<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss xmlns:rdf="http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#" xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:taxo="http://purl.org/rss/1.0/modules/taxonomy/" version="2.0">
  <channel>
    <title>Munin community: Institutt for arkeologi og sosialantropologi</title>
    <link>http://hdl.handle.net/10037/48</link>
    <description />
    <textInput>
      <title>The community's search engine</title>
      <description>Search the Channel</description>
      <name>s</name>
      <link>http://www.ub.uit.no/munin/simple-search</link>
    </textInput>
    <item>
      <title>Undersøkelsene på Melkøya : Melkøyaprosjektet - kulturhistoriske registreringer og utgravninger 2001 og 2002</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/2437</link>
      <description>title: Undersøkelsene på Melkøya : Melkøyaprosjektet - kulturhistoriske registreringer og utgravninger 2001 og 2002 authors: Hesjedal, Anders; Ramstad, Morten; Niemi, Anja Roth
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Wed, 29 Oct 2008 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Den sjøsamiske bosetting i Kvænangen fra seinmiddelalder til ny tid : en arkeologisk studie i kontraster</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/2356</link>
      <description>title: Den sjøsamiske bosetting i Kvænangen fra seinmiddelalder til ny tid : en arkeologisk studie i kontraster authors: Grydeland, Sven Erik
&lt;br&gt;description: Dette er en hovedfagsoppgave
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Wed, 29 May 1996 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Justice is in the eyes of the beholders : restorative and retributive justice in Northern Uganda</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/2353</link>
      <description>title: Justice is in the eyes of the beholders : restorative and retributive justice in Northern Uganda authors: Turyagenda, Mabel Sheila
&lt;br&gt;abstract: The aim of this report was to explore traditional justice and the effects of the International Criminal Court (ICC) intervention as tools for transitional justice in Northern Uganda. Fieldwork was carried out in Gulu district, involving various stakeholders in the peace process and the grassroots.&#xD;
The study found that traditional justice, albeit with a few variations to institutionalize it, it is an important method of reconciliation for Northern Uganda due to three factors; the faith the people have in it, scale of the war and because those involved in the war, who found each other on opposite sides, were neighbors, friends and family. The Acholi are so willing to forgive one another and emphasized that they want peace more than justice at the moment.&#xD;
The study also found that ICC intervention came in at an inopportune time of the peace process as Amnesty was working and the peace talks were progressing positively. However, it would be a welcome option, amongst Northern Ugandans on condition that the ICC carries out its prosecutions within Uganda or be present as neutral observers to ensure fair trials within domestic courts for all parties to the war.&#xD;
The study recommends the application of legal pluralism as the international, national and traditional/local systems can each play a major role in Uganda’s transitional justice process.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>“Making space for peace” : human rights defenders and international accompaniment&#xD;
- case study: the work of Peace Brigades International in Colombia</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/2352</link>
      <description>title: “Making space for peace” : human rights defenders and international accompaniment&#xD;
- case study: the work of Peace Brigades International in Colombia authors: Trolie, Ronja Normann Annexstad
&lt;br&gt;abstract: Human rights have long secured their place on the international agenda and most actors,&#xD;
states, non-governmental organisations or even multinational companies can no longer&#xD;
afford to ignore the demands put forward by international human rights mechanisms. In&#xD;
spite of the efforts to promote and implement human rights on a global scale, defending human rights on a local scale has remained at a high risk level in many countries. Colombia is considered to be one of the most dangerous countries in the world for human rights defenders (HRDs) and they are constantly subject to threats of political violence because of the nature of the work that they do. Peace Brigades International is an international nongovernmental organisation that offers international accompaniment to HRDs. International accompaniment serves two main purposes; to protect the working space of the HRDs so that they are able to carry out their work of defending human rights - and more importantly - to protect the lives of the HRDs. To date, PBI has been successful in protecting the lives of all HRDs the organisation has accompanied. This research aims to identify the mechanisms by which PBI protects the lives of the PBI field volunteers and the HRDs accompanied by them, and how these mechanisms work. The result show that the reason behind the organisation’s effective protection is a range of mechanisms which include the&#xD;
physical accompaniment itself, the national support network, the international support&#xD;
network, deterrence, face to face contact with the armed actors and PBI risk analysis.&#xD;
Additionally, even though the state is responsible for some of the human rights violations, it still offers some kind of protection to PBI. This is due to the naming and shaming mechanism used by PBI to pressure the state into adhering to their human rights obligations, something which seems to be linked to the state’s dependency on maintaining a human rights façade to obtain important trade advantages and receive military aid from the US.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Tue, 09 Jun 2009 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Islamophobia in India : a case study of Gujarat 2002</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/2351</link>
      <description>title: Islamophobia in India : a case study of Gujarat 2002 authors: Singh, Kandala
&lt;br&gt;abstract: Inter ethnic and inter religious conflict all over the world is enmeshed in identity discourses about ‘the self’ and ‘the other’. This study attempts to understand the role of public discourse and its language of signs, symbols and narratives in shaping perceptions about ‘the other’ during situations of inter ethnic violence. It focuses on the communication dynamics within the Hindu community during a case of targeted anti Muslim violence in Gujarat, India 2002 to understand the role of dehumanization and prejudice in causing and legitimising such violence. It argues that identity discourses such as the Hindu Right discourse in India contributes to dehumanizing religious minorities, especially Muslims. The process of dehumanization works at multiple levels in society and contributes to human rights violations.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Tue, 26 May 2009 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Female genital mutilation : a case of the Sabiny in Kapchorwa district, Uganda</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/2340</link>
      <description>title: Female genital mutilation : a case of the Sabiny in Kapchorwa district, Uganda authors: Namulondo, Joan Isabella
&lt;br&gt;abstract: Female Genital Mutilation/cutting/circumcision (FGM/C) are terms used to incorporate a wide range of traditional practices that involve the partial or total removal of the external female genitalia basically for traditional and cultural reasons in mostly African societies. This study addresses the perceptions of this practice and looks at different efforts by the Community Based Organisations and Government to eliminate this tradtional practice among the Sabiny people of Kapchorwa District in the Republic of Uganda.&#xD;
&#xD;
This study was conducted in Kapchorwa among selected Sabiny people and organisations working to eliminate the practice. In executing this study, both qualitative and quantitaive methods were used. Qualitative methods used included individual interviews; key informant interviews; telephone interviews and focus group discussions. Secondary data was also used in this study.&#xD;
&#xD;
The findings revealed that there are divided opinions about female genital cutting among the Sabiny. There are those who are in favour of the practice, while others are against the practice. The assumed consequences of performing the practice or not performing it play a big role on the different perceptions held by the people. A big segment of the local community, together with the Uganda Government is involved in efforts to bring about change in the community by eliminating the tradition.&#xD;
&#xD;
This thesis indicates that perceptions held by those who are in favour of the practice are based on a number of motivating factors, tradition topping the list. There are various efforts that are being employed by the local community as well as Government to eliminate the traditon in Kapchorwa. As a result of these efforts, ther has been a change in the community; however this does not yet mean that the tradition has been eliminated.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Fri, 29 May 2009 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Assessing the impact of forced displacement on communities in small island states : the case of the Chagossian tragedy</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/2339</link>
      <description>title: Assessing the impact of forced displacement on communities in small island states : the case of the Chagossian tragedy authors: Moumou, Martial Joachim
&lt;br&gt;abstract: The dissertation is centred on a case study of a small community, called the Chagossians who were former inhabitants of the Chagos Archipelago. They were forcibly displaced and relocated on the Islands of Seychelles and Mauritius between 1965 and 1973 by the UK and US governments to make way for the construction of a US military base. Numerous research conducted on the case has tended to focus mainly on the impoverishment risks that the islanders have been exposed to as a consequence of this phenomenon. Though my study will also examine the impoverishment effects of 'military base-induced' displacement, it will attempt to push knowledge a step further in the field by exploring the human rights implication of this phenomenon for the Chagossian people. Furthermore it will attempt to show how power politics has and continue to undemine Chogossians' efforts to reclaim their rights&#xD;
&#xD;
The study adopted a qualitative methodology and data was colleted by means of interviews, the internet, other forms of printed materials and documentary films. The dissertation concludes that 'military base-induced' displacement have exposed the Chagossians to numerous impoverishments risks. Interestingly, it also revealed that the risks correspond sharply to those that victims of other forms of displacement are exposed to. It also reveals that the politicised nature of the case has been and still is largely responsible for the on-going impoverishment and human rights violation of the Chagossian people.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Wed, 27 May 2009 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Å bevege seg med tiden : en studie av polygynier i Gambia</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/2338</link>
      <description>title: Å bevege seg med tiden : en studie av polygynier i Gambia authors: Kiil, Mona Anita
&lt;br&gt;abstract: Med utgangspunkt i sosialt liv, hovedsaklig, i en urban kontekst, ønsker jeg gjennom denne oppgaven å utfordre forestillinger om polygyni som representativt for det tradisjonelle landsbylivet i Gambia- eller som en slags arkaisk sosial institusjon. Polygyni i Gambia er et omfattende felt, og formålet med prosjektet har derfor vært å identifisere og diskutere noen trekk ved det som pekte seg ut som det mest sentrale ved denne ekteskapspraksisen. På den ene siden hvordan polygyni ser ut for å være inkorporert i det gambiske samfunnet, og på den annen side hvordan aktørene i stadig større grad ser ut for å ha et bevisst og refleksivt forhold til praksisen; og videre - hvordan denne rekontekstualiseres, transformeres og rekodifiseres. Hva som karakteriserer de forhold som reproduserer polygyni som ekteskapsform, og hvilke faktorer som gjør polygyni til en ”moderne” ekteskapsform i Gambia diskuteres opp i mot ulike modernitetsteorier. Det er i hovedsak sondringen mellom det såkalte tradisjonelle- homogenitet og bevaring- og det moderne -mangfold og endring-, og hvordan folk i Gambia forholder seg til de kulturelle verdiene som springer ut fra brytningen mellom disse som er sentralt i denne oppgaven.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Thu, 04 Jun 2009 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Asbestkeramikk fra Slettnes, Finnmark : &#xD;
