Mastergradsoppgaver i sosialantropologi

Stemmer fra et sted : om sted og identitet i Havøysund, et fiskevær i Finnmark

Nesheim, Beate Mortensen — Mon, 31 Dec 2001 23:00:00 GMT

Nesheim, Beate Mortensen
Teksten gir et stedsbilde av Havøysund, et fiskevær som ligger lengst nord i landet og ytterst på Finnmarkskysten. Med utgangspunkt i Rodmans begreper multivocality og multilocality (1992) utforskes individuelle perspektiver og erfaringer med å bo nettopp her. Oppfatninger om stedet og erfaringer på stedet vil være ulike og kanskje også konkurrerende. Det handler altså om stedet slik det oppleves ’innenfra’, av beboerne på stedet. Med utgangspunkt i disse ulike opplevelsene av stedet gir oppgaven en tilnærming til hvordan ulike menneskers identitet dannes i samspill med stedet. Det er alles hjemsted men noen er mer ’hjemme’ her enn andre. Dette kommer i oppgaven til uttrykk gjennom tre ulike eksempler på hvordan identitet og sted virker sammen. For det første gjennom et møte med to sjarkfiskere med stor kompetanse i de naturmessige omgivelsene. Denne kompetansen er essensiell for deres identitet. Imidlertid er fiskerinæringen inne i en ubehagelig og kontinuerlig prosess av omstillinger og reguleringer. Dette presset på fiskerne fra overlokalt hold, får også betydning for hvordan de ser seg sjøl. Det neste eksemplet handler om kvinner som er om lag 30 år. De er etablerte på stedet med mann, barn og hus, samtidig som de er under desentralisert utdanning. Lokalt er imidlertid utdanning et noe ambivalent felt, med sin historie om ’søringer’ med utdanning som inntok maktposisjoner lokalt. Utdanning er dessuten noe som potensielt leder folk vekk fra stedet, da arbeidsmarkedet her er relativt begrenset. Kvinnene løser potensielle dilemmaer ved å velge en nytteorientert utdanning for å kunne reintegreres på stedet etter endt utdanning. Tredje eksempel handler om to yngre kvinner i begynnelsen av tjue-årene. De har flytteplaner, og opplever hjemplassen som et sted av mangler. De savner utesteder, butikker og treningssenter. Konsum og livsstil blir stadig viktigere som måter å fortelle noe om seg sjøl på. I Havøysund er det dårlige kår for denne form for livsstilsidentitet og dette er noe som skyver jentene mot mer urbane strøk. Dette kan være en grunn til at det er vanskelig å ’finne seg sjøl’ i Havøysund, noe sosialantropologen Marianne Gullestad (1996) mener har vokst fram som sjølve hovedoppgaven i ungdomstiden. På samme måte virker de små og transparente forhold på stedet, hvor ’hvem du er’ er basert på hele din livshistorie på stedet, og din families historie på stedet. Dette gjør at ens identitet kan føles ’forutbestemt’ lokalt. Med utgangspunkt i Ingolds begrep om omgivelsers “affordance” (2000) diskuterer oppgaven avslutningsvis hvordan stedets “tilbud” framstår ulikt for beboerne på bakgrunn av individuell kompetanse, erfaring, livsfase og andre faktorer. Litteratur: Rodman, Margaret C. (1992): “Empowering place: Multivocality and Multilocality”, s. 640-656 i American Anthropologist vol. 94 no.3. Gullestad, Marianne (1996): Hverdagsfilosofer. Universitetsforlaget, Oslo. Ingold, Tim (2000): The perception of the environment. Essays in livelihood, dwelling and skill, Routledge London and New York.; The thesis departs geographically from Havøysund, a fishing village in the northernmost part of Norway, and thematically from the concepts of place, identity and belonging. The point of departure