<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" version="2.0">
<channel>
<title>Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3</link>
<description/>
<pubDate>Sun, 12 Feb 2012 07:31:51 GMT</pubDate>
<dc:date>2012-02-12T07:31:51Z</dc:date>
<item>
<title>IKT-forbindelser i helsesektoren,&#13;
Sammenvevinger av IKT, steder, yrker, kjønn og politikk</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3826</link>
<description>Dyb, Kari&lt;br /&gt;
Til tross for betydelig politisk satsing på å innføre ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i helsesektoren, er det relativt få løsninger som blir utviklet videre fra en utforsknings- og innføringsfase og integrert i den daglige praksisen i helsesektoren. Denne avhandlingen er et bidrag til å forstå hva som skjer når nye IKT-løsninger skal anvendes i helsesektoren. Ved å ta utgangspunkt i tre ulike elektroniske samhandlings- og globaliseringsmedier og følge hvordan de blir brukt eller ikke brukt i praksis, bidrar studien til å kaste lys over hvordan ny teknologi inngår i flere ulike relasjoner i sektoren, og hvordan disse sammenvevingene har betydning for den konkrete bruken. De tematiske områdene som belyses er relasjoner knyttet til hvor løsningene skal brukes, hvem brukeren er, hvordan løsningene blir brukt, hvordan de blir forstått og hvordan disse ulike aspektene veves sammen. Det tilbys ulike lesninger av forbindelser mellom en ny globaliseringsteknologi og stedet eller lokaliteten hvor teknologien skal anvendes, mellom IKT, yrker og yrkesrelasjoner, mellom IKT, kjønn og kjønnsrelasjoner, og mellom konkret teknologibruk og helsepolitiske teknologiforståelser. IKT-forbindelsene, eller mer nøyaktig sammenvevingene av de ulike forbindelsene, viser seg å være avgjørende for om og hvordan den nye teknologien blir brukt i sektoren.&lt;br /&gt;
Papers 1,2,3 and 5 of this thesis are not available in Munin: &lt;br/&gt;1. Dyb, Kari and Halford, Susan: 'Placing globalizing technologies : telemedicine and the making of difference', Sociology (2009) vol. 43(2):232-249. Available at &lt;a href=http://dx.doi.org/10.1177/0038038508101163&gt;http://dx.doi.org/10.1177/0038038508101163&lt;/a&gt; &lt;br/&gt;2. Dyb, Kari: 'Jordmorskap og teknologi', Tidsskrift for kjønnsforskning (2009) vol. 33(3):176-209. Available at &lt;a href=http://www.idunn.no/ts/tfk/2009/03/art02&gt;http://www.idunn.no/ts/tfk/2009/03/art02&lt;/a&gt; &lt;br/&gt;3. Halford, Susan; Lotherington, Ann Therese; Dyb, Kari and Obstfelder, Aud: 'Un/doing Gender with ICT?', NORA - Nordic Journal of Feminist and Gender Research (2010) vol. 18(1):20-37. Available at &lt;a href=http://dx.doi.org/10.1080/08038741003626791&gt;http://dx.doi.org/10.1080/08038741003626791&lt;/a&gt; &lt;br/&gt;5. Susan Halford; Ann Therese Lotherington; Aud Obstfelder and Kari Dyb: 'Getting the whole picture? New information and communication technologies in healthcare work and organization', Information, Communication and Society (2010) vol. 13(3):442-465. Available at &lt;a href=http://dx.doi.org/10.1080/13691180903095856&gt;http://dx.doi.org/10.1080/13691180903095856&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Thu, 28 Apr 2011 22:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3826</guid>
<dc:date>2011-04-28T22:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Dyb, Kari</dc:creator>
</item>
<item>
<title>Orakel, møteplass eller læringsfellesskap? Læreres bruk av, og tanker om det nettbaserte veiledningstilbudet Lærerforum.</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3823</link>
<description>Lund, Øystein&lt;br /&gt;
Avhandlingen består av tre delstudier, presentert i tre artikler, som omhandler læreres bruk av, og &#13;
vurdering av det nettbaserte veiledningsforumet Lærerforum. Lærerforum er et åpent forum hvor et &#13;
veilederteam, og andre brukere av forumet gir tilbakemelding på problemstillinger relatert til praksis i &#13;
skolen. Artiklene beskriver henholdsvis en spørreskjemaundersøkelse blant brukere av Lærerforum, &#13;
analyse av problemstillinger sendt inn til forumet og intervju av et utvalg brukere av forumet. Studien &#13;
viser at forumet vurderes positivt av brukere, særlig i forhold til kvaliteten ”relevans”. Brukere av &#13;
forumet er imidlertid noe mer tilbakeholdne med å rapportere praksisrelatert effekt av å bruke forumet, &#13;
noe som i studien ses i sammenheng med en gjennomgående sporadisk bruk av forumet. Bruk av &#13;