typologi, teknologi og bruk</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1929</link>
      <description>title: Asbestkeramikk fra Slettnes, Finnmark : &#xD;
typologi, teknologi og bruk authors: Oppvang, Janne
&lt;br&gt;abstract: Oppgaven tar for seg asbestkeramikk fra en enkelt lokalitet på Slettnes i Finnmark. Hoveddelen er en visuell analyse av keramikken, som belyser variasjoner og sammenhenger i materialet. Denne analysen brukes så for å kartlegge mønster i teknologi, praksis og romlig spredning, for dermed å se hvilke rolle keramikken har i en lokal kontekst. Dette sees i lys av teknologisk stil og chaîne opératoire og det legges frem forslag om hvordan keramikken er produsert, brukt og deponert, og hvilke teknologiske variasjoner og valg som kan ha inngått i disse prosessene.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Sun, 17 May 2009 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Kirke og lokalitet : en studie på kirkenes forhold til det arkeologiske og topografiske landskapet i Trondenes prestegjeld i middelalderen</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1928</link>
      <description>title: Kirke og lokalitet : en studie på kirkenes forhold til det arkeologiske og topografiske landskapet i Trondenes prestegjeld i middelalderen authors: Larsen, Marius Opdahl
&lt;br&gt;abstract: Formålet med denne avhandlingen er å se på hva arkeologien kan fortelle om bakgrunnen til kirkene som i middelalderen inngikk i Trondenes prestegjeld. Avhandlingen omhandler tretten kirkesteder som er nevnt i det etterreformatoriske skriftet Trondjems reformats, og syv kirkesteder som inngår i den middelalderske jordegodsoversikten Trondenes jordebøker. Seks av kirkestedene i Trondenes jordbøker er også med i Trondhjems reformats. Metodisk har det blitt lagt vekt på kirkenes plassering i forhold til det topografiske og arkeologiske landskapet på de ulike kirkestedene. Avhandlingen har ikke tilnærmet seg materialet med utgangspunkt i en bestemt teoretisk tilnærming, men er et forsøk på å analyser det kontekstuelle forholdet mellom kirke, landskap og det arkeologiske materialet i sin helhet. Dette forholdet har videre blitt forsøkt diskutert ut fra målsettingen om å se på bakgrunnen til kirkene.&#xD;
     Avhandlingen konkluderer med at også i forhold til kirkene og deres plassering i land-skapet deler de seg inn i to grupper; Kirkene som inngår i Trondenes jordebøker ligger fremtredende plassert på gårder tilknyttet en norrøn elite. Kirkene som utelukkende blir nevnt i Trondhjems reformats, er hovedsakelig plassert i fiskevær, og mangler den framtredende plassering som en ser for de andre kirkene. Bakgrunnen til disse kirkene er mer uklar, men ser ut til å være klart yngre enn kirkene i Trondenes jordebøker.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Frivillighet og fellesskap : en studie av samværsformer blant ungdom i en frivillig organisasjon i Russland</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1917</link>
      <description>title: Frivillighet og fellesskap : en studie av samværsformer blant ungdom i en frivillig organisasjon i Russland authors: Kildal, Annette
&lt;br&gt;abstract: Sammendrag                                                                                                     Oppgaven handler om frivillighet blant ungdom i en russisk ungdomsorganisasjon. Jeg tar utgangspunkt i at frivillighet og frivillig organisering ikke kan anses som universelle begreper som forklarer seg selv, men må ses i forhold til konteksten de inngår i. Ut fra dette har jeg studert hvordan frivillige forstår, gir mening til og praktiserer frivillighet i en ungdomsgruppe i en formell organisasjon i Murmansk.&#xD;
Vi skal se at ungdommene er en del av et samfunn der frivillighet har liten grad av legitimitet, og at dette får innvirkning på hvordan de gir mening til frivillighet og avgrenser ungdomsgruppa som et fellesskap. Frivillighet blir et symbolsk uttrykk for både det formelle formålsrettede arbeidet i ungdomsgruppa, og for et fristed for ungdommene, der de inngår i et varmt fellesskap. Vi skal se hvordan frivillighetens formelle og uformelle side kommer til uttrykk og forhandles om i samhandling innad i ungdomsgruppa. &#xD;
Organisering innebærer som vi skal se styring, som står i et motsetningsforhold til frivillighet som symbolsk uttrykk for fristed. Oppgaven belyser hvordan dette gjør ledelse i ungdomsgruppa til en utfordring, og hvordan dette kan håndteres gjennom subtil ledelse.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Sun, 17 May 2009 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Frihet fra valg? : et studie av forbudte symboler i det offentlige rom i Istanbul, Tyrkia</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1913</link>
      <description>title: Frihet fra valg? : et studie av forbudte symboler i det offentlige rom i Istanbul, Tyrkia authors: Abelsen, Silje Skårer
&lt;br&gt;abstract: Oppgaven retter søkelyset mot forbud mot religiøse symboler i det offentlige rom og hvilke konsekvenser et forbud kan ha for aktørene. Mitt hovedfokus ligger på å studere hvordan det muslimske hodekledet kan brukes for å kommunisere tilhørighet og hvilke konnotasjoner knyttes til symbolet blant ulike aktører fra ulike samfunnslag i Istanbul, Tyrkia.    &#xD;
I Tyrkia har religiøse symboler som kors, kalotter og hijaber vært forbudt i det offentlige rom siden 1997. Med offentlige rom menes utdannelsesinstitusjoner, arbeidsplasser tilknyttet offentlige og statlige kontorer. 60 % av voksne kvinner benytter seg av tildekking av håret i Tyrkia og et slikt forbud får betydningsfulle konsekvenser for enkeltindivider og deres familier. &#xD;
Som et resultat av forbudet nektes en rekke kvinner adgang til universitetsutdannelse grunnet deres bruk av religiøse symboler. Jeg utforsker dilemmaet som oppstår når muslimske kvinner må velge mellom utdannelse eller hijab og hvilke prosesser som ligger bak deres valg. Forbudets konsekvenser for den sosiale organisering er essensielt og jeg har sett nærmere på hvordan kvinnenes tildekking ble en den viktigste identitetsmarkøren for mine informanter. Religiøse preferanser ble derfor et viktig grunnlag for kategorisering og stigmatisering av tildekkede kvinner.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Thu, 14 May 2009 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>"It feels like a healing process..." : the maintenance of traditional values among the Mohawk of Akwesasne</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1787</link>
      <description>title: "It feels like a healing process..." : the maintenance of traditional values among the Mohawk of Akwesasne authors: Holm, Elisabeth
&lt;br&gt;abstract: This thesis contains case studies from two Mohawk communities in present-day United States and Canada; specifically a language immersion school at the Akwesanse reservation, and an off-reservation settlement in the Mohawk Valley, which both focus on the preservation of language and culture for the future generations. &#xD;
Based on these studies and their political and historical contexts, I have looked at  the traditionalist way of life as a part of long-term strategies for cultural preservation, and connected this to concepts of ‘healing’ and ‘decolonization’. ‘Healing’ is a concept with long and deep roots in Native American cultures, and thus makes a good metaphor for the work that is done to preserve and revitalize culture and language in a ‘post-colonial’ context. &#xD;
I further challenge theories that see traditions as political constructions and inventions, and argue that to acknowledge the importance of tradition in peoples lives, one should not see it as opposed to ‘modernity’, and as an idea of the past; but rather as modern expressions of a contemporary connection with the past while looking towards the future. Tradition is not just political constructions and strategies to reach a goal, but in some contexts and for some people a goal in itself.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Wed, 29 Oct 2008 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Strategisk villreinfangst i Troms : en analyse av fangstgropanlegg og deres beliggenhet, oppbygging og bruk.</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1760</link>
      <description>title: Strategisk villreinfangst i Troms : en analyse av fangstgropanlegg og deres beliggenhet, oppbygging og bruk. authors: Klaussen, Monica
&lt;br&gt;abstract: Denne avhandlingen retter søkelyset mot de nord-fennoskandiske fangstgropanleggene for villrein, med særlig henblikk på systemene beliggende i Troms fylke og tilgrensende områder i Sverige og Finland. Hovedmålsetningen er å belyse fangstgropanleggenes rolle innen villreinfangsten gjennom analyse av deres utbredelse, geografiske og topografiske beliggenhet, samt aspekter ved deres innbyrdes oppbygging og struktur. På bakgrunn av denne analysen følger betraktninger om hva resultatene kan fortelle om fangstgropanleggenes bruk og fangstmessige strategi, samt økonomiske og sosiale betydning i deres brukstider. &#xD;
Studien viser at fangstgropanleggene i undersøkelsesområdet både finnes på innlandet og kysten, og at deres beliggenhet i forhold til reinens kjente vår- og høsttrekk antyder at gropfangsten kan ha foregått til ulike årstider. En stor del av anleggene er plassert i dal- eller fjordstrøk, men de største anleggene er å finne i passene og andre steder hvor reinens trekkveier krysser hverandre. Et gjennomgående trekk ved gropfangsten i Troms og tilgrensende områder er at nesten alle anleggene befinner seg i nærheten av vannstengsler som elver, innsjøer, myrområder og sjøfjorder. Vannets viktighet for gropfangsten er derfor tydelig, og impliserer dessuten at deler av fangsten kan ha foregått i vann ved hjelp av båt. Studie av utvalgte fangstgropanlegg beliggende i passene viser at de utviser stor konformitet hva terrengmessig beliggenhet og utforming angår. Ulikheter i deres oppbygging tyder imidlertid på at de har gjennomgått ulike konstruksjonsforløp, og dermed kan ha tilhørt ulike fangstmessig og økonomiske strategier.  &#xD;
Fangstgropanlegg for villrein har ofte blitt assosiert med massefangst og stort økonomisk utbytte. Analysen viser at fangsten i Troms, med enkelte unntak, har vært av moderat størrelse, og at lite tyder på en slik økonomisk strategi har vært enerådende. I stedet argumenteres det for at gropfangsten også har representert en mer husholdningsbasert fangst med tanke på et visst overskudd i form av kjøtt, pels og andre ressurser. Anleggenes stedfasthet og synlighet i terrenget kan også ha fungert som indikatorer på jakt- og fangstgruppers bruksrett i gitte områder, hvilket betyr at fangstgropanleggenes rolle i deres samtid strekker seg utover deres egenskaper som fangstmetode.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Wed, 29 Oct 2008 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Byggeskikken i middelalderens Nord-Norge : fra bruk av torv, jord, og stein som byggematerialer til trehuset</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1749</link>
      <description>title: Byggeskikken i middelalderens Nord-Norge : fra bruk av torv, jord, og stein som byggematerialer til trehuset authors: Mikalsen, Rudi Johan Angell
&lt;br&gt;abstract: Byggeskikken i Nord-Norge i middelalderen var dominert fram til 1500- og 1600-tallet av jord, torv og stein som byggematerialer. Jeg argumenterer for at trehuset har vært i bruk i Nord-Norge alt i tidlig- og høymiddelalder, men i en begrenset grad. Diskuterer også om de stratigrafiske lagenes tykkelse kan si noe om hvilke byggematerialer som er brukt.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Thu, 29 May 2008 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Europeisk importkeramikk i nordnorsk kontekst : keramikkens bruk og betydning innenfor det nordnorske samfunnet i perioden 1400-1800 e. kr.</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1746</link>
      <description>title: Europeisk importkeramikk i nordnorsk kontekst : keramikkens bruk og betydning innenfor det nordnorske samfunnet i perioden 1400-1800 e. kr. authors: Karoliussen, Yassin Nyang