is Rodman’s concepts multivocality and multilocality (1992) and from here the text explores individual perspectives and experiences of living in the village, suggesting that the experiences of the place will be different and may also be competing. The text gives an approach to how different people’s identity is created reciprocally between the place and themselves. The village is the home place of all of them, but some are more “at home” than others. This is dealt with through three different cases according to the interrelationship between place and identity. The first case is the fishermen’s life with great competence and knowledge of the natural environments. This competence is essential for their identity as i.e. moving to another place will discard a lot of this knowledge. Also, the fisheries are in an unpleasant and ongoing process of regulations and changes. This pressure on the fishermen also makes a part of the identity formation, as they see themselves as liable and environmentally responsible actors in contrast to i.e. the trawler fleet. Case no two deals with women around their 30’s. They are well established in the village with husbands, children and houses. At the same time they have started a university college education. Locally, high education is an ambiguous field, as the contrast category of people from the south traditionally used to be the ones with education – and powerful positions. Education might potentially take people away from the village, because the market for work is limited here. The women are solving potential dilemmas when choosing a “useful” education as i.e. teacher or nurse, to be able to reintegrate in the village when their education is finished. The third case is about two younger women in their early twenties. They plan to move to the capital and experience their home place as a place that lacks most important things. They miss shopping centers, training centers, cafés and nightclubs. Consume and lifestyle is becoming more important as a way of creating an identity. In the village there are bad conditions for this kind of lifestyle identity and this is pushing the women towards more urban environments. The Social anthropologist Marianne Gullestad (1996) claims that “finding yourself” has become the main task for adolescents. The poor conditions in the village for the creation of an identity based on consume makes it more difficult to “find yourself” the thesis suggests. The small and transparent conditions in the village also make it difficult to create an identity free from presuppositions of “who you are” as ”who you are” are based on the life story of both the individual and the individual’s family. The thesis ends with a discussion according to Ingold’s concept affordance (2000). What is the place offering the inhabitants and how do they respond to this affordance? The suggestion is that this will be based on individual competence, values and experience of the place, as well as the actual life phase, making a multivocality leading to a multilocality. Literature: Rodman, Margaret C. (1992): “Empowering Place: Multivocality and Multilocality”, s. 640-656 i American Anthropologist vol. 94 no.3. Gullestad, Marianne (1996): Hverdagsfilosofer (Everyday Philosophers). Universitetsforlaget, Oslo. Ingold, Tim (2000): The perception of the environment. Essays in livelihood, dwelling and skill, Routledge London and New York.
Dette er en hovedfagsoppgave

