Artikler, rapporter og annet (lærerutdanning og pedagogikk)

Food habits of school pupils in Tromsø, Norway, in the transition from 13 to 15 years of age

Øvrebø, Else Marie — Fri, 31 Dec 2010 23:00:00 GMT

Øvrebø, Else Marie
The aim of this study was to investigate the development of food habits in adolescents in Tromsø, whether pupil behaviour regarding food habits had changed in grade 10 compared to grade eight, and whether this was linked to pupils` Home Economics lessons in grade nine. A total of 606 adolescents (321 boys and 285 girls) were studied on two different occasions – 2002 and 2005, A food-frequency questionnaire comprising 16 different food and beverage groups was used. The questionnaire also enquired about food habits, the amounts consumed of some food items and the socioeconomic conditions of the participants and their families. The frequency of eating breakfast, lunch and dinner reduced from 8th to 10th grade. No significant differences were found between 8th and 10th graders in their frequency of consuming fruit and vegetables. Tenth graders ate chocolate and snacks more often than 8th graders. Girls reported eating fruit and vegetables more often than boys. This applies to both 8th and 10th graders. Far more pupils from both groups need to eat more fruit and vegetables every day. The conclusion of the study is that food habits change significantly from the 8th to the 10th grade. Further progress must be achieved in addressing the issue of translating the theory of nutritional education into practice. More studies and evidence are required to understand the potential of the Home Economics curricula to change the unhealthy eating trends seen in this and other studies.

Naturfag og matematikk i Office 2010 : Verktøy til beregning, skriving av formler og tegning av figurer

Haugland, Ole Anton — Fri, 13 Jan 2012 23:00:00 GMT

Haugland, Ole Anton
Bearbeiding av data fra praktiske forsøk og feltkurs har en sentral plass i naturfagundervisninga i lærerutdanninga. Regneark er her et naturlig hjelpemiddel; spesielt ved bearbeiding av store datamengder. I min undervisning på Naturfag for ungdomstrinnet ved Universitetet i Tromsø erfarer jeg at de fleste studentene trenger opplæring for å kunne bruke regneark på en hensiktsmessig måte. I undervisningstida er det begrenset hvor mye tid en kan avsette til dette. Dette kompendiet er derfor vesentlig ment til selvstudium og oppslag for studentene. Det er lagt vekt på å vise bruk av regneark i en naturfaglig sammenheng gjennom eksempler og oppgaver. Vi tar hele tida utgangspunkt i regnearkprogrammet Microsoft Excel 2010.
Dette er en oppdatert versjon av Hauglands kompendium fra 2007 som er tilgjengelig i Munin på http://hdl.handle.net/10037/2286

Barnehagen som flerspråklig arena

Sundelin, Marit — Fri, 31 Dec 2010 23:00:00 GMT

Sundelin, Marit; Høier, Jorun
I NRK-programmet Brennpunkt den 01.11.11 ble det satt fokus på kvalitet i barnehagen, uten at begrepet kvalitet ble nærmere definert. Vi ønsker å rette fokus på en av de utfordringene ansatte i barnehager står overfor, og som krever god kompetanse, tilstrekkelig personale og en tydelig ledelse for å få til en kvalitativ god barnehage.

Pre-school multilingualism : experiences from a national project in Norway

Sundelin, Marit — Fri, 31 Dec 2010 23:00:00 GMT

Sundelin, Marit
I will refer to a national project in Norway; initiated by NAFO, the National Center of Multicultural Education. In the period of 2007-2010 I was supervisor for 20 pre-schools in 5 different municipalities in the county of Troms, Norway. These pre-schools all had bilingual immigrant children, and were interested in learning more about both cultural diversity and multilingualism. This presentation will point out some of the development that took place in the staff of these pre-schools, and also focus on my work at the teacher education. How do my knowledge about pre-school and the theme multilingualism infect my teaching, and how can I prepare students working with bilingual children and improving their language skills? In this project, bilingual immigrant children are recognized as children with other first languages than Norwegian, Sami, Swedish, Danish or English. These children will learn Norwegian as their second language, and the pre-school teachers will play an important role in their language development. According to Kindergarten Act this group of children has the right to extra support, aiming to improve their Norwegian skills. The pre-school is required to encourage bilingual children’s use of their mother tongue, and simultaneously actively promote children’s development of Norwegian language skills (KD 2006). During this project period I mean to have seen a pattern and a development in the preschools work with bilingual children. This could help other preschools focusing on the same challenges. I will also focus on the role of the preschool teacher education preparing their students to their work with bilingual immigrant children.