&lt;br&gt;abstract: I overgangen fra middelalder til tidlig moderne tid viser det seg at importkeramikk blir mer og mer vanlig på nordnorske gårder. Dette skiller seg fra høymiddelalderen da keramikk hovedsakelig ble brukt på Trondenes prestegård og handelsstedet Vågan. Importkeramikken kom fra byene og er følgelig urbane kulturelementer som ble satt inn i en nordnorsk kontekst. Et viktig tema for oppgaven er hvorfor keramikken ble tatt opp i nordnorsk kultur, og hva bruken av den kan fortelle om det nordnorske samfunnet. Oppgaven tar utgangspunkt i keramikkmaterialet fra gårdshaugene på Tjøtta, Vågan, Trondenes og Mjelvik kirkevær som ka knyttes til perioden 1400-1800 e. kr. Den utbredte bruken av slik keramikk skjer samtidig med at kontaktflaten mellom innbyggerne i landsdelen og representanter fra urbane miljøer, og overklassekultur, ble større i løpet av perioden. Keramikken det er snakk om hadde tilknytning til tilberedning, servering og inntak av mat og drikke. Innføringen av denne keramikken i det nordnorske samfunnet kan derfor også ha ført til endret bordskikk blant den nordnorske befolkningen.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Sun, 09 Nov 2008 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Balansekunst : en studie av tverrfaglig kommunikasjon og kompetansebytte blant ansatte i en barne- og ungdomspsykiatrisk døgnavdeling</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1745</link>
      <description>title: Balansekunst : en studie av tverrfaglig kommunikasjon og kompetansebytte blant ansatte i en barne- og ungdomspsykiatrisk døgnavdeling authors: Folkvord, Gitte Aaseby Bergersen
&lt;br&gt;abstract: Dette er en studie av tverrfaglig kommunikasjon og kompetansebytte blant ansatte i en barne- og ungdomspsykiatrisk døgnavdeling. Utgangspunktet er det tverrfaglige samarbeidet med vekt på kompetansebytte og hvordan de ansatte nyttiggjør seg kompetansen som er tilgjengelig i avdelingen.&#xD;
Og jobbe tverrfaglig er en balansekunst og viser til hvordan profesjonene balanserer på kanten mellom egen profesjonskunnskap og det tverrfaglige samarbeidet. Det var viktig for de ansatte å kunne dele av egen kompetanse for å fremme tverrfaglig samarbeid, og det å holde litt igjen for å verne om egen fagidentitet. &#xD;
Profesjonene ved avdelingen hadde ulik erfaring og bakgrunnskunnskap i tilnærmingene og utfordringene de møtte i den daglige driften i avdelingen. Fokuset lå på kompetansebytte som knytter seg opp mot kunnskap, kommunikasjon og språk. Kommunikativ kompetanse forutsetter utvikling over tid og er en viktig for at et tverrfaglig samarbeid skal fungere. Konflikter kan oppstå i kjølvannet av et slikt samarbeid hvis ikke alle finner sin plass i systemet og både er villig til å gi og ta i samhandlingssituasjoner.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Wed, 14 May 2008 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Når eritreisk tradisjon møter svensk modernitet : en studie av eritreisk ungdomsliv i Stockholm</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1743</link>
      <description>title: Når eritreisk tradisjon møter svensk modernitet : en studie av eritreisk ungdomsliv i Stockholm authors: Biniam, Yonas
&lt;br&gt;abstract: Gjøre feltarbeid på eritreisk ungdom innenfor to ulike arenaer der synet på det eritreiske er forskjellig, og dermed vise hvordan eritreisk identitet kan forstås ulikt.&#xD;
&#xD;
Ta utgangspunkt i eritreiske ungdommers syn på det eritreiske, for å se hvordan og når de velger å vise til sin eritreiske identitet, eller velger å ikke vise til sin eritreiske identitet når de samhandler med andre eritreiske ungdommer i hverdagen. Slik at de selv kan være med på å bestemme når de ønsker å være eritreisk. &#xD;
&#xD;
Se hvordan eritreiske ungdommers søken på anerkjennelse – i både den svenske og eritreiske kulturelle leir – setter rammer på hvordan de oppfører seg i ungdomstiden. Det er verdt å rette oppmerksomhet mot minoriteters ungdomstid, for her er de frisinnet nok til å eksperimentere med ulike ting som er tilgjenglig for en i samfunnet, og det er erfaringene herifra som tilslutt vil danne deres verdensbilde og verdi. &#xD;
&#xD;
Introdusere eksisterende og fremtidlige minoritetsforskere for et nytt perspektiv, der man heller tar sikte på å forklare minoriteters ungdomstid som en prosess mot en ny hybrididentitet, fremfor å representere minoritetsungdommens identitet og syn på verdi.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Fri, 31 Oct 2008 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Fosfatanalyse som innfallsvinkel til forsking på tidlig jordbruk i Nord-Norge : et case study fra eldre til yngre jernalder på Skålbunes, Bodø kommune, Nordland</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1742</link>
      <description>title: Fosfatanalyse som innfallsvinkel til forsking på tidlig jordbruk i Nord-Norge : et case study fra eldre til yngre jernalder på Skålbunes, Bodø kommune, Nordland authors: Arntzen, Johan Eilertsen
&lt;br&gt;abstract: Formålet med denne avhandlingen har vært todelt. For det første har det vært min hensikt å drøfte hvordan fosfatanalysen som metode har vært anvendt i norsk arkeologi. Dette har blitt problematisert gjennom å se på fosfatanalysens generelle forutsetninger som metode. Ved å presentere et utvalg norske applikasjoner av fosfatanalysen, spesielt innenfor forvaltningsarkeologien, har jeg fremhevet og kritisert en tendens til at metoden verken blir diskutert i stor nok grad, eller utnyttet på best mulig vis. Den andre problemstillingen jeg har forsøkt å belyse, har dreid seg rundt fosfatanalysens potensielle nytte innenfor forskning på tidlig jordbruk i Nord-Norge. Det argumenteres for at et større fokus på ulike typer jordbruk, fremfor et fokus på tidfesting av jordbruksoppkomsten, vil kunne være interessant. Tilnærmingen til dette har vært en eksperimentell fosfatanalyse ved Skålbunes i Nordland, der man ut ifra konvensjonelle arkeologiske kilder ikke har kunnet tilnærme seg jordbruksspørsmål i nevneverdig grad. Jordforholdene ved lokaliteten begrenset en enhetlig tolkning av fosfatanalysen, men et jordlag tolket som dyrkningsspor viste interessante variasjoner. Det presenteres en hypotese om at jordbruket på lokaliteten i eldre jernalder, har hatt en svedjebruklignende karakter.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Thu, 15 May 2008 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>The Rock Paintings of Williston : an interpretative study of rock art, rituals and the landscape in which they are created</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1606</link>
      <description>title: The Rock Paintings of Williston : an interpretative study of rock art, rituals and the landscape in which they are created authors: Hykkerud, Martin Kristoffer
&lt;br&gt;abstract: The Williston district in Northern Cape, offers an exciting and new contribution to the rich world of rock art in South Africa. The paintings found here are solely geometric finger paintings, with a variety of different images and motifs. There are possible connections between these paintings and the initiation ceremonies of the Khoekhoen, once pejoratively known as the Hottentots. The main motif and link between the rock art and these rituals, is the so-called ‘apron motif’. &#xD;
&#xD;
These images show a resemblance to Khoekhoe and Bantu women’s ceremonial aprons, aprons that are known from ethnographic sources to have been worn both in daily life, and during different rituals, especially those connected to initiation into different social places and states. We know that during girls initiations, the girl was considered to be holding an extremely potent, powerful and potentially dangerous force. Because of this force, the girl was to be introduced to the so-called ‘Watersnake’, to ensure the creatures goodwill, and in a special ceremony this introduction was made. In this ritual the girl was, among other things, painted in geometric symbols. &#xD;
&#xD;
From the rock art data gathered during my fieldwork in the Karoo, the dry area in the interior South Africa in which the Williston district is located, several patterns can be drawn out. First of all, the landscape features are almost identical in all the sites. There seems be a prerequisite of closeness to water for these paintings to have been made, as almost all are made in very short distance from rivers and waterholes. As the Karoo is a very dry place, the presence of water is a vital and special element of the landscape, and our understanding of it. The sites have a very varied number of images in them, ranging from just one to over two hundred separate images. The images are varying in quality, from figures faded almost entirely, to figures that looks almost completely new. The enormous amount of imagery and the varying quality of the paintings, points to some sites as being used for a long time. &#xD;
&#xD;
In combination with what we know from ethnographic sources, exploring the rock art sites offers a good start into unmasking the secrets of the geometric rock art. With a theoretical background based on space/place theory, the paintings can be seen as a performance more than a product. Used in combination with theory surrounding rites of passage, we can utilize the notion of these sites as arenas for ritual practice as an interpretation. This is based on their landscape characteristics and the nature of the rituals conducted in relation to these characteristics. It is my belief that research conducted into the widely shared beliefs concerning the Watersnake and its connection to girls initiation ceremonies, will further enhance our understanding of these images.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Mon, 12 Jun 2006 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Unfolding the kilt : en studie av skotsk identitet og kommersialisering av symboler for gruppetilhørighet</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1469</link>
      <description>title: Unfolding the kilt : en studie av skotsk identitet og kommersialisering av symboler for gruppetilhørighet authors: Skåden, Emma-Margret
&lt;br&gt;abstract: Denne oppgavens overordnede tema omhandler symboler for gruppetilhørighet som&#xD;
utsettes for kommersialisering. Med hovedfokus på kilten og tartanmønsteret ser jeg på om meningen bak symbolene endres, hovedsakelig for ”eierne” av symbolene. Jeg&#xD;
diskuterer virkningen av turisme og kommersialiseringen i et skotsk perspektiv og hvordan kommersialiserte symboler oppfattes med hensyn til autentisitet. Hva som blir ansett som autentiske eller uautentiske symboler og hvem som har&#xD;
myndighet/autoritet til å bestemme dette er også et tema for oppgaven min. I den&#xD;
anledning har en av mine ambisjoner vært å belyse hvordan en modernisering av&#xD;
kilten har vært med på å ”tvinge” folk til å endre sin verdidifferensiering av kilten i en kommersiell sfære og en moralsk identitetssfære. Dette har jeg gjort ved å følge kilten som et fenomen i de forskjellige kontekster den brukes i, deriblant Highland Games.&#xD;
Jeg vil i presentasjonen av de forskjellige kontekster der kilten brukes vise hvilken&#xD;
betydning en kommersiell vare har i slike kontekster. Jeg vil vise hvordan en slik&#xD;
kommersiell vare kan flyte fritt i en sfære, mens den i en annen mer eller mindre ikke er tilstede. Oppgavens kontekstuelle analyse tar opp hvordan Skottlands historie med en motstandskamp mot England har vært med på å gjøre kilten og tartanmønsteret til&#xD;
et motstandssymbol ovenfor England og slik gjort England til den signifikante og&#xD;
periferiske ”Andre”. I tillegg er jeg opptatt av hvordan ideen om kilten er viktigere enn detaljene rundt bruken av kilten og hvordan individuell og kollektiv identitet vises ved bruk av kilten i forskjellige kontekster. Avslutningsvis i denne oppgaven foretar jeg en komparasjon til samiske symboler og den økende kommersialiseringen av dem. Jeg vil slik vise at modernisering av symboler for gruppetilhørighet, som kilten, blir ”godtatt” hvis det er skottene selv som står for moderniseringen og ikke&#xD;
utenforstående.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Wed, 14 May 2008 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>‘Some Others are more Other than Others’&#xD;
&#xD;
: a comparison of the social dynamics in two French course groups at a sociocultural activity centre for immigrant women in Brussels</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1467</link>
      <description>title: ‘Some Others are more Other than Others’&#xD;
&#xD;
: a comparison of the social dynamics in two French course groups at a sociocultural activity centre for immigrant women in Brussels authors: Kobberstad, Johanne Hansen
&lt;br&gt;abstract: In this thesis I seek to compare the premises for identification and communication among immigrant women in two French course groups at the Espace Couleurs Femmes, a sociocultural activity centre in Brussels. My point of departure is the potential success or failure of intercultural encounters. In discourses about ‘us’ and ‘them’ one often gets the impression that the Other is a distant figure, and that conceptions of otherness are grounded in political or ideological divisions on the macro level. It is my assertion that such conceptions are just as common in everyday encounters on the micro level.&#xD;