"Forget who we are and let the people free" : changing Christianities and tradition in post tsunami Samoa

Holmgaard, Sanne Bech — Sat, 30 Apr 2011 22:00:00 GMT

Holmgaard, Sanne Bech
In September 2009, the south Pacific islands of Samoa were hit by a tsunami causing severe material damage and casualties. Based on empirical data from two tsunami affected villages, this thesis explores how members of the affected populations make sense the tsunami and engage in post disaster processes of social change. As will be illustrated, religious interpretations of the tsunami were expressed and emphasised by people in the affected villages, incorporating the disaster into existing catagories and Christian cosmologies of divine agency, the Second Coming, morality and tradition. This thesis analyses how people actively act upon their understandings of disaster in post tsunami processes of social and religious change. Taking a processual approach to diasters, I explore how ongoing processes of religious change, social and economic conditions and development in traditional practices have interacted with the disaster situation. The thesis analyses how local actors make sense of the tsunami according to their religious affiliations and make use of these interpretations in bringing about or opposing religious change in the disaster aftermath.

Herre i eget hus? : en studie av virkningen av Finnmarksloven i et lokalsamfunn

Jernsletten, Laila — Sat, 14 May 2011 22:00:00 GMT

Jernsletten, Laila
I denne oppgaven har jeg prøvd å finne ut av hva folk i Porsanger kommune i Finnmark mener om Finnmarksloven. Jeg gjennomførte et feltarbeid i denne kommunen sommeren 2010. Denne oppgaven er basert på dette feltarbeidet, som jeg da har analysert i samsvar med de teoretiske overveielsene jeg har redegjort for i oppgavens kapittel 1. Jeg intervjuet bygdefolk og en del byråkrater og politikere. Kommunen har svært liten autonomi etter finnmarksloven. Man kan spørre: Hva slags tanker har justiskomiteen i departementet gjort seg om kommunalt demokrati da de la frem forslaget om finnmarksloven, og hva mente Stortinget og Bondevik II regjeringen da de vedtok finnmarksloven. I dag har kommunen muligheten for å forvalte bare i forhold til arealplanen, mens FEFO kan feste eller selge tomteområder, sandtak og rettigheter til vindkraftutbygging. Hvor skal kommunen da få inntekter fra? Når det gjaldt bygdefolket, var det noen 'svar' fra informantene som gikk igjen hos mange og som var sammenfallende. Det ene gjaldt bygdefolkets sin misnøye med reindriftsutøverne som lar reinen beite på innmark som ikke er gjerdet inn og på privat grunn. Flere hadde fått hagene sine ødelagt fordi eiendommen lå innenfor et reinbeitedistrikt og ikke var gjerdet inn. Dette er en sak som ikke hører inn under finnmarksloven, men under reindriftsloven av 2007, der det ikke lenger er gjete- og driveplikt for reinbeitedistriktet og dårlige sanksjonsmuligheter for privat eier. Mine informanter knyttet den til finnmarksloven. Den andre saken som irriterte bygdefolket var den administrasjonen som FEFo i dag bedriver. Her var bygdefolket uenige i at prisene var satt opp og at administrasjonen var ennå mer 'byråkratisk' enn under Statsskog. Da finnmarksloven kom i 2006 hadde bygdefolket forventet å få flere rettigheter innenfor egen kommunegrense, men hva hadde de fått? Ifølge mine informanter ble de enda mer 'stemoderlig' behandlet enn under Statsskog. Dette har jeg forsøkt å gjenspeile i overskriften "HERRE I EGET HUS?"

Frivillighet og integrasjon : en kvalitativ studie om møter mellom innvandrere og nordmenn i regi av frivillige organisasjoner i Tromsø

Iden, Sandra Milena — Mon, 16 May 2011 22:00:00 GMT

Iden, Sandra Milena
Denne oppgaven tar for seg frivillighet og integrasjon. Oppgaven retter søkelyset frivillige organisasjoners tiltak for å innlemme innvandrere i det norske samfunnet, mer spesifikt Tromsø. studiet tar opp faktorer som hemmer og fremme et mer gjensidig og likeverdig forhold mellom ”frivillige” og ”brukere” i organisasjoners aktiviteter. Lokale prosesser for innlemmelse i Tromsø er også influert av nasjonale debatter om integrasjon og norskhet, et faktum som også regulere samhandlingen mellom majoritet .og minoritet befolkningen i Tromsø.; Frivillighet. Integrasjon. Innvandrere. Stereotypisering. Gjensidighet.

How torture becomes an accepted practice in the United States : on the formation and preservation of an enemy in the ‘War on Terror’

Spasovska, Kalina — Thu, 27 May 2010 22:00:00 GMT

Spasovska, Kalina
Since the release of the infamous photographs, which depicted the torture of Iraqi prisoners by American military personnel at the Abu Ghraib prison, it has come to an increased international public awareness that U.S. authorities are systematically using cruel, inhuman and degrading treatment as an interrogative technique in secret detention facilities around the world. Most of the detainees have been found innocent at a later stage. This is problematic because the prisoners have no available means to prove their innocence. This study attempts to identify the processes that allow torture of detainees suspected of affiliation with Islamic terrorist organizations to be enacted by U.S. military personnel and to be legitimized in the United States society. The dissertation focuses on the discursive practices that define meanings of torture and that create and dehumanize an ‘Enemy Other’ and images of dangerous terrorist in the aftermath of September 11th attack. The dissertation uses discourse analysis as a methodological and analytical tool. That is, it analyzes the discourses that produce meaning of what constitutes torture and the effect of these discourses on the enactment and legitimization of torture. The dissertations also analyzes the discourses that dehumanize Arab Muslims and create images of an Enemy Other and of dangerous terrorists, and how these discourses in turn influence the utilization and endorsement of torture. The dissertation concludes that the monopolization and maintenance of these discourses enable the enactment of torture by U.S. military authorities, and allow the practice to not only be overlooked, but to also be conceptualized and perceived as legitimate by the American public. Keywords: human rights, torture, the ‘War on Terror’, dehumanization, discourse, Geneva Conventions, the Convention Against Torture and Other Cruel, Inhuman, or Degrading Treatment, denial, ‘clash of civilizations’.

