Institutt for helse- og omsorgsfag

Activity-related pain in patients with chronic musculoskeletal disorders

Damsgård, Elin — Thu, 31 Dec 2009 23:00:00 GMT

Damsgård, Elin; Thrane, Gyrd; Anke, Audny; Fors, Terese; Røe, Cecilie
Purpose. Activity related pain may be a barrier to rehabilitation in patients with chronic musculoskeletal disorders. This study investigated patients’ reports of increased pain during activity, and the association between such pain and psychological factors and pain variables. Method. Questionnaires from 232 adults with chronic musculoskeletal pain measured pain intensity, spread of pain and pain duration. Pain during activity was assessed both on a 11 point Numeric Rating Scale (NRS), and operationalized as a dichotomous measure, where responders defined if they experienced pain during general activity and exercise. Psychological factors were measured by the Hopkins Symptom Check List 25, the Tampa Scale for Kinesiophobia and a subscale of the Arthritis Self – Efficacy Scale. Multiple and logistic regression was used to analyse associations between increased pain during activity and associated variables. Results. Increased pain during activity was reported by 69 % of participants. Fear of movement was a significant factor for reporting increased pain during activity, both general activity and exercise, also in a subsample with low psychological distress. Other significant factors were spread of pain and a low sense of self efficacy. Conclusion. Patients with high fear of movement, large spread of pain and low self efficacy were more likely to report increased pain during activity even in the absence of psychological distress.
Accepted manuscript version, reprinted with permission (Informa Helthcare).
Published version available at http://dx.doi.org/10.3109/09638280903567877
This article is part of Elin Damsgård's doctoral thesis which is available in Munin at http://hdl.handle.net/10037/2500

Den gode vilje : evaluering av Barfotpsykiatriprosjektet ved Distriktspsykiatrisk Senter i Midt-Finnmark

Seljelid, Elisabeth P. — Sat, 31 May 2003 22:00:00 GMT

Seljelid, Elisabeth P.

Evidensbasert praksis : snublestein i arbeidet for bedre kvalitet i helsetjenesten?

Ekeli, Britt-Vigdis — Mon, 31 Dec 2001 23:00:00 GMT

Ekeli, Britt-Vigdis
I løpet av de siste 10 årene har ”evidensbasert praksis” vokst fram som et begrep innen de fleste helsefagene. Argumentet for etableringen av dette begrepet, fulgt av et omfattende evidensbasert kunnskapssystem - The Cochrane Collaboration and Library - er at medisinsk og helsefaglig praksis i størst mulig grad må bygge på ”sikker” kunnskap. Det vil si kunnskap utviklet gjennom faktaorientert forskning. Pasientene/brukerne er ofte et sentralt element i argumentasjonen. ”Sikre bevis” skal erstatte erfaring som grunnlag for pasientrettete tiltak. Intensjonen er å etablere evidensbasert praksis som et styrende prinsipp for helsefaglig praksis og forskning. I Norge blir evidensbasert ofte oversatt med ”kunnskapsbasert”, uten noen nærmere klargjøring av hvilken kunnskapsforståelse systemet bygger på og er bærer av. Denne boken presenterer en studie av det kunnskapsidealet som ligger til grunn for evidensbasert praksis. Med utgangspunkt i litteratur om evidensbasert medisin, som var startstedet for den evidensbaserte ”bevegelsen”, gjør jeg en kunnskapsteoretisk analyse av de premissene som systemet, mer implisitt enn eksplisitt bygger på og genererer. Funnene fra denne studien vurderes i forhold til argumentasjonen for innføringen av det evidensbaserte kunnskapssystemet i medisinsk og helsefaglig praksis. Jeg ender opp med å sette kritisk søkelys på den kunnskapsforståelsen som det evidensbaserte systemet bygger på, og på sammenhengen mellom den kunnskapen det formidler og den innsikt og kompetanse som trengs for å løse helseproblemer som mennesker i dag sliter med. Dette eksemplifiseres med en sammenlignende analyse av et av kriteriene for den forskningen som aksepteres i Cochrane-systemet, og allmennlegers forståelse og diagnostisering av pasienter med kroniske muskelsmerter. Den evidensbaserte litteraturen har i stor grad preg av å være veiledning i bruk av det evidensbaserte kunnskapssystemet i praksis. Det ser ut til at fagmiljøene i helsetjenesten har vært mer opptatt av å lære seg å bruke systemet enn å reflektere over hva det vil innebære å drive evidensbasert praksis etter disse retningslinjene. Kort sagt har det, så vidt jeg kjenner til, hevet seg få kritiske røster mot evidensbasert praksis her i landet. Derfor var det viktig for meg å få formidlet resultatene av studien min av det evidensbaserte systemet så raskt som mulig. Dette ble gjort i en artikkelserie i fagbladet Fysioterapeuten i 2000. Reaksjonene uteble ikke. Synspunktene mine ble imøtegått av representanter fra det evidensbaserte miljøet. For å understreke at intensjonene med denne boken er å stimulere til videre refleksjon og debatt om fenomenet ”evidensbasert praksis” presenterer jeg motinnlegget og mitt svar på det i slutten av boken.

Sjukehusa i Nord-Norge

Elstad, Ingunn — Fri, 31 Dec 2010 23:00:00 GMT

Elstad, Ingunn

Barn og ungdom i krise : hvordan bli en god hjelper?