I examine the notions of otherness within what is considered to be a ‘minority group’ – immigrant women. My aims are both to study what role these notions play in communication and ascription and self-ascription of identity, and to show the diversity of immigrant women in order to contest stereotypical ideas of them as belonging to a homogeneous group. I have chosen to compare two French course groups with quite different levels of linguistic competence, acknowledging the importance of language for both identification and communication. Principally, I employ theories of ‘us’ and ‘them’; identity; ethnic and other forms of categorisation; language; and stereotyping. I also make use of theoretical approaches focusing on the form and content of communication in encounters, as well as on situational definitions.&#xD;
Besides differences in language skills between my two groups of study, one group is more cohesive and sociable while the other is rather fragmented. There is (generally under-communicated) discontent in both groups, manifested in the form of stereotypes and contest for social control. In both groups, Arabs/Muslims are perceived to exercise dominance as a group. They act as a group in many ways, but without acknowledging having much in common or exercising power. The Arab/Muslim dominance appears to be based primarily on language, and in the most cohesive group it is frequently expressed through food, meals providing a social meeting point. In the other group, the Arabs/Muslims are much more divided, but they are still perceived as unified by the others. Albeit one could imagine that those in power are also the ones performing stereotyping and alienation, in my groups of study these strategies seem to be employed mostly as protests by the powerless against those dominating.&#xD;
Management of cultural diversity is the main challenge of intercultural encounters. Cultural difference is not a problem as such, but it becomes problematic when it is transformed into otherness. Making people into Others is a means to protect and differentiate between the Self and Others. I contend that a priori it is difficult to predict the outcome of intercultural encounters, as social dynamics never follow any predestined pattern but are created situationally, in the encounter.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Wed, 14 May 2008 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Formidling og kulturminnevern : en studie av fire prosjekter i Andøy kommune</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1362</link>
      <description>title: Formidling og kulturminnevern : en studie av fire prosjekter i Andøy kommune authors: Lund, Birgit
&lt;br&gt;abstract: Noen av kulturminnene i Andøy har de senere årene fått større fokus i forbindelse med at de er tilrettelagte for formidling i prosjektene ”Møte med Vesterålen” og ”Fotefar mot nord”. Jeg har i min studie ønsket å sette lys på forståelsen av formidling som redskap innen kulturminnevernet. I den forbindelse har jeg sett nærmere på fire kulturminner og kulturmiljø i Andøy som er tilrettelagte via formidlingsprosjektene; Bakkan/Sletten, Åseanlegget, Landsbyen Bleik og Andenes Vær. Som kontrast og komparativt materiale har jeg også tatt med kulturminner som ikke innehar dette fokuset; felt med gravhauger både i Lovik og på Strandland/Øygård. Jeg har sett på hvilke ulike motiv og strategier som ligger til grunn for formidlingen, når det gjelder både utvelgelse og tilrettelegging. &#xD;
&#xD;
Siden lokalmiljøet er viktige ressurser i formidling av lokalhistorien og i vernet av kulturminner i nærområdet, har jeg gjennom intervjuer prøvd å få fram deres meninger og holdninger, samt se på hvordan deres syn passer overens med formidlernes og i hvilken grad de har kunnet ta del i formidlingsarbeidet. Videre baserer datamaterialet seg på intervju med noen som har arbeidet med formidlingsprosjektene, studie av prosjektenes arkivmateriale og befaring på de aktuelle kulturminner og kulturmiljø. &#xD;
&#xD;
Hovedproblemstillingen i avhandlingen har vært om forholdet formidling og vern av kulturminner og kulturmiljø kan sies å være dilemma eller to sider av samme sak. Jeg har også stilt meg spørsmål om hvilke problemer som kan oppstå i forhold til vern, formidling og lokal interesse når kulturminner og kulturmiljø legges til rette for formidling, samt hvilke konsekvenser det får at noen kulturminner har et større fokus enn andre.&#xD;
&#xD;
Det ser ut til at formidling skaper positiv effekt og synes å styrke vernet av kulturminnene og kulturmiljøene, selv om ikke alt står like bra til med tilretteleggingen av de fire tilrettelagte prosjektene i Andøy. Studien viser også betydningen av hvor viktig lokal forankring er for at engasjement og ansvarliggjøring kan skapes. Ut fra resultatene konkluderer jeg med at formidling og vern kan sies å være to sider av samme sak.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Sat, 29 Oct 2005 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Innlandsbosetting i tidlig metalltid : en analyse med utgangspunkt i Virdnejávri 112</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1315</link>
      <description>title: Innlandsbosetting i tidlig metalltid : en analyse med utgangspunkt i Virdnejávri 112 authors: Basso, Thor-Andreas
&lt;br&gt;abstract: Forskningen på innlandsbosetting i Finnmark har fram til nå hatt et mindre fokus enn&#xD;
kystområdene. Man har undersøkt få boplasser, og disse har i tillegg vært behandlet i en&#xD;
mindre grad. I denne oppgaven har jeg valgt å rette søkelyset på innlandsboplasser fra&#xD;
perioden tidlig metalltid, og har valgt å ta utgangspunkt i boplassen Virdnejávri 112.&#xD;
I oppgaven gjennomførtes det en boplasstruktur analyse av Virdnejávri 112, med&#xD;
hensyn til hvordan boplassen ble dannet (dvs. formasjonsprosesser), der det ble tatt hensyn til&#xD;
tilstedeværelsen av anlegg/strukturer pluss spredningsmønstret av gjenstandsmaterialet.&#xD;
Boplasstruktur analysen for Virdnejávri 112 gjennomføres med k-means clusteranalyse og&#xD;
interpolering, som igjen ble satt opp mot en visuell vurdering av spredningsmønsteret for&#xD;
gjenstandsmaterialet. I tillegg diskuteres forskjellige boplasslokaliseringsfaktorer som har&#xD;
påvirket boplassens formasjonsprosesser.&#xD;
Virdnejávri 112 blir satt inn i en bredere kontekst ved å vurdere hvordan boplassen&#xD;
står i forhold til variasjon sammenlignet med andre tidlig metalltidsboplasser i Finnmark, og i&#xD;
forhold til noen utvalgte boplasser fra svensk og finsk Lappland. Dette for å se om det&#xD;
opptrer like type boplasser, eller om noen skiller seg ut med tanke på organisering og&#xD;
aktiviteter ved boplassene, og hvordan dette viser seg i distribusjonen av artefaktene i forhold&#xD;
til strukturer eller ikke.&#xD;
Analysene viser at boplassen Virdnejávri 112 skiller seg ut fra de andre boplassene i&#xD;
studiet, ved å framvise et vidt spekter av aktiviteter og mer intensivt bruk, noe som reflekteres&#xD;
i et langt mer variert og omfattende funnmateriale. Distribusjonen av gjenstandsmaterialet&#xD;
viste seg å gi svært interessante spredningsmønstre som kun var representert på denne&#xD;
boplassen. Det ser ut til å ha foregått langt mer dumping av sekundær avfall på Virdnejávri&#xD;
112, noe som også må sees som et resultat av at boplassen har vært intensivt bruk, og/eller&#xD;
bruk over lengre tid. Lokaliseringsfaktorene ser ut til å ha vært tilgang på asbest for keramikk&#xD;
produksjon, men også jakt av rein, som også viser seg i en storstilt produksjon av flatehogde&#xD;
spisser med rett og konkav basis. Virdnejávri 112 må derfor sees som en svært spesiell&#xD;
boplass i lys av andre kjente tidlig metalltidsboplasser i Finnmark, men også fra finsk og&#xD;
svensk Lappland.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Thu, 15 Nov 2007 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Steinalderlokalitetens varighet.&#xD;
Arkeologiens sammenstøt med en steinalderlokalitet på Hamneidet</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1222</link>
      <description>title: Steinalderlokalitetens varighet.&#xD;
Arkeologiens sammenstøt med en steinalderlokalitet på Hamneidet authors: Vollan, Kenneth Webb
&lt;br&gt;abstract: Dette er en noe utradisjonell avhandling, i og med at det hovedsakelig ikke er en presentasjon av fortiden slik vi gjerne er vant til å se den. Avhandlingen tar for seg spørsmål som i større grad er rettet mot arkeologien og det arkeologiske materialet, enn mot en tolkning av forhistorien og hvordan lokaliteten kunne ha vært i sin samtid. Ved en gjennomgang av arkeologenes arbeid i felt på en bestemt lokalitet (en steinalderlokalitet på Hamneidet), og etterarbeidet med katalogisering og analyse, vil vi blant annet komme inn på spørsmål som er knyttet til produksjon, eller konstruksjon, av arkeologisk kunnskap, til tradisjonelle måter å forstå det arkeologiske materialet på og til forståelse og bruk av tidsbegrepet. Selv om det er tatt utgangspunkt i en bestemt lokalitet, så vil diskusjonene lett kunne relateres til generelle teoretiske problem
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Tue, 12 Jun 2007 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Indigenous people, tourism and development? &#xD;
The San people's involvement in community-based tourism</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1171</link>
      <description>title: Indigenous people, tourism and development? &#xD;
The San people's involvement in community-based tourism authors: Haug, Margrethe
&lt;br&gt;abstract: The overall theme of this thesis is the relationship between tourism and its industry, and indigenous people struggling for sustainable development and cultural recognition. A prevailing assumption has been that tourism, as a modern institution, will change and perhaps even destroy traditional cultures in an effort to turn them into a commercial product. Questioning this assumption, this thesis explores if, and how, indigenous people can create development by means of tourism, without having to compromise their culture and future as A People. Being among the world’s most marginalised indigenous people, but perhaps also some of the most famous cultural ‘Others’, the San people of Botswana provides the empirical ground from where this relationship is examined. The complexity of this relationship is analysed at two levels: On an empirical level, where a case study of a San owned Community-Based Tourism project – a Cultural Hiking Trail – provides the empirical based for examining and discussing the development opportunities, challenges and constraints provided by tourism. The Botswana national history and contemporary socio-political situation present the context in which this issue is explored. The argument is that a tourism model, which does not address the San people’s needs and aspiration as a marginalised indigenous group, brings little prospects of sustainable development and empowerment.&#xD;
The relationship between tourism and indigenous development is furthermore approached on a theoretical level. The discussion address the ambiguity and power inherent in the concept of ‘authenticity’ in tourism, where the ‘authentic’ often is defined and marketed as if there was an absolute and objective standard upon which tourists’ experiences could be determined authentic. The author argues that tourism will not a-priori change or destroy the San people’s indigenous culture. Through empirical examples it is illustrated that the San’s direct involvement in tourism may also generate new forms of authenticity and cultural traditions through processes of cultural transformation and innovation. This may furthermore aspire to empowerment as the San are allowed to be both ‘modern’ and ‘traditional’.&#xD;
By approaching the relationship between ‘Indigenous Peoples’, ‘Tourism’ and ‘Development’ empirically and theoretically, this thesis concludes that if tourism is undertaken on the capacity, skills and knowledge of indigenous people themselves, tourism could provide opportunities for sustainable socio-economic development and empowerment.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Tue, 12 Jun 2007 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>"Deyr fé, deyja frændr". Re-animating mortuary remains from Viking Age Iceland</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1165</link>
      <description>title: "Deyr fé, deyja frændr". Re-animating mortuary remains from Viking Age Iceland authors: Pétursdóttir, Þóra
&lt;br&gt;abstract: Research on the material culture of Viking Age graves in Iceland, and Icelandic Viking Age archaeology more generally, has long been strongly influenced and restricted by the established authority of the written sources. In accordance with this the material has mostly been used to shed light on questions concerning the origin of the first settlers, the timing of their arrival and their technological progress and connections overseas in the years to come. These studies, whether or not deliberately performed to illustrate or corroborate the historical record, have consequently focused more or less on how the corpus deviates from other traditions and particularly the Norwegian. Moreover, the constant contrast with either the historical record or the other traditions has lead to a devaluation of the material at hand. It is often described as homogenous, poor and simple, and hence believed to have a scarce informative potential. &#xD;