Avkoloniserte kulturarrangement : et studie av kulturarrangementers uttrykksmessige utvikling

Ulriksen, Kai Arne — Thu, 13 May 2010 22:00:00 GMT

Ulriksen, Kai Arne
Oppgaven handler om grønlandske kulturarrangementer og hvordan de har endret karakter i takt med Grønlands politisk konjunkturer og identitetsmessige utviklinger. Med utgangspunkt i landets drøyt 230 år lange kolonihistorie ønsker jeg å finne ut om kulturarrangementer på Grønland kan virke som avkoloniserende verktøy, hvor den grønlandske identiteten og kulturen blir satt som de primære og i opposisjon til det danske. I tillegg til kolonihistorien, gjennomgikk landet i juni 2009 en politisk omstrukturering. Det da eksisterende hjemmestyret ble erstattet med selvstyre. Reformen betydde at de fikk større selvbestemmelse enn hva som tidligere hadde vært tilfelle. Dette var helt klart en avkoloniserende handling, og i den anledning kunne man anta at det nye styresettet ville generere arrangementer med et identitets – og kulturpolitisk innhold. Som vi skal se, vokste det frem en grønlandsk motstandsbevegelse på 1970-tallet. Bevegelsen ble i første omgang iverksatt av utdannede grønlendere i Danmark, som proklamerte krav om større selvbestemmelse. De ønsket at Grønland skulle frigjøres fra den danske fjernstyringen og utvikles på grønlandske premisser. Som en del av motstandsbevegelsen, ble det opprettet en politisert festival, Aasivik. Arrangementet var en ledende drivkraft i kampen for større selvbestemmelse, og tok sikte på å skape en politisk og etnisk bevissthet. Dette dreide seg blant annet om å konstruere en grønlandsk identitet, som var vesensforskjellig fra den danske. Kolonitiden hadde skapt en identitet preget av mindreverdighet og lavt selvverd. Dette ønsket Aasivik å endre på. Festivalen ville konstruere en positiv ladet identitet, basert på grønlandske verdier. Som det kommer frem, har dette arbeidet båret frukter. Sammen med de politiske utviklingene har det også forekommet endringer i den grønlandske identiteten. Dette vil jeg argumentere for har påvirket kulturarrangementenes kommunikative innhold. Aasivik vil for øvrig fungere som et komparativt element dagens arrangementer settes opp i mot. Dette betyr at oppgaven til dels vil ha et diakront perspektiv. Jeg vil på bakgrunn av Grønlands politiske historie gjøre rede for om det finnes noen arrangementer som har et identitets – og kulturpolitisk innhold.

"Vi møtes på halvveien?" : en studie av relasjoner mellom den fastboende befolkningen og reindriftssamer i et sørsamisk område

Myrnes, Cecilie Elen — Fri, 14 May 2010 22:00:00 GMT

Myrnes, Cecilie Elen
Oppgaven retter søkelyset mot relasjoner mellom reindriftssamer og norsk lokalbefolkning i et sørsamisk område og tar utgangspunkt i Selbu-dommen fra 2001. Jeg setter fokus på de forholdene som gjør at relasjonene mellom samer og nordmenn fremdeles er anspent, og på de forholdene som gjør at konfliktbildet blir nyansert. Reindriftssamer og nordmenn har levd side om side i dette området i flere hundre år. Det har innimellom blusset opp konflikter mellom de to næringene. Folkegruppene har dermed en fortid og en nåtid hvor interessekonflikter og konkurransen om knappe ressurser har stått og står sentralt i deres næringsutøvelse. Reineiere og grunneiere har følgelig vært involvert i en rekke rettstvister fra midten av 1800-tallet fram til våre dager, og dette kan ha påvirket relasjonene mellom lokalbefolkningen og samene. Bak de mer offentlige konfliktene, der rettssaker og rettstvister har dominert, finner man et sammensatt og flerkulturelt samfunn, der etniske grenser krysser hverandre på tvers av slekt og venner som skaper grunnlaget for nære sosiale nettverk. Samtidig bærer samfunnet preg av at en sterk eiendomsrett blir satt opp mot en sterk bruksrett, som gir grunnlag for næringskonfliktene. Når politiske føringer og interesseorganisasjoner også setter sitt preg på de lokale forholdene, er det med på å skape og forsterke en kunstig barriere mellom reindriftssamer og den fastboende befolkningen.