Mathisen, Vår — Fri, 29 Feb 2008 23:00:00 GMT

Mathisen, Vår
De fleste barn og unge i Norge har det godt. De har nok mat, et sted å bo, skole og fritid som fungerer, venner og foreldre som viser at de bryr seg. Dette gjelder dessverre ikke alle, og det er da hjelpeapparatet kan bli koblet inn. Bokens fokus er den subjektive opplevelsen og meningsdimensjonen hos ungdom som mottar hjelp fra helse- og sosialvesen, skole- og utdanningsvesen, NAV, politiet, jurister og Utekontakten. Vi møter fire ungdommer som raust forteller fra egen oppvekst, hvor de enten har fått eller har manglet hjelp i kritiske perioder i livet. Gjennom fortellingene får vi del i hva ungdommene mener er de profesjonelle hjelperes viktigste utfordringer: – Hjelpere må bli flinkere til å gi tid. – Hjelpere må bli dyktigere til å anerkjenne, lytte, se og verdsette, og de må forsøke å få tak i ungdommens perspektiv på hvordan deres liv oppleves. – Hjelpere skal være en god blanding av kompis, ”mor” og hjelper. Dette krever både følelsesmessig og intellektuell innsats.

"Nød lærer naken kvinne å spinne" : videokonferanse og gruppe som læringsarena

Knudsen, Liv-Berit — Sat, 31 Aug 2002 22:00:00 GMT

Knudsen, Liv-Berit; Larsen, Toril Agnete

"Æ har nokka å fortell" : å arbeide med studentenes egne yrkesfortellinger

Knudsen, Liv-Berit — Thu, 31 May 2001 22:00:00 GMT

Knudsen, Liv-Berit
Denne rapporten handler om hvordan studenter og yrkesutøvere kan arbeide med sykepleiefaget ved å bruke egne "yrkesfortellinger". Rapporten belyser hvordan arbeidsformen er brukt ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling for helsefag, Videreutdanningen i eldreomsorg, og mine erfaringer og refleksjoner relatert til dette. Arbeidsformen kan også ha relevans for andre yrkesfaglige utdanninger. I rapporten drøftes: Hvilken kunnskap er nødvendig for å bli en dyktig sykepleier? I hvilken form og hvilket språk gjør det mulig å artikulere ulike sider ved sykepleiekunnskap og fagets egenart, samtidig som en ivaretar studentens kunnskap og erfaringer? Hvordan gjøre studentenes erfaringer og kunnskapen verdifull og tilgjengelige for studenten selv og medstudenter ved bruk av fortellingen? Framgangsmåten innebærer å beskrive og reflektere over spørsmålstillingene med utgangspunkt i egne erfaringer og kunnskap. I første del av rapporten beskriver jeg situasjoner hvor ulike tilnærmingsmåter inngår som fortellingen og eksakte gjengivelse av fakta. Tilnærmingsmåtene har jeg møtt både privat og i skolesituasjoner. I andre del av rapporten går jeg over til å se på hvilket sykepleieideal og kunnskapsbegrep mine erfaringer representerer. To sykepleieideal og kunnskapsbegrep settes opp mot hverandre. Det argumenteres for at for å bli en dyktig sykepleier trengs ulike former for kunnskap både påstands-, ferdighets-, og fortrolighetskunnskap. I den senere tid har fortellende viten også fått status som kunnskap. Denne kunnskapsformen er komplementær til de andre kunnskapsformene. Å bruke fortellinger er en tradisjonelt formidlingsform i sykepleie. Å fortelle om sine yrkeserfaringer skaper orden og mening i ens erfaringer. Rapporten viser hvordan det kan arbeides med denne type viten i en yrkesutdanning. Mitt utgangspunkt for å bruke yrkesfortellinger er at studenten og yrkesutøverene dyktiggjør seg ved refleksjon relatert til konkrete situasjoner. Når studentene kommer til videreutdanningen har de allerede en fagidentitet. Målet er å videreutvikle denne ved å styrke de sterke sidene, kompensere for de svake og bidra med ny kunnskap. Gjennom forbilledlige fortellinger kan en "fortelle fram" det mangetydige og mangfoldige. I tråd med Martinsen (1996) mener jeg at fortellingens styrke først og fremst å reflektere over det som gikk galt, og at en åpent møter de utfordringer og problemer som en møter i pleiesituasjon. I rapporten presenteres fire «bilder» fra ulike læringssekvenser hvor studentfortellinger inngår. Disse knyttes det refleksjoner til, eksempelvis; hvordan kan fortellingen brukes? Hva kan læres ved å bruke fortellingene? Videre, noen forutsetninger som må være tilstede for at fortellingen kan brukes og de utfordringer læreren står overfor ved bruk av tilnærmingsmåten. Til sist noen "advarsler" ved bruk av fortellingen i undervisningen.

Det utrygge finansssjukehuset

Elstad, Ingunn — Wed, 31 Dec 2008 23:00:00 GMT

Elstad, Ingunn

Mottak til pasientens beste : erfaringer fra et lokalsykehus i endring

Guttormsen, Torbjørg — Thu, 31 Dec 2009 23:00:00 GMT

Guttormsen, Torbjørg; Sørlie, Venke; Finstad, Helga Helland

Student experiences in learning person-centred care of patients with Alzheimer's disease as perceived by nursing students and supervising nurses

Skaalvik, Mari Wolff — Thu, 31 Dec 2009 23:00:00 GMT

Skaalvik, Mari Wolff; Normann, Hans Ketil; Henriksen, Nils Oddbjørn
This article is part of Mari Wolff Skaalvik's doctoral thesis, which is available in Munin at http://hdl.handle.net/10037/2492