Edelmetalldepotene i Nord-Norge. Komplekse identiteter i vikingtid og tidlig middelalder

Abstract

Edelmetalldepotene i Nord-Norge fra vikingtid og tidlig middelalder (eller sølvskattene, som de ofte kalles) blir her analysert utfra innhold, sammensetning og plassering i landskapet. Det konkluderes med at flere av de 28 nordnorske funnene som er inkludert i undersøkelsen bør dateres til tidlig middelalder fordi de inneholder østlige gjenstander som har fått en slik sen datering gjennom andre funn. Funnstedene vurderes og settes i sammenheng med fysiske og kognitive grenser i landskapet, eventuelt veifar. Nedleggelsene av sølv og gull i vikingtid og middelalder settes i sammenheng med en utbredt depotpraksis som kan være knyttet til en eldre gudinnekult. Variasjonene i depotene ses som uttrykk for en regional og lokal artikulering av denne praksisen i henhold til stedets øvrige kulturelle normer og tradisjoner.