Å bevege seg med tiden : en studie av polygynier i Gambia

Kiil, Mona Anita — Thu, 04 Jun 2009 22:00:00 GMT

Kiil, Mona Anita
Med utgangspunkt i sosialt liv, hovedsaklig, i en urban kontekst, ønsker jeg gjennom denne oppgaven å utfordre forestillinger om polygyni som representativt for det tradisjonelle landsbylivet i Gambia- eller som en slags arkaisk sosial institusjon. Polygyni i Gambia er et omfattende felt, og formålet med prosjektet har derfor vært å identifisere og diskutere noen trekk ved det som pekte seg ut som det mest sentrale ved denne ekteskapspraksisen. På den ene siden hvordan polygyni ser ut for å være inkorporert i det gambiske samfunnet, og på den annen side hvordan aktørene i stadig større grad ser ut for å ha et bevisst og refleksivt forhold til praksisen; og videre - hvordan denne rekontekstualiseres, transformeres og rekodifiseres. Hva som karakteriserer de forhold som reproduserer polygyni som ekteskapsform, og hvilke faktorer som gjør polygyni til en ”moderne” ekteskapsform i Gambia diskuteres opp i mot ulike modernitetsteorier. Det er i hovedsak sondringen mellom det såkalte tradisjonelle- homogenitet og bevaring- og det moderne -mangfold og endring-, og hvordan folk i Gambia forholder seg til de kulturelle verdiene som springer ut fra brytningen mellom disse som er sentralt i denne oppgaven.

Frivillighet og fellesskap : en studie av samværsformer blant ungdom i en frivillig organisasjon i Russland

Kildal, Annette — Sun, 17 May 2009 22:00:00 GMT

Kildal, Annette
Sammendrag Oppgaven handler om frivillighet blant ungdom i en russisk ungdomsorganisasjon. Jeg tar utgangspunkt i at frivillighet og frivillig organisering ikke kan anses som universelle begreper som forklarer seg selv, men må ses i forhold til konteksten de inngår i. Ut fra dette har jeg studert hvordan frivillige forstår, gir mening til og praktiserer frivillighet i en ungdomsgruppe i en formell organisasjon i Murmansk. Vi skal se at ungdommene er en del av et samfunn der frivillighet har liten grad av legitimitet, og at dette får innvirkning på hvordan de gir mening til frivillighet og avgrenser ungdomsgruppa som et fellesskap. Frivillighet blir et symbolsk uttrykk for både det formelle formålsrettede arbeidet i ungdomsgruppa, og for et fristed for ungdommene, der de inngår i et varmt fellesskap. Vi skal se hvordan frivillighetens formelle og uformelle side kommer til uttrykk og forhandles om i samhandling innad i ungdomsgruppa. Organisering innebærer som vi skal se styring, som står i et motsetningsforhold til frivillighet som symbolsk uttrykk for fristed. Oppgaven belyser hvordan dette gjør ledelse i ungdomsgruppa til en utfordring, og hvordan dette kan håndteres gjennom subtil ledelse.

Frihet fra valg? : et studie av forbudte symboler i det offentlige rom i Istanbul, Tyrkia

Abelsen, Silje Skårer — Thu, 14 May 2009 22:00:00 GMT

Abelsen, Silje Skårer
Oppgaven retter søkelyset mot forbud mot religiøse symboler i det offentlige rom og hvilke konsekvenser et forbud kan ha for aktørene. Mitt hovedfokus ligger på å studere hvordan det muslimske hodekledet kan brukes for å kommunisere tilhørighet og hvilke konnotasjoner knyttes til symbolet blant ulike aktører fra ulike samfunnslag i Istanbul, Tyrkia. I Tyrkia har religiøse symboler som kors, kalotter og hijaber vært forbudt i det offentlige rom siden 1997. Med offentlige rom menes utdannelsesinstitusjoner, arbeidsplasser tilknyttet offentlige og statlige kontorer. 60 % av voksne kvinner benytter seg av tildekking av håret i Tyrkia og et slikt forbud får betydningsfulle konsekvenser for enkeltindivider og deres familier. Som et resultat av forbudet nektes en rekke kvinner adgang til universitetsutdannelse grunnet deres bruk av religiøse symboler. Jeg utforsker dilemmaet som oppstår når muslimske kvinner må velge mellom utdannelse eller hijab og hvilke prosesser som ligger bak deres valg. Forbudets konsekvenser for den sosiale organisering er essensielt og jeg har sett nærmere på hvordan kvinnenes tildekking ble en den viktigste identitetsmarkøren for mine informanter. Religiøse preferanser ble derfor et viktig grunnlag for kategorisering og stigmatisering av tildekkede kvinner.