<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" version="2.0">
<channel>
<title>Doktorgradsavhandlinger (HSL-fak)</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/281</link>
<description/>
<pubDate>Sun, 12 Feb 2012 06:23:09 GMT</pubDate>
<dc:date>2012-02-12T06:23:09Z</dc:date>
<item>
<title>IKT-forbindelser i helsesektoren,&#13;
Sammenvevinger av IKT, steder, yrker, kjønn og politikk</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3826</link>
<description>Dyb, Kari&lt;br /&gt;
Til tross for betydelig politisk satsing på å innføre ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i helsesektoren, er det relativt få løsninger som blir utviklet videre fra en utforsknings- og innføringsfase og integrert i den daglige praksisen i helsesektoren. Denne avhandlingen er et bidrag til å forstå hva som skjer når nye IKT-løsninger skal anvendes i helsesektoren. Ved å ta utgangspunkt i tre ulike elektroniske samhandlings- og globaliseringsmedier og følge hvordan de blir brukt eller ikke brukt i praksis, bidrar studien til å kaste lys over hvordan ny teknologi inngår i flere ulike relasjoner i sektoren, og hvordan disse sammenvevingene har betydning for den konkrete bruken. De tematiske områdene som belyses er relasjoner knyttet til hvor løsningene skal brukes, hvem brukeren er, hvordan løsningene blir brukt, hvordan de blir forstått og hvordan disse ulike aspektene veves sammen. Det tilbys ulike lesninger av forbindelser mellom en ny globaliseringsteknologi og stedet eller lokaliteten hvor teknologien skal anvendes, mellom IKT, yrker og yrkesrelasjoner, mellom IKT, kjønn og kjønnsrelasjoner, og mellom konkret teknologibruk og helsepolitiske teknologiforståelser. IKT-forbindelsene, eller mer nøyaktig sammenvevingene av de ulike forbindelsene, viser seg å være avgjørende for om og hvordan den nye teknologien blir brukt i sektoren.&lt;br /&gt;
Papers 1,2,3 and 5 of this thesis are not available in Munin: &lt;br/&gt;1. Dyb, Kari and Halford, Susan: 'Placing globalizing technologies : telemedicine and the making of difference', Sociology (2009) vol. 43(2):232-249. Available at &lt;a href=http://dx.doi.org/10.1177/0038038508101163&gt;http://dx.doi.org/10.1177/0038038508101163&lt;/a&gt; &lt;br/&gt;2. Dyb, Kari: 'Jordmorskap og teknologi', Tidsskrift for kjønnsforskning (2009) vol. 33(3):176-209. Available at &lt;a href=http://www.idunn.no/ts/tfk/2009/03/art02&gt;http://www.idunn.no/ts/tfk/2009/03/art02&lt;/a&gt; &lt;br/&gt;3. Halford, Susan; Lotherington, Ann Therese; Dyb, Kari and Obstfelder, Aud: 'Un/doing Gender with ICT?', NORA - Nordic Journal of Feminist and Gender Research (2010) vol. 18(1):20-37. Available at &lt;a href=http://dx.doi.org/10.1080/08038741003626791&gt;http://dx.doi.org/10.1080/08038741003626791&lt;/a&gt; &lt;br/&gt;5. Susan Halford; Ann Therese Lotherington; Aud Obstfelder and Kari Dyb: 'Getting the whole picture? New information and communication technologies in healthcare work and organization', Information, Communication and Society (2010) vol. 13(3):442-465. Available at &lt;a href=http://dx.doi.org/10.1080/13691180903095856&gt;http://dx.doi.org/10.1080/13691180903095856&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Thu, 28 Apr 2011 22:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3826</guid>
<dc:date>2011-04-28T22:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Dyb, Kari</dc:creator>
</item>
<item>
<title>Orakel, møteplass eller læringsfellesskap? Læreres bruk av, og tanker om det nettbaserte veiledningstilbudet Lærerforum.</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3823</link>
<description>Lund, Øystein&lt;br /&gt;
Avhandlingen består av tre delstudier, presentert i tre artikler, som omhandler læreres bruk av, og &#13;
vurdering av det nettbaserte veiledningsforumet Lærerforum. Lærerforum er et åpent forum hvor et &#13;
veilederteam, og andre brukere av forumet gir tilbakemelding på problemstillinger relatert til praksis i &#13;
skolen. Artiklene beskriver henholdsvis en spørreskjemaundersøkelse blant brukere av Lærerforum, &#13;
analyse av problemstillinger sendt inn til forumet og intervju av et utvalg brukere av forumet. Studien &#13;
viser at forumet vurderes positivt av brukere, særlig i forhold til kvaliteten ”relevans”. Brukere av &#13;
forumet er imidlertid noe mer tilbakeholdne med å rapportere praksisrelatert effekt av å bruke forumet, &#13;