forumet gjennom å lese andres innlegg skjer i større grad enn innsending av egne problemstillinger. &#13;
Studien viser videre at det er sammenheng mellom hyppig bruk av Lærerforum og tilbøyelighet til å &#13;
drøfte problemstillinger fra forumet med kolleger. Det er dermed ikke grunnlag for å anta at bruk av &#13;
Lærerforum fortrenger faglige samtaler med kolleger. Det fremkommer videre ulike tanker om hvordan &#13;
Lærerforum skal benyttes. Noen ønsker å bruke forumet i fellesskap med det øvrige kollegium, mens &#13;
andre ønsker å bruke forumet individuelt, for å drøfte spørsmålsstillinger som oppleves vanskelig å ta &#13;
opp i kollegiet.&lt;br /&gt;
The papers of this thesis are not available in Munin: &lt;br/&gt;1. Øystein Lund: '”Lærerforum”- Læreres bruk av, og vurdering av et nettbasert veiledningstilbud', Norsk Pedagogisk Tidsskrift (2011) vol. 5 pp. 344-359. Available at &lt;a href=http://www.idunn.no/ts/npt/2011/05/art02&gt;http://www.idunn.no/ts/npt/2011/05/art02&lt;/a&gt; &lt;br/&gt;2. Øystein Lund: '”Nå har jeg virkelig bruk for noen gode råd”. Læreres spørsmålsstillinger til et nettbasert veiledningsforum', Psykologi i kommunen (2011) vol. 2 pp. 57-64. &lt;br/&gt;3. Øystein Lund: 'Orakel, møteplass eller læringsfellesskap? Samtaler om det nettbaserte veiledningstilbudet Lærerforum', Tidsskriftet FoU i praksis, 5(2), 97-91. Abstract available at &lt;a href=http://www.tapirforlag.no/node/1708&gt;http://www.tapirforlag.no/node/1708&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Wed, 29 Feb 2012 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3823</guid>
<dc:date>2012-02-29T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Lund, Øystein</dc:creator>
</item>
<item>
<title>The hidden children of Eve : Sámi poetics guovtti ilmmi gaskkas</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3822</link>
<description>Jernsletten, Kristin (Kikki)&lt;br /&gt;
In a methodological approach based on Sámi communication modes, the thesis relies solely on Sámi sources in addressing a poetics of the oral as grounds for indigenous methodology.; Tesen går ut på at samisk litteraturforståelse og verdensoppfatning bør kunne legges til grunn for det faget som kalles samisk litteraturvitenskap. Samisk litteratur forstås her i et utvidet litteraturbegrep, med muntlig som skriftlig, eldre og nyere litterære strømninger av sentral verdi for samisk litteratur som sådan, og favner vidt i et forsøk på å løfte frem samiske verdier og verdenssyn slik det fremkommer i litteraturen såvel som i kildene. Metoden står i fokus for avhandlinga og bygger på tradisjonelle samiske kommunikasjonsformer, bl.a. litteratur brukt i pedagogisk øyemed (til å oppdra barn med), og Den evige samtalen - ságastallan. Tradisjonelle samiske kommunikasjonsmåter er av høy litterær gehalt og favoriserer dialogiske prinsipper over f.eks hierarkiske, som dominerer i tradisjonelle forskningstekster. Store deler forskningskritikk inngår da også som en sentral del av avhandlinga, som et nødvendig fokus på maktrelasjoner i forholdet kolonisert-kolonist. Ulike sider ved samisk historie belyses gjennom litteraturen og slik løftes litteraturens agenda opp til å kunne vise til noe utover seg selv, til å ha relevans innenfor og i sammenheng med andre forskningstradisjoner enn den rent litterære. språk er essensielt for litteratur, for forskningsformidling og for maktrelasjoner generelt, og det poetiske språket vektlegges og inkarneres her i avhandlingsteksten, i tillegg brukes flere ulike samiske språk aktivt sammen med den engelske språkdrakten. &#13;
&#13;
Utgangspunktet for avhandlinga var et spørsmål: Er det rom for samisk epistemologi i Akademia? og avhandlinga bruker mye fokus på å etablere/vise til nettopp en slik epistemologi dvs det av den som er av relevans for faget litteraturvitenskap. Å grunne en metode på samisk litteraturforståelse og kommunikasjonsformer er å nærme seg en besvarelse av spørsmålet, ved å skaffe til veie adekvate vitenskaplige verktøy (metoder) basert på (raffinering av) samisk tankegods. I dette inngår et vesentlig antall sitater, der samiske størrelser innen litteratur og litteraturforskning, debatt og samfunnsliv, forskning og religion kommer sammen i ikke-hierarkisk dialog (noe som også baserer seg på en samisk verdi). Dialogiske prinsipper inngår som vesentlige for metoden uten at dette drøftes jf Bahktin f.eks. Generelt sett trekker avhandlinga på generelle teorier og forskning innen litteratur og filosofi som forutsettes å være alment kjent innenfor faget. Med en dyp forståelse av det litterære og med oraliteten i bunn, tilbyr litteraturvitenskapen slike åpninger der nasjonal litteratur kan løftes, raffineres og tilby tolkningsmodeller eller verktøy for fortolkning og forståelse. (En slik forståelse ligger allerede i bunnen for eksisterende, 'vestlig' litteraturforskning, godt skjult av nedarvede maktstrukturer.) Avhandlinga imøtekommer de lenge etterlyste urfolksmetodologier, og det gis også forslag til tema og innfallsvinkler for videre forskning.