	This thesis attempts to provide an alternative to this established view of the Viking Age graves and their interpretive potential by employing a theoretical framework that pays credit to the social as well as personal significance of material culture, and by emphasizing the corpus on its own terms without much comparison to other traditions. By acknowledging the variation and recurring characteristics within the material not as deviations but as significant traits the focus will be reoriented to what the material actually has to provide for our understanding of Viking Age Iceland.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Thu, 14 Jun 2007 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>En bygningsarkeologisk undersøkelse av&#xD;
koret i Sakshaug kirke</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1162</link>
      <description>title: En bygningsarkeologisk undersøkelse av&#xD;
koret i Sakshaug kirke authors: Kristoffersen, Kjersti Holien
&lt;br&gt;abstract: Sakshaug kirke er ei steinkirke fra middelalderen. Kirka ligger i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Bygningshistorien til kirka har vært lite utforsket tidligere, og det har vært uklart om det var koret eller skipet som ble bygd først, og videre når kor og skip ble bygd. Et stort problem med tidligere forskning, er at det har vært lite eller ingen bevissthet på hva som kan gi informasjon om bygningshistorien og hvordan. Av den grunn ble det først redegjort nærmere for dette. Deretter ble det foretatt en bygningsarkeologisk undersøkelse av kirka. Alle kilder som kunne gi informasjon om bygningshistorien ble trukket inn. Det ble klart at koret og en liten del av skipet ble bygd på begynnelsen av 1100-tallet. Skipet ble gjort ferdig ca. 1160-1180. Videre ble koret modernisert med gotiske detaljer på begynnelsen av 1200-tallet. På slutten av 1700-tallet ble det funnet en innskrift som fortalte at kirka ble vigslet i 1184, noe som må bety at hele kirka sto ferdig og ble vigslet da.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Sun, 10 Jun 2007 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Steinråstoffet i eldre steinalder i Troms. Symbolsk kommunikasjon eller optimal funksjon?</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1040</link>
      <description>title: Steinråstoffet i eldre steinalder i Troms. Symbolsk kommunikasjon eller optimal funksjon? authors: Stensrud, Gøran
&lt;br&gt;abstract: Dette er et bidrag til forståelsen av de slåtte steinartefaktene fra tidlig eldre steinalder i kyststrøkene av Troms. Valget av steinråstoff er tidligere ansett å ha sine avgjørende kriterier i fargenes symbolkommunikative kvaliteter. Denne oppgaven imøtegår dette synet, og som et alternativ vektlegges steinråstoffets indre beskaffenhet, håndverkerens dugelighet, den ønskede funksjon og tilgangen til lokale råstoffkilder.&#xD;
Tidligere forskning vektla symbolteoretiske ståsted hvor steinråstoffets farger og kontrasteringen innbyrdes av fargeutvalget er brukt for å påpeke en tilhørighet til Nord Norge. Oppgaven tar opp alternative teoretiske innfallsvinkler til de littiske artefaktene for å øke forståelsen av bruken av de harde bergartene til redskapsproduksjon. Dette vil bli gjort ved hjelp av en aristotelisk tilnærming til tingene, teorier om mennesker og tings forhold, chaîne opératoire og frakturteori. &#xD;
I tillegg til en teoretisk tilnærming til steinråstoffet, er det anlagt feltundersøkelser av berggrunnen i Kvænangen. Disse viser at det som tidligere var betraktet som et fremmed steinråstoff i landskapet Troms, ultramylonitt, er et lokalt tilgjengelig steinråstoff, chert, med forekomster i både fastfjellslokaliteter og løsmasser med en bred varietet i farge og en indre variasjon i kvalitet, noe vi også ser i det innsamlede empiriske materialet. &#xD;
Oppgaven problematiserer tolkningsforslagene tidligere forskning har presentert om en mulig sedentæritet og en territoriemodell i Tromsøområdet i preboreal og boreal tid, og avviser disse tolkningsforslagene på bakgrunn av feltundersøkelsene og det empiriske materialet fra eldre steinalderlokaliteter i kyststrøkene av Troms.
&lt;br&gt;description: Tidlig eldre steinalder i Troms. Ting og menneskers forhold. Valg av steinråstoff. Lokale forekomster av chert i Troms.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Tue, 15 May 2007 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Blandede graver - blandede kulturer? En tolkning av gravskikk og etniske forhold i Nord-Norge gjennom jernalder og tidlig middelalder.</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1038</link>
      <description>title: Blandede graver - blandede kulturer? En tolkning av gravskikk og etniske forhold i Nord-Norge gjennom jernalder og tidlig middelalder. authors: Bruun, Inga Malene
&lt;br&gt;abstract: Forskning på graver fra jernalder og tidlig middelalder er ikke noe nytt felt i arkeologien. I nordnorsk sammenheng har gjerne forskningsinnsatsen på området vært rettet mot enten det samiske eller det norrøne materialet. Dette dualistiske bildet har også preget forståelsen av datidens etniske forhold og gravenes kulturelle tilskrivelse. I denne oppgaven stiller jeg spørsmål ved det dualistiske synet og argumenterer for at de kulturelle grupperingene ikke har vært så adskilte, men både har hatt utstrakt kontakt og påvirket hverandre.&#xD;
	Materialet som står i fokus er såkalte ”blandede graver”. Med det menes graver som ikke uten videre lar seg etnisk plassere, men bærer med seg elementer fra både samisk og norrøn gravskikk. Jeg har her ikke bare vektlagt gjenstandsmaterialet, men også sett på beliggenhet, morfologi og likbehandling. Fokus er lagt på Nord-Norge i tidrommet romertid til og med tidlig middelalder. Som sammenligning har også antatt karakteristiske trekk ved samisk og norrøn gravskikk blitt diskutert. Gjennomgangen viser imidlertid at disse ikke er så særegne, men oppviser parallelle og overlappende tradisjoner. &#xD;
	Det interessante er ikke bare å konstatere at kulturelt blandede graver forekommer, men også å se på hva de kan være uttrykk for. Sammensatte graver kommer til utrykk på varierende måter. Jeg argumenterer her for at måten de kommer til syne på ikke er tilfeldig, men bunner i forhold der det materielle har en sentral og grunnleggende rolle for vår kulturelle forståelse. Som følge av kulturmøter og samhandling med andre grupper, kan både materielle trekk og kulturell forståelse være overskridende. Avslutningsvis konkluderer jeg derfor med at et skarpt skille mellom samisk og norrøn kultur ikke reflekterer landsdelens totale samfunnsbilde i jernalder og tidlig middelalder. De etniske forhold har i dette tidsrommet vært mer nyanserte og mangesidige, og hatt rom for hybride grupperinger.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Thu, 14 Jun 2007 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Bilder på stein.&#xD;
En studie av helleristninger på flyttblokker i Vest-Finnmark og Nord-Troms</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1037</link>
      <description>title: Bilder på stein.&#xD;
En studie av helleristninger på flyttblokker i Vest-Finnmark og Nord-Troms authors: Arntzen, Mari Sofie Strifeldt
&lt;br&gt;abstract: Denne oppgaven retter søkelyset mot helleristninger på flyttblokker i Vest-Finnmark og Nord-Troms. De ulikheter som framkommer gjennom helleristninger laget på flyttblokker og berg har fått liten oppmerksomhet. Dette til tross for åpenbare forskjeller i forhold til potensielle ristningsflaters fremtreden, størrelse og synlighet.&#xD;
&#xD;
Jeg ønsker å få en forståelse av ristningene på de løse steinene og studere likheter og forskjeller i forhold til Altaristningene. Hovedproblemstillingen i oppgaven har vært å forstå valget av løse steiner som geologisk-materiell kontekst for helleristninger på lokaliteter utenfor Alta. Hvorfor har man på disse lokalitetene systematisk valgt å lage ristninger på steiner – også i de tilfeller der egnete bergflater har vært nært tilgjengelig? Kan de ”mikro-topografiske” kontrastene mellom stein og berg være noe av forklaringen? For å løse problemstillingen er det flere forhold som har vært nødvendig å undersøke. Som for eksempel en diskusjon av steinenes kronologi ved bruk av strandlinjedatering som primær metode, og en analyse av materialet.&#xD;
&#xD;
Studien viser til interessante og viktige variasjoner i forhold til helleristninger som er laget på fast fjell, og det er tydelig at helleristningene på de løse steinene har hatt en annen betydning enn de på fast fjell. I lys av blant annet etnografisk materiale er det argumentert for at plasseringen av steinene, i vannkanten og nært bosetningen, kan ha hatt en rituell og spesiell betydning for de forhistoriske samfunnene. Dette til tross for at de uttrykker likheter til Alta når man ser på utformingen av blant annet motivene. Denne likheten blant ristningene kan forklares ved at man var en del av den samme kultur og har vært opptatt av de samme sosiale aspekter.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Tue, 12 Jun 2007 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Territorialisering og grenser. Nasjonal og religiøs tilhørighet i Den autonome republikken Adsjaria.</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/963</link>
      <description>title: Territorialisering og grenser. Nasjonal og religiøs tilhørighet i Den autonome republikken Adsjaria. authors: Fors, Bjarge Schwenke
&lt;br&gt;abstract: ”Territorialisering og grenser: Nasjonal og religiøs tilhørighet i Den autonome republikken Adsjaria” er basert på feltarbeid i Adsjaria, Georgia, i perioden desember 2003- juni 2004. Det er det første norske og et av svært få internasjonale antropologiske arbeid utført i landet. &#xD;
&#xD;
Adsjaria, innerst i Svartehavet, er et grenseland mellom Tyrkia og Georgia, kristendommen og islam. Flertallet av innbyggerne, adsjarerne, deler religion (islam) med tyrkerne men språk (georgisk) med georgierne, et resultat av en historisk skiftende tilhørighet. &#xD;
&#xD;
Etter 1991 har den geopolitiske konteksten for adsjarisk identifikasjon blitt radikalt endret. Dette skyldes for det første at kristendommen har fått en sentral betydning i Georgias postsovjetiske stats- og nasjonsbygging. For det andre skyldes det åpningen av den lenge stengte adsjarisk- tyrkiske grensen. Begge deler har bidratt til å problematisere kategorier for adsjarisk tilhørighet, nasjon, religion og region, samt relasjonen mellom disse. Adsjarias forhold til både Georgia og Tyrkia har blitt gjenstand for redefinisjon.  &#xD;
&#xD;
Avhandlingen tar spesifikt for seg territorialisering, konstruksjon og signifikasjon av ulike fysiske og symbolske grenser. De fysiske grensene her går mellom Georgia/Adsjaria og Tyrkia og mellom Adsjaria og (resten av) Georgia. De symbolske går mellom islam og kristendommen, tyrkisk og georgisk, adsjarisk og tyrkisk, adsjarisk og georgisk. Det vises hvordan rivaliserende former for territorialisering kommer til uttrykk både på mikroplan, i religiøs praksis, språk, navngiving og arkitektur, og i større politiske prosesser. Det siste gjelder især begivenheter knyttet til den adsjariske revolusjonen i mai 2004.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Thu, 23 Nov 2006 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Jalan jalan! En sosialantropologisk analyse av backpackere i Nusa Tenggara, Indonesia.</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/653</link>
      <description>title: Jalan jalan! En sosialantropologisk analyse av backpackere i Nusa Tenggara, Indonesia. authors: Johnsen, Siri
&lt;br&gt;abstract: Intensjonen med oppgaven er å forstå og beskrive ulike former for struktur og meningsdannelse blant backpackere i Nusa Tenggara, Indonesia. Oppgaven beskriver backpackernes læring og erfaring, og hvordan de oppfatter seg selv. Gjennom deltakende observasjon beskrives backpacking som fenomen. Det geografiske fokus er et utvalg øyer øst for Bali (Lombok, Komodo, Flores, Vest-Timor og Roti), som utgjør en reiserute for backpackere i Indonesia.&#xD;
&#xD;
Oppgaven starter med introduksjon om turisme som forskningsfelt. Videre analyseres backpacking gjennom tre ulike teoretiske tilnærminger. Den første teoretiske tilnærmingen, fokuserer på backpackerne som deltakere i et nettverk av nettverk, som utgjør et globalt økumene. Den andre tilnærmingsmåten fokuserer på hva det er som gjør at enkelte steder og opplevelser er verdt å få med seg og hvilke kriterier backpackerne legger til grunn for sine reisevalg. Den siste delen av oppgaven setter fokus på backpacking som en fase av livet.&#xD;
&#xD;
I denne oppgaven er fokuset på turisten, representert ved backpackerne i Indonesia, som en motsats til mange tidligere studier som har tatt for seg turisme i forhold til destinasjonsstedet og lokalbefolkningen.