noe som i studien ses i sammenheng med en gjennomgående sporadisk bruk av forumet. Bruk av &#13;
forumet gjennom å lese andres innlegg skjer i større grad enn innsending av egne problemstillinger. &#13;
Studien viser videre at det er sammenheng mellom hyppig bruk av Lærerforum og tilbøyelighet til å &#13;
drøfte problemstillinger fra forumet med kolleger. Det er dermed ikke grunnlag for å anta at bruk av &#13;
Lærerforum fortrenger faglige samtaler med kolleger. Det fremkommer videre ulike tanker om hvordan &#13;
Lærerforum skal benyttes. Noen ønsker å bruke forumet i fellesskap med det øvrige kollegium, mens &#13;
andre ønsker å bruke forumet individuelt, for å drøfte spørsmålsstillinger som oppleves vanskelig å ta &#13;
opp i kollegiet.&lt;br /&gt;
The papers of this thesis are not available in Munin: &lt;br/&gt;1. Øystein Lund: '”Lærerforum”- Læreres bruk av, og vurdering av et nettbasert veiledningstilbud', Norsk Pedagogisk Tidsskrift (2011) vol. 5 pp. 344-359. Available at &lt;a href=http://www.idunn.no/ts/npt/2011/05/art02&gt;http://www.idunn.no/ts/npt/2011/05/art02&lt;/a&gt; &lt;br/&gt;2. Øystein Lund: '”Nå har jeg virkelig bruk for noen gode råd”. Læreres spørsmålsstillinger til et nettbasert veiledningsforum', Psykologi i kommunen (2011) vol. 2 pp. 57-64. &lt;br/&gt;3. Øystein Lund: 'Orakel, møteplass eller læringsfellesskap? Samtaler om det nettbaserte veiledningstilbudet Lærerforum', Tidsskriftet FoU i praksis, 5(2), 97-91. Abstract available at &lt;a href=http://www.tapirforlag.no/node/1708&gt;http://www.tapirforlag.no/node/1708&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Wed, 29 Feb 2012 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3823</guid>
<dc:date>2012-02-29T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Lund, Øystein</dc:creator>
</item>
<item>
<title>The hidden children of Eve : Sámi poetics guovtti ilmmi gaskkas</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3822</link>
<description>Jernsletten, Kristin (Kikki)&lt;br /&gt;
In a methodological approach based on Sámi communication modes, the thesis relies solely on Sámi sources in addressing a poetics of the oral as grounds for indigenous methodology.; Tesen går ut på at samisk litteraturforståelse og verdensoppfatning bør kunne legges til grunn for det faget som kalles samisk litteraturvitenskap. Samisk litteratur forstås her i et utvidet litteraturbegrep, med muntlig som skriftlig, eldre og nyere litterære strømninger av sentral verdi for samisk litteratur som sådan, og favner vidt i et forsøk på å løfte frem samiske verdier og verdenssyn slik det fremkommer i litteraturen såvel som i kildene. Metoden står i fokus for avhandlinga og bygger på tradisjonelle samiske kommunikasjonsformer, bl.a. litteratur brukt i pedagogisk øyemed (til å oppdra barn med), og Den evige samtalen - ságastallan. Tradisjonelle samiske kommunikasjonsmåter er av høy litterær gehalt og favoriserer dialogiske prinsipper over f.eks hierarkiske, som dominerer i tradisjonelle forskningstekster. Store deler forskningskritikk inngår da også som en sentral del av avhandlinga, som et nødvendig fokus på maktrelasjoner i forholdet kolonisert-kolonist. Ulike sider ved samisk historie belyses gjennom litteraturen og slik løftes litteraturens agenda opp til å kunne vise til noe utover seg selv, til å ha relevans innenfor og i sammenheng med andre forskningstradisjoner enn den rent litterære. språk er essensielt for litteratur, for forskningsformidling og for maktrelasjoner generelt, og det poetiske språket vektlegges og inkarneres her i avhandlingsteksten, i tillegg brukes flere ulike samiske språk aktivt sammen med den engelske språkdrakten. &#13;
&#13;
Utgangspunktet for avhandlinga var et spørsmål: Er det rom for samisk epistemologi i Akademia? og avhandlinga bruker mye fokus på å etablere/vise til nettopp en slik epistemologi dvs det av den som er av relevans for faget litteraturvitenskap. Å grunne en metode på samisk litteraturforståelse og kommunikasjonsformer er å nærme seg en besvarelse av spørsmålet, ved å skaffe til veie adekvate vitenskaplige verktøy (metoder) basert på (raffinering av) samisk tankegods. I dette inngår et vesentlig antall sitater, der samiske størrelser innen litteratur og litteraturforskning, debatt og samfunnsliv, forskning og religion kommer sammen i ikke-hierarkisk dialog (noe som også baserer seg på en samisk verdi). Dialogiske prinsipper