&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Tue, 28 Feb 2012 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3822</guid>
<dc:date>2012-02-28T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Jernsletten, Kristin (Kikki)</dc:creator>
</item>
<item>
<title>Åkerbruk og fedrift i Altafjorden på 1800-tallet : produksjon og konsum</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3819</link>
<description>Drivenes, Einar-Arne&lt;br /&gt;
Denne oppgaven er et forsøk på å beskrive utvikling og struktur innen jordbruket i et fjorddistrikt i Finnmark på 1800-tallet. Oppgaven er et forsøk på  å konkretisere hva jordbruket (åkerdrift, fedrift) betydde for menneskene som levde her på 1800-tallet. Konklusjonen er at jordbruket i Alta og Talvik dekket opp til  1/3 del av det daglige kaloribehovet i Alta og Talvik  på 1860-tallet&lt;br /&gt;
Dette er en hovedfagsoppgave&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Tue, 31 Dec 1974 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3819</guid>
<dc:date>1974-12-31T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Drivenes, Einar-Arne</dc:creator>
</item>
<item>
<title>Food habits of school pupils in Tromsø, Norway, in the transition from 13 to 15 years of age</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3806</link>
<description>Øvrebø, Else Marie&lt;br /&gt;
The aim of this study was to investigate the development of food habits in adolescents in Tromsø, whether pupil behaviour regarding food habits had changed in grade 10 compared to grade eight, and whether this was linked to pupils` Home Economics lessons in grade nine.&#13;
A total of 606 adolescents (321 boys and 285 girls) were studied on two different occasions – 2002 and 2005, A food-frequency questionnaire comprising 16 different food and beverage groups was used. The questionnaire also enquired about food habits, the amounts consumed of some food items and the socioeconomic conditions of the participants and their families.&#13;
The frequency of eating breakfast, lunch and dinner reduced from 8th to 10th grade.&#13;
No significant differences were found between 8th and 10th graders in their frequency of consuming fruit and vegetables. Tenth graders ate chocolate and snacks more often than 8th graders. Girls reported eating fruit and vegetables more often than boys. This applies to both 8th and 10th graders. Far more pupils from both groups need to eat more fruit and vegetables every day.&#13;
The conclusion of the study is that food habits change significantly from the 8th to the 10th grade. Further progress must be achieved in addressing the issue of translating the theory of nutritional education into practice. More studies and evidence are required to understand the potential of the Home Economics curricula to change the unhealthy eating trends seen in this and other studies.&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Fri, 31 Dec 2010 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3806</guid>
<dc:date>2010-12-31T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Øvrebø, Else Marie</dc:creator>
</item>
<item>
<title>Naturfag og matematikk i Office 2010 : Verktøy til beregning, skriving av formler og tegning av figurer</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3805</link>
<description>Haugland, Ole Anton&lt;br /&gt;
Bearbeiding av data fra praktiske forsøk og feltkurs har en sentral plass i naturfagundervisninga i lærerutdanninga. Regneark er her et naturlig hjelpemiddel; spesielt ved bearbeiding av store datamengder. I min undervisning på Naturfag for ungdomstrinnet ved Universitetet i Tromsø erfarer jeg at de fleste studentene trenger opplæring for å kunne bruke regneark på en hensiktsmessig måte. I undervisningstida er det begrenset hvor mye tid en kan avsette til dette. Dette kompendiet er derfor vesentlig ment til selvstudium og oppslag for studentene. Det er lagt vekt på å vise bruk av regneark i en naturfaglig sammenheng gjennom eksempler og oppgaver. Vi tar hele tida utgangspunkt i regnearkprogrammet Microsoft Excel 2010.&lt;br /&gt;
