Mitt prosjekt kan sies å være delt i to, hvorav den første er den forskningsmessige (empiriske)
delen av oppgaven og den andre er den teoretiske delen. Det første er at jeg ønsker å se og
forstå anoreksi gjennom den anorektiske levde kroppens erfaring ved å studere et visst antall
anorektikeres erfaring. Dette gjøres ved 2 egne intervju og 4 skriftlige kilder. Det andre er å se
og forstå anoreksi gjennom begrepet levd kropp og den teorien Merleau-Ponty knytter til dette
begrepet. Viktige problemstillinger er hvordan anorektikeren selv har erfart sin livssituasjon
og sykdom, forholdet mellom ordene og kroppslig tilstand og kommunikasjon med nære
mennesker i sitt miljø, sin livsverden. Jeg vil også undersøke om anorektikeres egne
metaforer kan være en vei inn for å forstå deres levde erfaringer og om Bruchs metafor ”spurv
i gullbur” fortsatt er gjenkjennelig.
Min undersøkelse tok sikte på å utforske hvordan organisasjonene jobber med kompetanseutvikling. Jeg har satt lærende organisasjoner som mål for dem og vurdert dem ut fra kriterier hentet fra teori. Studien har vært komparativ der tre organisasjoner har vært under lupen. Jeg ville se om organisasjonenes ulike mål og ulike innhold gav konsekvenser for hvordan de arbeidet med kompetanseutvikling, både i de store planlagte formene, men også spesielt i hverdagssituasjoner.
Kompetanseutvikling må forstås som todelt. På den ene siden handler det om å utvikle kompetansen til den enkelte medarbeider. På den andre siden handler det om å samle og dele kompetanse innad slik at flere nyter godt av den enkeltes kompetanseutvikling (dersom dette foregår adskilt). Det betyr at det på den andre siden må foregå en kompetanseutvikling som samlet sett kommer hele organisasjonen til gode.
Mitt viktigste funn er at hva god kompetanseutvikling er, avhenger av den enkelte organisasjons forutsetninger. Det er mennesker som skal utvikles, og det vil derfor både avhenge både av deres motivasjon og interesse for å delta i kompetanseutviklingstiltak, så vel som ledernes kompetanse til å finne måter å organisere utviklingsarbeidet på som både stimulerer og motiverer til kompetanseutvikling. Dette gjelder både for ekstern og intern kompetanseutvikling.
Resultatene fra undersøkelsen viser at kompetanseutviklingsarbeid må tilpasses den enkelte organisasjon, da blant annet organisasjonens rammer gir ulike forutsetninger for organiseringen. I tillegg påvirker organisasjonenes innhold og mål tilnærmingen til kompetanseutviklingsarbeidet.
Studien undersøker den kommunale barnevernsarbeideren i sin todelte rolle som kontrollør og hjelper. Undersøkelsen er basert på studier av saksbehandleren i en etablert tradisjonell praksis, og en praksis basert på deltakelse og innflytelse fra klienten. Studien er basert på barnevernsarbeidere i en videreutdanning der egen yrkesutøvelse står i fokus. Den moderne barnevernsarbeideren har krav på seg til å balansere begge rollene i en konfliktfylt og motsetningsfylt hverdag. Min undersøkelse tyder på at bevissthet rundt egen rolle som hjelper kan bidra til å bygge ned maktforholdet, og styrke klientens deltakelse og innflytelse i saksbehandlingen. Samtidig vil barnevernsarbeideren med sin faglige autoritet kunne forvalte barnets beste.
Hanssen, Levi Ottar(Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-May-2011)
[+]
[-]
Abstract:
Hovedproblemet i oppgaven er hvorfor uroen i skolen i forhold til uønsket atferds synes å øke samtidig med at stadig nye profesjoner gjør sitt inntog i skolen. Vi kan derfor spørre om det er en sammenheng mellom uønsket atferd og det økende antall ”eksperter” som foreldre, barn og lærere må forholde seg til i skolen. Har det noe å gjøre med at ekspertkunnskap, bygd på vitenskapelige modeller, ikke passer som redskap eller forklaringsmodell, for menneskelig samkvem? Er vi i ferd med å miste noe av den praktiske kunnskapen? For en stor del bygger oppgaven på erfaringer jeg har gjort som spesialpedagog gjennom mange år.
Denne masteroppgaven handler om hvordan ambulansepersonell uformelt lærer yrket i ambulansefellesskapet. Med denne oppgaven ønsker jeg å peke på og belyse den uformelle læringa i ambulansetjenesten i Troms og hvordan man kan bruke ulike teorier til å for et sterkere fokus på denne læringa som skjer i praksis.