inngår som vesentlige for metoden uten at dette drøftes jf Bahktin f.eks. Generelt sett trekker avhandlinga på generelle teorier og forskning innen litteratur og filosofi som forutsettes å være alment kjent innenfor faget. Med en dyp forståelse av det litterære og med oraliteten i bunn, tilbyr litteraturvitenskapen slike åpninger der nasjonal litteratur kan løftes, raffineres og tilby tolkningsmodeller eller verktøy for fortolkning og forståelse. (En slik forståelse ligger allerede i bunnen for eksisterende, 'vestlig' litteraturforskning, godt skjult av nedarvede maktstrukturer.) Avhandlinga imøtekommer de lenge etterlyste urfolksmetodologier, og det gis også forslag til tema og innfallsvinkler for videre forskning.&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Tue, 28 Feb 2012 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3822</guid>
<dc:date>2012-02-28T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Jernsletten, Kristin (Kikki)</dc:creator>
</item>
<item>
<title>Triumf, lojalitet, avstand. Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon (1893-1896) : og bøker i dens kjølvann.</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3796</link>
<description>Karlsen, Silje Solheim&lt;br /&gt;
Avhandlinga tar for seg ulike litterære representasjoner av Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon (1893-1893). Med utgangspunkt i teoretiske refleksjoner omkring sjanger, mytologi, kjønn og selvframstilling undersøker jeg det jeg kaller en megatekst om Fram-ekspedisjonen. Først tar jeg for meg dokumentariske ekspedisjonsberetninger: Nansens offisielle beretning, Fram over Polhavet (1897), men også det jeg kaller annenposisjonsberetningene om ekspedisjonen, bøker skrevet av øvrige deltakere: Otto Sverdrups tillegg “Beretning om ”Fram”s drift efter 14. mars 1895”, Hjalmar Johansens Selv-anden paa 86°14´ (1898) og Bernhard Nordahls Framgutterne. Tre aar gjennem skrugar og nat.  Beretning om nordpolsfærden (1898). I tillegg inkluderer jeg en såkalt second journey-fortelling, Børge Ouslands bok I Nansens spor (2008).  Analysene tar sikte på å avdekke hvordan forestillinger og myter om det arktiske, om polarhelten og polarferder skapes i litteraturen. Deretter utvides analysefeltet med skjønnlitteratur som omhandler Nansens ekspedisjon: Aase Kristofersens roman Skrugard (1927), Kåre Holts roman Vandringen (1986), tegneserien Fridtjof og Hjalmar (1986) av Tor Bomann-Larsen, Klaus Rifbjergs roman Nansen og Johansen. Et vintereventyr (2002) og Kyrre Andreassens skuespill Polar (2003). Gjennom komparasjon og nærlesing av Rifbjergs roman Nansen og Johansen undersøker jeg hvordan fiksjonen skriver seg opp mot og utvider det diskursive feltet som ekspedisjonslitteraturen utgjør.&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Thu, 26 Jan 2012 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3796</guid>
<dc:date>2012-01-26T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Karlsen, Silje Solheim</dc:creator>
</item>
<item>
<title>Economic Restructuring, Matriliny and Intrahousehold Resource Allocation : Cases from the Suhum/Kraboa-Coaltar District of Ghana</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3795</link>
<description>Oware, Percy Otwerefoo&lt;br /&gt;
Many debt-ridden sub-Saharan African countries, including Ghana, adopted the International Monetary Fund’s and the World Bank’s neoliberal market-based structural adjustment programmes (SAPs) to fine-tune their economies in the early 1980s. The policy aim was to restructure production capacities in order to improve trade, improve growth and improve debt-servicing capabilities, as well as foster an overall institutional framework characterized by free markets and strong private property rights. Ever since market efficiency has come to underlie the general practice of development.&#13;
&#13;
Despite claims of SAPs being mere technical tools for addressing problems endemic to national economies and enabling societal development, they involve sets of universalising cultural assumptions. Their market orientations privilege certain life ways as every economic policy is embedded within locally-situated repertoires and experiences. The agricultural sector policies particularly bring certain cultural precepts to the understanding of crop production and domestic economic behaviour, which are at variance with processes within the households that mostly cultivate cocoa for export and staple food items – such as maize, cassava and plantains – in Ghana. &#13;