Dette er en oppdatert versjon av Hauglands kompendium fra 2007 som er tilgjengelig i Munin på &lt;a href=http://hdl.handle.net/10037/2286&gt;http://hdl.handle.net/10037/2286&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Fri, 13 Jan 2012 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3805</guid>
<dc:date>2012-01-13T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Haugland, Ole Anton</dc:creator>
</item>
<item>
<title>Grammatical profiles and the interaction of the lexicon with aspect, tense and mood in Russian</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3803</link>
<description>Janda, Laura Alexis; Lyashevskaya, Olga&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Fri, 31 Dec 2010 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3803</guid>
<dc:date>2010-12-31T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Janda, Laura Alexis</dc:creator>
<dc:creator>Lyashevskaya, Olga</dc:creator>
</item>
<item>
<title>Maximilianus Hell's call for subscriptions to the work Expeditio litteraria ad Polum arcticum</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3800</link>
<description>Aspaas, Per Pippin&lt;br /&gt;
Reproduction of source materials used in the PhD thesis Maximilianus Hell (1720-1792) and the Eighteenth-Century Transits of Venus: A study of Jesuit Science in Nordic and Central European Contexts&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Sat, 31 Dec 2011 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3800</guid>
<dc:date>2011-12-31T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Aspaas, Per Pippin</dc:creator>
</item>
<item>
<title>Maximilianus Hell’s unfinished introduction to the work Expeditio litteraria ad Polum arcticum</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3799</link>
<description>Aspaas, Per Pippin&lt;br /&gt;
Reproduction of source materials used for the PhD thesis Maximilianus Hell (1720-1792) and the Eighteenth-Century Transits of Venus: A study of Jesuit Science in Nordic and Central European Contexts&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Sat, 31 Dec 2011 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3799</guid>
<dc:date>2011-12-31T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Aspaas, Per Pippin</dc:creator>
</item>
<item>
<title>Triumf, lojalitet, avstand. Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon (1893-1896) : og bøker i dens kjølvann.</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3796</link>
<description>Karlsen, Silje Solheim&lt;br /&gt;
Avhandlinga tar for seg ulike litterære representasjoner av Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon (1893-1893). Med utgangspunkt i teoretiske refleksjoner omkring sjanger, mytologi, kjønn og selvframstilling undersøker jeg det jeg kaller en megatekst om Fram-ekspedisjonen. Først tar jeg for meg dokumentariske ekspedisjonsberetninger: Nansens offisielle beretning, Fram over Polhavet (1897), men også det jeg kaller annenposisjonsberetningene om ekspedisjonen, bøker skrevet av øvrige deltakere: Otto Sverdrups tillegg “Beretning om ”Fram”s drift efter 14. mars 1895”, Hjalmar Johansens Selv-anden paa 86°14´ (1898) og Bernhard Nordahls Framgutterne. Tre aar gjennem skrugar og nat.  Beretning om nordpolsfærden (1898). I tillegg inkluderer jeg en såkalt second journey-fortelling, Børge Ouslands bok I Nansens spor (2008).  Analysene tar sikte på å avdekke hvordan forestillinger og myter om det arktiske, om polarhelten og polarferder skapes i litteraturen. Deretter utvides analysefeltet med skjønnlitteratur som omhandler Nansens ekspedisjon: Aase Kristofersens roman Skrugard (1927), Kåre Holts roman Vandringen (1986), tegneserien Fridtjof og Hjalmar (1986) av Tor Bomann-Larsen, Klaus Rifbjergs roman Nansen og Johansen. Et vintereventyr (2002) og Kyrre Andreassens skuespill Polar (2003). Gjennom komparasjon og nærlesing av Rifbjergs roman Nansen og Johansen undersøker jeg hvordan fiksjonen skriver seg opp mot og utvider det diskursive feltet som ekspedisjonslitteraturen utgjør.&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Thu, 26 Jan 2012 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3796</guid>
<dc:date>2012-01-26T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Karlsen, Silje Solheim</dc:creator>
</item>
</channel>
</rss>