Et barn av sin tid : Høgskolen i Tromsø 10 år

Brekke, Mary — Wed, 31 Dec 2003 23:00:00 GMT

Brekke, Mary
Høgskolen i Tromsø ønsker å markere at institusjonen fyller 10 år i 2004 ved å gi ut en jubileumsbok. Boka består av noe tekst og mye bilder. Bildene er hentet fra det store bildearkivet som Høgskolen i Tromsø etter hvert har bygd opp. Tekst og bilder viser på hver sin måte et tverrsnitt av de aktiviteter og begivenheter som har funnet sted ved Høgskolen i Tromsø i denne perioden.

Skoleverket og de tre stammers møte

Jensen, Eivind Bråstad — Fri, 31 Dec 2004 23:00:00 GMT

Jensen, Eivind Bråstad
Hensynet til den samiske befolkning var viktigste drivkraft bak norske myndigheters tidligste satsing på opplysningsarbeid i det nordlige Norge. Skoleverket skulle få en sentral rolle i vårt lands politikk overfor den samiske og etter hvert også den kvenske befolkning. Behovet for lærere til samene var den direkte foranledning til at landets første offentlige lærerutdanningsinstitusjon etter 1814 ble etablert i nord så tidlig som i 1826, først på Trondenes og fra 1948 i Tromsø. Et omstridt spørsmål var lenge om opplysnings- og misjonsarbeidet blant samene skulle skje på samisk eller norsk. Fra midten av 1800-tallet utmeislet myndighetene gradvis en minoritetspolitikk som hadde til erklært mål å fornorske samer og kvener. Hoveddelen av boka dreier seg om skoleverkets sentrale rolle i denne fornorskningspolitikken, en politikk som var toneangivende i en periode på ca. hundre år. Her drøftes motiver bak politikken og de mange tiltakene som ble iverksatt. Boka viser hvordan stigende fornorskningsiver avspeilte seg både i opptaksregler, friplassordning og i opplæringstilbudet i samisk og kvensk ved Tromsø Seminar. Det fant etter hvert sted ei stadig mer konsekvent prioritering av norske elever til Seminaret. Stigende skepsis til samisk og kvensk, i lærerutdanning, i lærebøker og som opplæringsspråk, kulminerte med at bruk av disse språkene nærmest var forbudt ved inngangen til det 20. århundre. I boka møter vi en del av de skolefolkene som sto i forreste rekke i dette fornorskningsarbeidet, som for eksempel skoledirektørene Killengreen og Thomassen og skolestyrerne Reiersen og Leigland. Vi blir også kjent med noen av de som opponerte mot denne kursen, som de samiske lærerne Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad, teologer som biskopene Skaar og Bøckmann, pastor Otterbech og professor Friis. Læstadianismens rolle blir også drøftet. Bokas siste del retter søkelyset mot et skoleverk på vei bort fra fornorskning og mot kulturell pluralisme, og her drøftes aktuelle utfordringer for skolen i møte med samiske, kvenske og flerkulturelle miljø.

Biomekanikk i teori og praksis : fra grunnleggende teori til bevegelsestudier ved hjelp avmoderne datateknologi