&#13;
Households link people to the macro structures that dispense valued resources and offer new forms of opportunities, making diverse intra-household processes relevant in effective policy design and implementation. As a result, the present study examined aspects of the contemporary fall-outs of the agricultural sector policies through how Ghanaian matrilineal cocoa farm households frame rights and obligations, organize routine activities, make allocative decisions and share diverse resources among their members.&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Thu, 19 Jan 2012 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3795</guid>
<dc:date>2012-01-19T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Oware, Percy Otwerefoo</dc:creator>
</item>
<item>
<title>Navigating in a changing sea : institutional interplay and change in the high seas fisheries regime : the case of the North East Atlantic Fisheries Commission (NEAFC)</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3701</link>
<description>Kvalvik, Ingrid&lt;br /&gt;
Fiske på det åpne hav reguleres gjennom regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner. Denne forvaltningen er forankret i et videre institusjonelt rammeverk av internasjonale avtaler og prosesser som er i stadig utvikling. Spørsmålet som stilles er hvordan ulike institusjoner påvirker hverandre i denne utviklingen. Gjennom en case studie av den nordøstatlantiske fiskerikommisjon (NEAFC) har jeg undersøkt i hvilken grad NEAFC blir påvirket av andre institusjoner. Studien viste at det internasjonale rammeverket har liten innflytelsen på fordeling av fiskekvoter, mens de har større innflytelse på innføringen av nye prinsipper og prosedyrer for bevaring av det marine miljø. Mange av disse tiltakene for å fremme bevaring har imidlertid liten praktisk betydning, de framstår som symbolske skuebrød. De er likevel svar på internasjonale krav og kan slik ses som en vellykket etterlevelse av internasjonale forpliktelser.&lt;br /&gt;
The papers of this thesis are not available in Munin: &lt;br/&gt;1. Alf Håkon Hoel and Ingrid Kvalvik: 'The allocation of scarce natural resources: The case of fisheries', Marine Policy (2006) vol. 30 no. 4, pp 347-356. Available at &lt;a href=http://dx.doi.org/10.1016/j.marpol.2005.04.003&gt;http://dx.doi.org/10.1016/j.marpol.2005.04.003&lt;/a&gt; &lt;br/&gt;2. Ingrid Kvalvik (2010): 'The North East Atlantic Fisheries Commission and the Implementation of Sustainability Principles: Lessons to be Learned?', in Dawn Russell and David WanderZwaag (eds.) Recasting Transboundary Fisheries Management Arrangements in Light of Sustainability Principles. Leiden/Boston: Martinus Nijhoff Publisheres. &lt;br/&gt;3. Ingrid Kvalvik: 'Managing institutional overlap in the protection of marine ecosystems on the high&#13;
seas. The case of NEAFC and the OSPAR Commission' (submitted paper to Ocean and Coastal Management). &lt;br/&gt;4. Ingrid Kvalvik and Are Sydnes: 'Compliance and reputation in international fisheries management – the case of the Northeast Atlantic Fisheries Commission' (submitted paper to Global Environmental Politics).&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Tue, 13 Dec 2011 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3701</guid>
<dc:date>2011-12-13T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Kvalvik, Ingrid</dc:creator>
</item>
<item>
<title>Somaliere og norsk skole.&#13;
En studie av somaliere i Norge med særlig fokus på relasjoner mellom lærere og foreldre</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3691</link>
<description>Holm, Inger Marie&lt;br /&gt;
Avhandlingen utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: Hvordan involverer somaliske foreldre seg i sine barns skolegang? Hvilke forhold har betydning for foreldrenes involvering? Hvordan involverer lærere seg i somaliske elevers skolegang? Hvilke forhold har betydning for lærernes involvering? &#13;