&lt;br&gt;description: Dette er en hovedoppgave.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Wed, 09 Dec 1998 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Modern wildlife conservation initiatives and the pastoralist/hunter nomads of northwestern Tibet.</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/597</link>
      <description>title: Modern wildlife conservation initiatives and the pastoralist/hunter nomads of northwestern Tibet. authors: Fox, Joseph L.; Mathiesen, Per; Næss, Marius W.
&lt;br&gt;abstract: In 1993 the Tibet Autonomous Region (TAR) of China established the 300 000 km2 Chang Tang Nature&#xD;
Preserve on the northwestern Tibetan plateau, an action precipitated by rapidly diminishing populations of chiru&#xD;
(Tibetan antelope) and wild yak. Some 30 000 nomadic pastoralists use areas within this reserve for livestock grazing,&#xD;
with many having traditionally depended in part on hunting for supplementary subsistence and trade. Following a&#xD;
1997 request from TAR leaders for international assistance in addressing the conservation issues associated with the&#xD;
creation of this reserve, the TAR Forestry Bureau and the Network for University Co-operation Tibet – Norway&#xD;
began a 3-year research collaboration program in 2000 to outline human-wildlife interactions and conservation&#xD;
priorities in the western part of the reserve. To date, four excursions (2-6 weeks each) have been made to the western&#xD;
Chang Tang region, and investigations of interactions between pastoralists and wildlife conservation objectives have&#xD;
been initiated in an area of about 5000 km2, including the 2300 km2 Aru basin located at 5000 m elevation at the&#xD;
northern edge of pastoralist inhabitation. The Aru site is unique in that nomads have only recently returned to this&#xD;
previously off-limits basin. But, as in surrounding areas, the people’s lives are undergoing changes recently influenced&#xD;
by the introduction of permanent winter houses, changing international trade in shahtoosh and cashmere wool, and a&#xD;
move towards stricter hunting regulations. The northwestern Chang Tang, with the Aru basin as a prime site,&#xD;
represents one of the last strongholds of the endangered chiru and wild yak, as well as home to Tibetan gazelle, kiang,&#xD;
Tibetan argali, blue sheep, wolf, snow leopard and brown bear. In autumn 2000, for example, with approximately 12&#xD;
000 of the wild ungulates (mostly the migratory chiru) within the Aru basin along with some 8000 domestic livestock,&#xD;
issues of land use overlap and possible grazing competition are clear to both local nomads and reserve managers.&#xD;
Whereas livestock development actions elsewhere on the Tibetan plateau are promoting increased livestock&#xD;
production, they are doing so at the expense of wildlife, and such an approach will not be appropriate in areas where&#xD;
wildlife conservation is a major priority. Although some of the ongoing livestock development programs may be&#xD;
adapted to the western TAR, new approaches to pastoral development will have to be developed in the reserve. The&#xD;
ultimate goal of enhancing the nomads’ standard of living, while conserving this truly unique array of biodiversity,&#xD;
presents a daunting challenge.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Wed, 29 Oct 2003 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Nomadic pastoralism in the Aru basin of Tibet’s Chang Tang.</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/591</link>
      <description>title: Nomadic pastoralism in the Aru basin of Tibet’s Chang Tang. authors: Næss, Marius W.; Mathiesen, Per; Fox, Joseph L.; Bårdsen, Bård J.
&lt;br&gt;abstract: Nomadic pastoralists live at the northern extent of human habitation within the ca. 5000 m elevation Aru basin, in the nortwestern part of the Chang Tang Nature Preserve, Tibet. These nomads herd primarily sheep and goats, a lesser number of yaks, and a few horses. Goats are increasing in importance because of the value of cashmere wool in national and international markets. Although sheep wool production is greater per animal than for the cashmere goats, the price obtained for its wool is much lower. Still, households keep more sheep than goats, primarily because sheep meat is preferred for consumption and sheep wool is important for the nomads’ own use. The Aru nomads have traditionally depended on hunting to compensate for livestock lost to predators and unpredictable climatic phenomena such as blizzards. The prohibition of hunting in the reserve from 1993 has apparently resulted in a lowering of their standard of living, even with an overall rise in cashmere prices. According to the nomads, without hunting they have thus lost a safety measure important during years with heavy livestock losses. Conservation related development initiatives in the reserve should address this issue.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Wed, 29 Oct 2003 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Jernaldernaust på Vestvågøy i Lofoten</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/499</link>
      <description>title: Jernaldernaust på Vestvågøy i Lofoten authors: Nilsen, Gørill
&lt;br&gt;abstract: 82 nausttufter på Vestvågøy ble detaljregistrert. Ved hjelp&#xD;
av C14 dateringer, nausttuftenes morfologi, indre lengde og &#xD;
bredde, nærhet til andre strukturer og høyde over gresskant &#xD;
og blæretang ble naustenes datering og hvilke båter de kan ha &#xD;
rommet sannsynliggjort. En gjennomgang av bruksområdene til &#xD;
båtene som naustene kan ha rommet, viser at materialet fra&#xD;
folkevandringstid- merovingertid og til nyere tid viser stor &#xD;
grad av sammenfall. Med andre ord er det liten forskjell i &#xD;
båttypene fra før og etter den tidligere antatte starten på &#xD;
sesongfiske i vikingtid. Dette indikerer at et storfiske kan &#xD;
ha startet allerede i folkevandringstid- merovingertid. &#xD;
Antagelsen bygger både på det store antallet nausttufter fra denne tid av og de båttypene naustene kan ha rommet. Typer &#xD;
fra seksrorings størrelse og større settes i forbindelse med &#xD;
vinterfiske. Båter av byrdings størrelse vitner om frakt av &#xD;
varer langs kysten og har muliggjort frakt av marine &#xD;
produkter vekk fra landsdelen. &#xD;
&#xD;
Egne utgravinger i 4 nausttufter samt resultater fra&#xD;
tidligere gravninger viser at naustene i Nord-Norge i &#xD;
jernalderen hadde en særegen konstruksjon. Tykke kulturlag i &#xD;
naustene viser at de kan ha blitt brukt som bolig eller en &#xD;
form for rorbuer under sesongfiskeriene.
&lt;br&gt;description: Dette er tredje versjon av forfatterens hovedoppgave fra 1997. Andre utgave foreligger som Stensilserie B, nr. 49, fra Institutt for Arkeologi, Universitetet i Tromsø i 1998.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Sun, 15 Jun 1997 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Beyond seals. The representation of seals on engraved slate plaquettes from the Magdalenian site Gönnersdorf (Central Rhineland, Germany)</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/467</link>
      <description>title: Beyond seals. The representation of seals on engraved slate plaquettes from the Magdalenian site Gönnersdorf (Central Rhineland, Germany) authors: Hansen, Monica Kristin
&lt;br&gt;abstract: Images of seals from the Magdalenian site Gönnersdorf in the Central Rhineland has raised questions concerning the nature of the relation between people living in the interior landscape and coastal elements, represented by the depictions of seals. The location of the site more than 450 kilometres from the Late Pleistocene seashore of the North Atlantic Ocean has made these finds somewhat enigmatic. In this thesis I have argued that the representation of seals at Gönnersdorf must have been made by someone who did actually see the animal, since the animal, at least in one of the representations (Pl-163), was executed with strikingly high level of detail and exactness in proportions. &#xD;
Traditionally, engraved plaquettes have been perceived as ‘Palaeolithic art’, a term which I have argued has strong connotations to modern fine art. These connotations are the reason why emphasis and interpretations have been mainly based on the Franco-Cantabrian cave paintings. Another popular approach is one that has perceived animal representations as ecofacts, rather than artefacts (Bosinski &amp; Bosinski 1991), using visual imagery for reconstructing past environments. In this thesis I have argued that both these approaches need to be abandoned. I have stressed that we rather should not understand the motifs as seals per se, nor should the objects be categorically approached as ‘art’. I have advocated an understanding of these objects as a type of material culture, namely ‘engraved plaquette’. These are made by people in certain situations for certain reasons, and must consequently be understood in the context of which they were made and used. &#xD;
Evaluated against the context of the site and the possibilities and challenges offered by the changing environments of the Late Pleistocene, I suggest that the practice of engraving images to plaquettes should be perceived as a means for communication that was used in strategies for maintenance, negotiation and justification of social structures as well as for exchanging and integrating new information.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Mon, 18 Dec 2006 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>At bidrage til et grønlandsk fællesskab. Et studie i kulturelle værdier i Sisimiut, med særlig fokus på deling og kaffesamvær</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/433</link>
      <description>title: At bidrage til et grønlandsk fællesskab. Et studie i kulturelle værdier i Sisimiut, med særlig fokus på deling og kaffesamvær authors: Madsen, Susanne Fomsgaard
&lt;br&gt;abstract: Opgaven giver et glimt af et moderne Grønland og med en kort beskrivelse af kolonihistorien introduseres læseren overfor nogen af de vigtige faktorer som spiller en rolle i konstruktionen af den kulturelle og sociale person i Grønland. Ved at stille mig kritisk til begreber som deling, generøstitet og den sociale person i fællesskaber, forklarer jeg, hvad det betyder når jeg siger, at at bidrage er vigtigt i konstruktionen af den sociale grønlandske person. Ved at observere to typer af praksisser, deling af fangst og kaffesamvær er jeg blevet gjort opmærksom på nogen værdier som præger de grønlandske fællesskaber. Disse fællsesskaber og værdier er fokus for min opgave. I mit forsøg på at forstå disse fællesskaber og limet som holder dem sammen, er jeg indenom flere begreber. At hjælpe, imødekommenhed og generøsitet, men disse syntes bare at beskrive et lille aspekt ved denne værdi eller praksis. Jeg konkluderer med at det at bidrage bedst beskriver det jeg ser. Og i opgaven forklarer jeg, hvordan det at være en bidrager og at byde på sig selv er et vigtigt aspekt ved grønlandske fællesskaber.