Haugland, Ole Anton — Tue, 30 Sep 2003 22:00:00 GMT

Haugland, Ole Anton; Mathisen, Gunnar

Digitale ferdigheter og dysfunksjoner i skolen : en pilotundersøkelse

Egeberg, Gunstein — Mon, 31 Dec 2007 23:00:00 GMT

Egeberg, Gunstein; Pettersen, Geir Olaf; Thorvaldsen, Steinar
Ved innføring av fem basisferdigheter i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) ble digital kompetanse innført som den femte basisferdigheten. Dette sidestiller bruk av digitale verktøy med lesing, skriving, muntlig aktivitet og regning. Forskningsarbeidet som ligger til grunn for denne boka har hatt som overordnet mål å finne indikasjoner på digitale dysfunksjoner. Gjennom arbeid med elever og IKT har forfatterne erfart at en del elever har vansker med digitale verktøy som ikke umiddeltbart lar seg forklare. Problemstillingene i denne undersøkelsen er generelt knyttet til begrepet digital kompetanse og digitale ferdigheter. Spesielt er det i denne sammenhengen vektlagt å finne indikatorer på digitale dysfunksjoner. Følgende forskningsspørsmål ble derfor formulert: 1. Hvordan kan vi beskrive ulike grader av digitale kompetanser og ferdigheter hos et utvalg av elever i grunnskolen? 2. Hvilke sammenhenger er det mellom ulike grader av digital kompetanse og kompetanser i de øvrige skolefag? 3. Hva forteller elever som selv oppfatter seg som lavkompetente om sin databruk? Implisitt i disse spørsmålene er det muligheter for at digitale funksjoner kan bestå av ulike ferdigheter som har lite med hverandre å gjøre. Hvis det er mulig å gradere digitale kompetanser og ferdigheter hos elever og definere digital kompetanse som et eget kompetanseområde, blir det følgelig interessant å undersøke nærmere elever som har lav digital kompetanse. Det har ikke vært mulig å finne tidligere forskning på spesifikke lærevansker knyttet til teknologi. Den teoretiske tilnærmingen i dette pilotprosjektet er derfor gjort gjennom teori om digital kompetanse og digital literacy. Det er også brukt teorier om problemløsning og strukturerte problemer som et grunnlag i forståelsen av elevers bruk av datamaskiner. Til slutt vises det til teori om lærevansker med spesielt blikk på dysleksi. Det argumenteres for at problemstillingen vil bli best besvart gjennom en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder. Hele undersøkelsen bygger på en kartlegging av elevenes ferdigheter og holdninger til IKT. Kartleggingen bygger på en spørreundersøkelse. Dataene fra denne ble videre analysert gjennom flere statistiske tilnærminger for å kunne utlede et mål for digital kompetanse. Det ble foretatt et utvalg fra gruppen med lave ferdigheter og gode holdninger til IKT. For å kvalitetssikre svarene fra kartleggingen ble det gjennomført en praktisk ferdighetstest av denne gruppen. Resultatene fra denne testen viste at det er grunnlag for en videre analyse av intervjuene. Undersøkelsen gir, gjennom bruk av faktoranalyse, et grunnlag for å si at digital kompetanse kan deles inn i 3 faktorer som er innbyrdes uavhengige. Disse faktorene er: 1. Sosial/internett 2. Mestring (computer-efficacy) 3. Språk/verktøy Korrelasjonsanalysene i undersøkelsen viser at det er lite samsvar mellom skoleprestasjonene til elevene og egenrapportert digital kompetanse fra kartleggingen. Dette styrker antagelsen om at digital kompetanse kan være et eget kompetanseområde. Etter en vurdering av resultatene fra samtlige tester og intervjuer, er det tre elever som skiller seg ut, med mulige digitale dysfunksjoner. På bakgrunn av erfaringene som er gjort underveis i prosjektet gis det avslutningsvis noen didaktiske og forskningsmessige refleksjoner.

Anmeldelse av boken ”Ung i Norge. Skole, fritid og ungdomskultur” av Åse Strandbu og Tormod Øia (red.)

Bæck, Unn-Doris Karlsen — Mon, 31 Dec 2007 23:00:00 GMT

Bæck, Unn-Doris Karlsen

Emosjoner i forskning og læring

Rachel, Jakhelln — Wed, 31 Dec 2008 23:00:00 GMT

Rachel, Jakhelln; Leming, Tove; Tiller, Tom
Hvorfor diskuterer vi så sjelden hvordan emosjoner påvirker forskning og læring? Er emosjonelle utfordringer noe vi som forskere helst ikke snakker om? Har vi for lite kunnskap om temaet? Er dette et forsømt forskningsfelt? I denne boka belyses denne tematikken fra mange ulike perspektiver. Boka er skrevet av og for forskere og profesjonsutdannere innenfor skole, helse og næringsliv. Artiklene tematiserer emosjonenes rolle i møtet mellom forsker og felt, i læringsprosesser og i organisasjonsutvikling. Særlig påpekes betydningen av et økt emosjonsfokus i praksisnær forskning.