Generelt kan fremheves at situasjonen ikke er så entydig problematisk som mye av debatten og mange nyhetsoppslag kan tyde på. Det er stor variasjon, og ikke alle somaliere er dårlig integrert i det norske samfunnet. Somaliske foreldre er unisont enige i at språkkompetanse i norsk er viktig. Videre poengterer så godt som alle foreldre egen deltakelse på foreldremøter, konferansetimer og organisering av leksehjelp som sentrale involveringsarenaer. Somaliske foreldre fremmer også det å lære barna sine respekt for læreren som viktig. Mødre fremstår som aktive omsorgspersoner for sine barns utdanning, fedre fremstår i mindre grad som involvert i barnas skolearbeid. Foreldre med kort botid i Norge involverer seg i mindre grad enn foreldre med lengre botid. Fra lærersiden er et vesentlig funn at personlige egenskaper hos lærer og trivsel har mer å si for en positiv og konstruktiv dialog med foreldrene enn fagbakgrunn og ansiennitet. Lærere benytter en rekke verktøy for å sørge for en konstruktiv dialog med hjemmet, blant annet telefonsamtaler, SMS, email, loggbok, foreldrebesøk på skolen samt hjemmebesøk.  Materialet kan tyde på at skolen som institusjon ikke motiverer godt nok for innsats hos lærerne. Det er i for stor grad lagt opp til den enkelte lærer å etablere eller ikke etablere en jevn og god dialog med de somaliske foreldrene.&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Thu, 08 Dec 2011 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3691</guid>
<dc:date>2011-12-08T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Holm, Inger Marie</dc:creator>
</item>
<item>
<title>Alene - sammen. Nyutdannede læreres profesjonslæring i veiledning og kollegial samhandling</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3690</link>
<description>Jakhelln, Rachel&lt;br /&gt;
Målet med avhandlingen har vært å bidra til ny kunnskap om nyutdannede læreres læring i kollegial samhandling og organisert veiledning tidlig i karrieren i videregående skole. Det har også vært et mål og utforske hva som må til for at kollegasamhandling og veiledning kan bidra til bedre vilkår for den nyutdannedes profesjonslæring og utvikling av læreridentitet. I skolen pågår minst to parallelle læringsprosesser, elevenes læring og lærernes læring. I avhandlingen er fokuset lærernes egen læring. Lærerutdanningen er ikke et endepunkt, men et utgangspunkt for videre læring og utvikling i yrket.&#13;
Avhandlingen bygger på en empirisk undersøkelse av veiledningsarbeid med 12 nyutdannede lærere på to videregående skoler hvor alle deltok i veiledningsgrupper med andre nyutdannede, en intern og en ekstern veileder. Den består av to deler: en sammenstilling og tre artikler som representerer arbeidets empiriske grunnlag. Lærerarbeidet er et relasjonsarbeid og emosjoner har en viktig plass i lærerens samhandling med elever og kolleger. Hvilke emosjoner som kommer opp i møtet med yrket og hva dette betyr for de nyutdannedes læring står sentralt i de to første artiklene. I den tredje artikkelen jeg ser på vilkår, muligheter og begrensninger relatert til gruppeveiledning. &#13;
Manglende dialoger og asymmetri mellom ny og erfaren lærer utfordrer utviklingen av en stabil og trygg, men samtidig fleksibel, læreridentitet. Avhandlingen viser betydningen av å ivareta læringspotensialet som ligger i emosjonene, ikke bare som drivkraft i læringsprosesser, men for å kunne sortere i hva som har betydning i yrkesutøvelsen. Med økt systematikk og omtanke i mottaket av nye lærere, og vektlegging av dialoger som bidrar til både den nye og kollegiets læring, vil lærernes felles kunnskapsbase kunne utvikles og relasjonskvaliteten styrkes. Avhandlingen viser også at veiledning ikke er tilstrekkelig om målet er å sikre nye læreres læring og utvikling. Den uformelle læringen på arbeidsplassen må gis større oppmerksomhet.&lt;br /&gt;
Papers 2 and 3 of the thesis are not available in Munin: &lt;br/&gt;2. Jakhelln, R.: 'Early career teachers' emotional experiences and development – a&#13;
Norwegian case study', Professional Development in Education (2011) 37(2), 275-290. Available at &lt;a href=http://dx.doi.org/10.1080/19415257.2010.517399&gt;http://dx.doi.org/10.1080/19415257.2010.517399&lt;/a&gt; &lt;br/&gt;3. Jakhelln, R.: 'Å prøve ut sin stemme – gruppeveiledning med nyutdannede lærere i videregående skole' (accepted paper in FoU praksis)&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Wed, 07 Dec 2011 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3690</guid>
<dc:date>2011-12-07T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Jakhelln, Rachel</dc:creator>
</item>
<item>
<title>På ville veger? Levende utstillinger av samer i Europa og Amerika</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3686</link>