&lt;br&gt;description: Dette er en hovedoppgave.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Thu, 27 Apr 2006 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Dølakultur som delkultur. Kontinuitet og endring hos ei østnorsk innvandrerbefolkning i Indre Troms</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/422</link>
      <description>title: Dølakultur som delkultur. Kontinuitet og endring hos ei østnorsk innvandrerbefolkning i Indre Troms authors: Bårnes, Vibeke Bårdsdatter
&lt;br&gt;abstract: Hovedproblemstilling i dette prosjektet er å se på kontinuitet og endring av kulturell egenart hos dølbefolkninga i Indre Troms (etterkommere av østnorske innvandrere og nybyggere). Disse dølene har fram til i dag beholdt sitt kulturelle særpreg gjennom mer eller mindre aktivt og bevisst kulturformidlingsarbeid, og de innehar en positiv selvidentifikasjon som kan oppfattes som prototypen på ”norskhet”; den (øst)norske bondekulturen. Oppgaven beskriver  og analyserer ulike aspekter ved dølakulturen som slektskap, endogami, språk/dialekt, religion, økonomisk og økologisk tilpasning osv. I tillegg til antropologisk teori og metode, benyttes både en historisk og sosiolingvistisk tilnærmingsmåte for å forklare vedlikehold av kultur og identitet samt de endringsprosessene som har funnet sted. Viktige hovedtema er: dølakultur som bondekultur, haugianismen som religiøst og ideologisk uttrykk, dialekt som identitetsmarkør, etterkrigsgenerasjonens handtering av nye opportunitetssituasjoner, endringer i forhold til jakt, fangst og fiske og reifisering av kultur og tradisjon spesielt uttrykt gjennom jubileumsfeiringer, slektstreff og andre markeringer. I tillegg kommer et komparativt perspektiv der dølene blir  sammenliknet og kontrastert til andre nordnorske befolkningskategorier som nordlendinger, samer og kvener.
&lt;br&gt;description: Dette er en hovedoppgave.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Thu, 12 Dec 1991 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Regionale likheter og lokale variasjoner. En analyse av overgangen yngre steinalder/tidlig metalltid i det vestlige Finnmark.</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/117</link>
      <description>title: Regionale likheter og lokale variasjoner. En analyse av overgangen yngre steinalder/tidlig metalltid i det vestlige Finnmark. authors: Wasmuth, Randi
&lt;br&gt;abstract: Overgangen yngre steinalder/tidlig metalltid i Finnmark er en periode som er preget av omfattende endringer i både bosetningsmønster og samfunnsorganisasjon. Tolkningene gjort på denne perioden har i stor grad basert seg på et arkeologisk materiale fra Øst – Finnmark, nærmere bestemt Varanger. &#xD;
&#xD;
Denne analysen retter søkelyset mot en annen del av Finnmark som ikke i like stor grad har vært gjenstand for forskning. Motivasjonen bak studiet var å gjøre en komparativ analyse av materialet i undersøkelsesområdet med det fra Varanger og dermed se om tolkningene kunne overføres til det vestlige Finnmark. Med bruk av en empirisk analyse viste det seg at materialet var preget av store lokale variasjoner. Variasjoner i gjenstandsmaterialet og utformingen av hustuftene viste seg å ha både kronologiske og funksjonelle forklaringer. Selv om man så mange likheter sammenlignet med materialet fra Varanger, var det forskjellene som var det betegnende for undersøkelsesmaterialet. &#xD;
&#xD;
&#xD;
Studien konkluderer dermed med at det er feil å overføre tolkingene gjort på et geografisk avgrenset materiale over på et annet. Materialet vitner om større variasjoner både når det gjelder samfunnsorganisasjon og hvilke årsaker det kan være til endringene man ser i denne overgangsperioden. Ut fra denne konklusjonen burde man derfor i høyere grad ta høyde for at det finnes flere variasjoner av samfunnsorganisasjon og innfallsvinkler til denne perioden i Finnmark.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Mon, 14 Nov 2005 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Arkeologi og genetikk. En teoretisk - metodisk studie med hovedfokus på DNA analyse av humant arkeologisk materiale.</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/116</link>
      <description>title: Arkeologi og genetikk. En teoretisk - metodisk studie med hovedfokus på DNA analyse av humant arkeologisk materiale. authors: Vikshåland, Leif Håvard
&lt;br&gt;abstract: DNA analyse er en av de nyeste metodene som er tatt i bruk innen arkeologisk forskning. Denne avhandlingen er tenkt å fungere som et hjelpemiddel både for arkeologer og genetikere som er interessert i emnet. Håpet er at begge parter her vil finne interessant og tankevekkende informasjon, og at noen potensielle misforståelser dermed kan ryddes av veien. Det blir i avhandligen først gjort rede for hva DNA og gener er for noe. Deretter blir det redegjort for store deler av det arbeid som internasjonalt er gjort innen feltet. Diskusjonsdelen tar først for seg noen av de begrensningene som er inbefattet med bruk av metoden i arkeologisk sammenheng. &#xD;
Stikkord her er etnisitet, identitet og forskjellen mellom biologiske og sosiale relasjoner. Deretter blir det sett på noen av de mest åpenbare mulighetene som metoden tilbyr arkeologisk forskning. Stikkord her er analyse av brente bein, molekylær kjønnsbestemmelse, molekylær slektskapsanalyse og sykdomsstudier. Det blir også gitt en summarisk oversikt over norsk arkeologisk skjelettmateriale, samt noen eksempler på materiale som kan være egnet for DNA analyser for å belyse problemstillinger i norsk arkeologisk sammenheng.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Wed, 30 May 2001 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Analogislutningers rolle i kunnskapsproduksjonen. En kritisk studie eksemplifisert ved arkeologiske analyser av kjønn og rom.</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/115</link>
      <description>title: Analogislutningers rolle i kunnskapsproduksjonen. En kritisk studie eksemplifisert ved arkeologiske analyser av kjønn og rom. authors: Torsetnes, Elin
&lt;br&gt;abstract: Arkeologiske analyser av kjønn og rom ender ofte opp i binære opposisjoner, og gir et lignende bilde av forholdet mellom kjønnene selv om de beskriver totalt ulike samfunn. Utgangspunktet for oppgaven var at valg av analogislutninger på ulike nivåer har betydning for dette resultatet. &#xD;
For å komme fram til hvilken betydning analogislutninger har på ulike nivåer i en analyse, og konsekvensen av dette for fremstillingen av kjønn og rom, er oppgaven delt i to deler. Den første delen er teoretisk og metodisk drøftende, mens den andre tar opp konkrete eksempler på analyser av kjønn og rom. &#xD;
&#xD;
I del en gis først en kort bakgrunn for mitt forskningsperspektiv og troen på at vi må endre vitenskapen og metodene for at vi skal få en bedre kjønnet fremstilling av forhistorien. Deretter gjøres rede for debatten omkring analogibruk i arkeologiske analyser av kjønn og rom. Til slutt i del en diskuteres forholdet mellom samfunnsteorier og analogier, med utgangspunkt i strukturalisme og praksisteori. &#xD;
&#xD;
I del to sammenlignes fire utvalgte postprosessuelle arkeologiske analyser. Det blir undersøkt hvordan analogier blir brukt og spiller inn på ulike nivåer. I slutten av oppgaven diskuteres to problemer som dukket opp underveis, nemlig sirkelslutninger og anvendeligheten av de teoretiske rammene. Det viste seg i den komparative studien av fire analyser av kjønn og rom, at sirkelslutninger er et stort problem. Man bruker for eksempel strukturalistiske analogier for å støtte opp under en strukturalistisk utgangsposisjon. Den teoretiske utgangsposisjonen som i seg selv heller ikke er fri fra analogier får en dominerende betydning for videre valg av analogier. Disse blir i sin tur bare brukt til å bevise den samme utgangsposisjonen. Med bakgrunn i feministisk vitenskapskritikk diskuteres til slutt noen forslag for endring til en mer refleksiv og mangfoldig analogibruk.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Tue, 01 Jun 2004 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Gravfelt og landskap i Hedrum. En studie av jernaldergravplassene i Hedrum, Vestfold</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/114</link>
      <description>title: Gravfelt og landskap i Hedrum. En studie av jernaldergravplassene i Hedrum, Vestfold authors: Tonning, Christer
&lt;br&gt;abstract: Denne oppgaven tar for seg Hedrum i Vestfold i jernalderen. Ut fra Nicolay Nicolaysens gravningsrapporter fra gravfeltsundersøkelser her i perioden 1884-1894, blir fire av gravfeltene forsøkt rekonstruert ved hjelp av GIS verktøy. &#xD;
Videre undersøkes de rekonstruerte gravfeltene gjennom en landskapsanalyse som visuelt eksemplifiseres av 3D modelleringer av gravfeltene i landskapet.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Sun, 08 May 2005 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>En romlig analyse av tidlig eldre steinalderlokaliteter i Vest-Finnmark og Troms.</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/113</link>
      <description>title: En romlig analyse av tidlig eldre steinalderlokaliteter i Vest-Finnmark og Troms. authors: Thuestad, Alma Elizabeth
&lt;br&gt;abstract: Oppgavens tema er romlige strukturer på preboreale og boreale lokaliteter i Vest-Finnmark og Troms. Målsetningen er å undersøke og belyse romlige strukturer på et utvalg lokaliteter i den hensikt å klarlegge hvordan slike lokaliteter ser ut, da deres romlige organisering, og med det, utdype bildet av Nord-Norges bosetning i tidlig eldre steinalder. &#xD;
De undersøkte lokalitetene er Sarnes B4 og Sundfjæra Midtre i Finnmark, Sandvika og Målsnes 1 i Troms. På bakgrunn av en gjennomgang og analyse av artefaktmaterialets sammensetning og romlige distribusjon på disse lokalitetene fremtrer et bilde av flerbruksområder. Lokalitetene er sammensatt av en til flere romlig avgrensede aktivitetsområder hvor ulike aktiviteter har funnet sted, eksempelvis redskapsproduksjon, reparasjon av jaktutstyr, aktiviteter tilknyttet hushold o.s.v. Det ser ikke ut til å ha vært noen form for differensiering der ulike aktiviteter ble utført på forskjellige steder innenfor lokalitetene. De fire undersøkte lokalitetenes romlige organisering er til forveksling lik. &#xD;
&#xD;
Lokalitetene er åpne lokaliteter som fremstår som flerbruksområder i form av generelle oppholds- og arbeidsområder tilknyttet en mobil jeger-sanker befolkning i kystområdene i Vest-Finnmark og Troms.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Tue, 14 Jun 2005 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Hus og bosetting på Vestvågøy. Gården som symbol på sosial status i yngre jernalder.</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/112</link>
      <description>title: Hus og bosetting på Vestvågøy. Gården som symbol på sosial status i yngre jernalder. authors: Sørum, Geir
&lt;br&gt;abstract: Denne oppgaven tar for seg hvilke sosiale skiller som eksisterte i samfunnet på Vestvågøy i yngre jernalder, og hvordan disse skillene virket inn på bosettingen. Målet er å undersøke om det finnes noen sammenheng mellom husets fysiske aspekt og beliggenhet på en side og dets sosiale status på den andre. &#xD;
Det materialet som benyttes er den arkeologiske empirien fra Vestvågøy og skriftlige kilder. Jeg har lagt stor vekt på Langhuset som kildekategori, fordi jeg mener det er en unik kilde til tolkningen av sosial status. Jeg har konstruert en samfunnsmodell, basert på standsamfunnet som analogi, men som også inkluderer sosial teori (hovedsaklig Giddens). Denne samfunnsmodellen skiller seg fra de som tidligere er benyttet på samfunnet i Nord-Norge i yngre jernalder. &#xD;