<description>Baglo, Cathrine&lt;br /&gt;
During the nineteenth century new practices for the representation of otherness were established. A significant manifestation was the living exhibitions of Sami and other native peoples at “urban stages” in Europe and America. These exhibitions have usually been perceived as the western world’s staging of primitivity and race within hegemonic discourses based on exploitation and repression. In particular the exhibitions in zoological gardens have been considered instrumental in this respect. Although this dominant interpretation has provided important insight into how stereotypical features of cultural difference was normalized and naturalized, it has also seriously obscured the exhibitions own historicity and, in particular, the agency of the exhibited people themselves. In my dissertation I challenge this a priori victimizing approach to the living exhibitions. Through a detailed study of the Sámi participants and their exhibitors a far more nuanced picture of motivations, experiences and power relations emerges, also providing a richer account of the exhibitions’ own ethnography.; I løpet av 1800- tallet vokste det fram en ny utstillingspraksis i den vestlige verden. Representanter for fremmede folkeslag, og det man etter hvert skulle begynne å tenke på som ”primitive” mennesker, ble brakt til Europa og Amerika hvor de opptrådte med sitt hverdagsliv for de besøkende. Også samer ble involvert i denne utstillingspraksisen. I løpet av årene 1822-1934(1950) deltok flere hundre. Disse utstillingene har ofte blitt sett på som et utelukkende negativt fenomen. Man har ofte antatt at deltakerne ble ensidig utnyttet, at de ikke visste hva de hadde begitt seg ut på, og at de gjennom utstillingene kun bidro til å skape eller opprettholde stereotypier om seg selv og egen kultur. I denne avhandlinga utfordrer jeg denne oppfatninga gjennom en detaljert kartlegging av de samiske deltakerne og deres utstillere, slik at et langt mer nyansert bilde av motivasjoner, erfaringer og maktforhold framtrer.&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Thu, 01 Dec 2011 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3686</guid>
<dc:date>2011-12-01T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Baglo, Cathrine</dc:creator>
</item>
<item>
<title>Rundt neste sving?&#13;
En organisasjonsteoretisk analyse av studiesentre som idé og praksis</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3652</link>
<description>Danielsen, Ådne&lt;br /&gt;
Avhandlingsarbeidet representerer en organisasjonsteoretisk analyse av hvordan ideen om studiesentre har blitt til, og videre hvordan denne ideen har blitt spredt til, og mottatt i noen bestemte virksomheter. Studiesentre er organisasjoner som har til oppgave å legge forholdene til rette for at høyere utdanning kan tas på steder der tilgangen til slik utdanning er begrenset. Det betyr i praksis gjerne mindre steder som opplever en geografisk avstand til steder som har høgskoler og universiteter i sin nærhet, da som oftest de større byene. Studiesentre studeres primært ved hjelp av en bestemt gren innenfor organisasjonsteorien, kjent som den skandinaviske (ny)institusjonalismen. Innenfor denne grenen er det særlig den såkalte oversettelsesteorien, også kalt translasjonsteorien, som anvendes. Samtidig som at teorien anvendes som verktøy for analyse, legges det opp til at selve bruken av den skal bidra til å finne ut av hvor godt den egner seg til dette formålet. Avhandlingen er sånn sett ikke bare empirisk orientert, men også teoriutviklende i sin karakter. Et annet sentralt moment som vektlegges er utdypninger av sammenhenger mellom teoretisk ståsted og de forskningsstrategiene som anvendes. Et sentralt forskningsstrategisk grep er anvendelsen av en abduktiv forskningsstrategi. Det er i koblingene mellom empiri, teori og forskningsstrategi avhandlingen finner sin unike form.  Sentrale stikkord er: studiesentre, organisasjonsteori, nyinstitusjonalisme, skandinavisk institusjonalisme, oversettelsesteori, aktør-nettverk-teori (ANT), normativ oversettelsesteori.&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Thu, 10 Nov 2011 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3652</guid>
<dc:date>2011-11-10T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Danielsen, Ådne</dc:creator>
</item>
</channel>
</rss>