&#xD;
Resultatet av undersøkelsen er at samfunnet på Vestvågøy i yngre jernalder har bestått av minst 3 ulike lag. Disse samfunnslagene har hatt ulike rettigheter og plikter overfor hverandre. Den romlige fordelingen av bosettingen avspeiler de sosiale skillene. bosettingens lokalisering ut fra en rekke aspekt som feks. jordbruksressurser, fiskeriressurser, kosmologi og normer og lover blant annet for arv og odel. &#xD;
Samfunnet på Vestvågøy har hatt større sosiale skiller enn tidligere antatt og disse skillene kommer til syne i hvordan samfunnet bruker og organiserer seg i landskapet.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Thu, 28 Feb 2002 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Trondenes kirke i skjæringspunktet mellom øst og vest. Var Trondenes kirke befestet i middelalderen?</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/111</link>
      <description>title: Trondenes kirke i skjæringspunktet mellom øst og vest. Var Trondenes kirke befestet i middelalderen? authors: Sørgård, Inge
&lt;br&gt;abstract: Trondenes kirke har av mange blitt oppfattet som befestet på grunn av den opptil 3 meter høye kirkegårdsmuren med to tårn som omgir kirken, samt trusselen fra de karelske og russiske angrepene som rammet nordre del av Hålogaland i middelalderen. Målet med denne avhandlingen har vært å undersøke kirkegårdsmuren samt de andre middelalderlevningene på Trondenes for å avgjøre om Trondenes virkelig har vært et befestet kirkested i middelalderen, eller eventuelt hvilken annen funksjon den spesielle kirkegårdsmuren kan ha hatt. &#xD;
Studien viste at kirkegårdsmuren på øst- og nordsiden i middelalderen ikke har vært særlig høyere enn andre kirkegårdsmurer. På de andre sidene har det ikke vært mulig å fastslå høyde på muren med unntak av i nordøst hvor den har vært opp mot 5 meter høy. Kirkegårdsmuren virker altså kun enkelte steder å ha vært av dimensjoner som har gjort at den har hatt en viss fortifikatorisk verdi. De to tårnene ut mot havet i øst er så små at de ikke har hatt noen forsvarsverdi, og verken selve kirken eller de profane steinbygningene på prestegården like nordvest for kirken virker å ha vært befestet til tross for at dette ville ha utgjort et langt sterkere vern mot den type angrep karelerne og russerne sto for i middelalderen enn en befestet kirkegårdsmur. Konklusjonen ble derfor at kirkestedet ikke var befestet i middelalderen. &#xD;
&#xD;
Bakgrunnen for at kirkegårdsmuren har blitt bygget så høy i nordøst og fått to tårn på østsiden har i stedet vært for å avskrekke angrep. De mest imponerende delene av kirkegårdsmuren ligger ut mot havet mens muren virker å ha artet seg som en vanlig gråsteinsmur inn mot land. De delene av kirkegårdsmuren som ligger ut mot havet har dessuten klare fellestrekk med den ringmuren man hadde på Vardøhus, antakeligvis for å overbevise angripere og andre om at Trondenes kirke var like godt befestet som Vardøhus. &#xD;
&#xD;
Grunnen til at man valgte å bygge en illusjon om en befestet kirke på Trondenes kan skyldes at man ikke har hatt mannskaper til å bemanne en befestning eller ikke har hatt vilje til å ty til voldsmakt for å beskytte kirken. Det kan også skyldes at Trondenes lå helt i ytterkanten av det området som ble angrepet østfra i middelalderen og at trusselen derfor ikke ble ansett som så alvorlig at man ønsket å investere ressurser i å bygge og bemanne en befestning på Trondenes. Et annet moment er at den type angrep som russere og kareler sto for i Hålogaland var av en art som bevisst unngikk fiendtlige styrkepunkter som befestninger og borger.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Wed, 15 Jun 2005 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Boazosápmelas, boazu ja sutnu guohtoneanan - Reinen, reineieren og reinbeitelandet. En studie av reindriftssamisk landskapsbruk og landskapsforståelse, forankret i sommerlandet Stuoranjárga</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/110</link>
      <description>title: Boazosápmelas, boazu ja sutnu guohtoneanan - Reinen, reineieren og reinbeitelandet. En studie av reindriftssamisk landskapsbruk og landskapsforståelse, forankret i sommerlandet Stuoranjárga authors: Sveen, Stine Benedicte
&lt;br&gt;abstract: Oppgaven er utformet som en rekke mer eller mindre frittstående kapitler, hvor jeg nærmer meg temaet reindriftssamisk landskapsbruk og landskapsforståelse fra forskjellige innfallsvinkler. Annet kapittel er en teoretisk tilnærming til reindriftslandskapet. Jeg ser på reindriftslandskap som en materiell helhet som forbinder og har forbundet mennesker og rein, en helhet som også rommer sporene etter tidligere reindrift. Jeg tar for meg reindriftssamiske begreper om tid og rom og argumenterer for at reinen og reinbeitelandet primært bør forstås som sosiale fenomener. Med dette mener jeg noe som inngår i reindriftssamiske praksiser og erkjennelsesprosesser og danner grunnlag for reindriftssamisk identitet. Herfra går jeg i tredje kapittel over til en kritikk av samfunnsvitenskapelige framstillinger av reindrifta som fangstsamfunnets motsetning. Jeg ser på det teoretiske og empiriske grunnlaget for bruddtenkningen i forhold til fangst- og reindriftssamfunn og påpeker med utgangspunkt i Rounala- og Tornesamene historiske og kulturelle sammenhenger. Jeg forsøker også dekonstruere den stereotype asosiale reindriftsrasjonaliteten, som har blitt lagt til grunn for teorier rundt reindriftssamisk landskapsbruk. I fjerde kapittel gir jeg en introduksjon til den fjell-/reindriftssamiske siidaen. Jeg tar kort for meg eiendomsforhold, kjønnsrelasjoner og reindriftssamiske autoritetsposisjoner. Med siidaen som referanseramme analyserer jeg i femte kapittel det hellige landskapet: siidaens offerplasser og hellige fjell. Jeg prøver å gjøre meg noen begreper om hva sieidi og hellige fjell er og har betydd for menns og kvin-ners forhold til og ferdsel i landskapet. I det sjette og siste kapitlet tar jeg for meg et konkret reindriftslandskap: sommerlandet Stuoranjárga. Jeg ser på reinens bruk av området og på siidaene og sporene de har etterlatt seg, fysisk og i folks minner.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Wed, 18 Jun 2003 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Edelmetalldepotene i Nord-Norge. Komplekse identiteter i vikingtid og tidlig middelalder</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/109</link>
      <description>title: Edelmetalldepotene i Nord-Norge. Komplekse identiteter i vikingtid og tidlig middelalder authors: Spangen, Marte
&lt;br&gt;abstract: Edelmetalldepotene i Nord-Norge fra vikingtid og tidlig middelalder (eller sølvskattene, som de ofte kalles) blir her analysert utfra innhold, sammensetning og plassering i landskapet. Det konkluderes med at flere av de 28 nordnorske funnene som er inkludert i undersøkelsen bør dateres til tidlig middelalder fordi de inneholder østlige gjenstander som har fått en slik sen datering gjennom andre funn. Funnstedene vurderes og settes i sammenheng med fysiske og kognitive grenser i landskapet, eventuelt veifar. Nedleggelsene av sølv og gull i vikingtid og middelalder settes i sammenheng med en utbredt depotpraksis som kan være knyttet til en eldre gudinnekult. Variasjonene i depotene ses som uttrykk for en regional og lokal artikulering av denne praksisen i henhold til stedets øvrige kulturelle normer og tradisjoner.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Thu, 19 May 2005 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Kulturminne i Ulstein. Kva fortel dei om oss? Ei drøfting av kulturminnevern, identitet og nasjonalisme</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/108</link>
      <description>title: Kulturminne i Ulstein. Kva fortel dei om oss? Ei drøfting av kulturminnevern, identitet og nasjonalisme authors: Pilskog, Frode Håvard
&lt;br&gt;abstract: I følgje kulturminnelova er eit kulturminne "alle spor etter mennesklig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til". Oppgåva vil dermed drøfte ulike meiningsinnhald som kulturminna vert gjevne og korleis desse vert nytta. &#xD;
&#xD;
Oppgåva er avgrensa geografisk til Ulstein kommune med omeign i Møre og Romsdal. Materialet vart produsert gjennom ustrukturerte intervju og arkivsøk i både arkeologiske arkiv og ulike aviser. &#xD;
&#xD;
&#xD;
Drøftingane går særskilt inn på tre saker som vert nytta som døme. &#xD;
&#xD;
&#xD;
I det første dømet står ein ovanfor ei sterk og spanande forteljing som det er vanskeleg å knyte til noko særskilt kulturminne og kulturmiljø. Her syner ein korleis forteljinga frå vikingtid vert nytta for å få folk til å identifisere seg med nasjonale verdiar. &#xD;
&#xD;
&#xD;
Det andre dømer syner striden kring eit nyare tids kulturminne, d.v.s. ei sjøbud. Dei som vil rive ho og dei som vil verne sjøbuda har forskjellig syn på kultur. Argumenta som vert nytta kan ein finne igjen frå kulturminnevernet, der dei som vil rive meiner sjøbuda har litan "antikvarisk" verdi, medan dei som vil verne ho framhevar korleis sjøbuda har vore nytta og kva ein kan lære av dei som har arbeidd her tidlegare. &#xD;
&#xD;
&#xD;
Det tredje dømet fokuserer på eit automatisk freda kulturminne. Her ser ein på kva meiningsinnhald ei gravrøys vert gjeve og kvar segn og myte kan kome frå. Noko av meiningsinnhaldet som vert knytt til gravrøysa kan ein gjenkjenne som a) tidlegare tiders vitskap b) korleis landskapet vart nytta i området for fleire generasjonar sidan. &#xD;
&#xD;
&#xD;
Oppgåva syner at kulturminne vert gjeve eit meiningsinnhald og verdiar som til dels er annleis enn det arkeologar legg i dei same kulturminna. Kulturminne og miljøa dei inngår i, er ikkje berre eit vitskapleg materiale, men og ein del av levande menneske sine minne og stridsemne, og bør forvaltast deretter.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Wed, 11 Oct 2000 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim. Et møte med vandrere, kulturminner, steder og landskap</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/107</link>
      <description>title: Pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim. Et møte med vandrere, kulturminner, steder og landskap authors: Paulsen, Ingvild Synøve
&lt;br&gt;abstract: Oppgaven tar for seg Pilgrimsleden fra Oslo til Trondheim som kulturminne, og som sted. Ved bruk av kvalitative metoder har jeg undersøkt hvordan vandrere langs Pilgrimsleden, i Dovre og Oppdal kommuner, opplever turen, naturen og kulturen underveis. Det viser seg at vandrere er mindre opptatt av kulturminner enn det jeg hadde forventet av en kultur- og natursti. Pilgrimen som symbol og metafor er viktig. Men pilgrimen er også viktig som en representant for fortiden, i betydningen: han som tråket stien. &#xD;
Med grunnlag i en forståelse av sted som møtested; mellom mennesker, mellom mennesker og ting, og mellom ulike forståelser og identiteter, ønsker jeg å belyse på hvilke måter vandrere forholder til veien, og til kulturminner langs leden. Vandrere er både og. De er både turister og pilgrimer, de har både sakrale og profane opplevelser av natur og kultur. Aktiviteten å gå, knytter vandrerne til landskap og steder, og gir turen og stedene mening.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Thu, 19 May 2005 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
  </channel>
</rss>

