<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss xmlns:rdf="http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#" xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:taxo="http://purl.org/rss/1.0/modules/taxonomy/" version="2.0">
  <channel>
    <title>Munin collection: Mastergradsoppgaver i sosialantropologi</title>
    <link>http://hdl.handle.net/10037/127</link>
    <description />
    <textInput>
      <title>The collection's search engine</title>
      <description>Search the Channel</description>
      <name>s</name>
      <link>http://www.ub.uit.no/munin/simple-search</link>
    </textInput>
    <item>
      <title>Å bevege seg med tiden : en studie av polygynier i Gambia</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/2338</link>
      <description>title: Å bevege seg med tiden : en studie av polygynier i Gambia authors: Kiil, Mona Anita
&lt;br&gt;abstract: Med utgangspunkt i sosialt liv, hovedsaklig, i en urban kontekst, ønsker jeg gjennom denne oppgaven å utfordre forestillinger om polygyni som representativt for det tradisjonelle landsbylivet i Gambia- eller som en slags arkaisk sosial institusjon. Polygyni i Gambia er et omfattende felt, og formålet med prosjektet har derfor vært å identifisere og diskutere noen trekk ved det som pekte seg ut som det mest sentrale ved denne ekteskapspraksisen. På den ene siden hvordan polygyni ser ut for å være inkorporert i det gambiske samfunnet, og på den annen side hvordan aktørene i stadig større grad ser ut for å ha et bevisst og refleksivt forhold til praksisen; og videre - hvordan denne rekontekstualiseres, transformeres og rekodifiseres. Hva som karakteriserer de forhold som reproduserer polygyni som ekteskapsform, og hvilke faktorer som gjør polygyni til en ”moderne” ekteskapsform i Gambia diskuteres opp i mot ulike modernitetsteorier. Det er i hovedsak sondringen mellom det såkalte tradisjonelle- homogenitet og bevaring- og det moderne -mangfold og endring-, og hvordan folk i Gambia forholder seg til de kulturelle verdiene som springer ut fra brytningen mellom disse som er sentralt i denne oppgaven.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Thu, 04 Jun 2009 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Frivillighet og fellesskap : en studie av samværsformer blant ungdom i en frivillig organisasjon i Russland</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1917</link>
      <description>title: Frivillighet og fellesskap : en studie av samværsformer blant ungdom i en frivillig organisasjon i Russland authors: Kildal, Annette
&lt;br&gt;abstract: Sammendrag                                                                                                     Oppgaven handler om frivillighet blant ungdom i en russisk ungdomsorganisasjon. Jeg tar utgangspunkt i at frivillighet og frivillig organisering ikke kan anses som universelle begreper som forklarer seg selv, men må ses i forhold til konteksten de inngår i. Ut fra dette har jeg studert hvordan frivillige forstår, gir mening til og praktiserer frivillighet i en ungdomsgruppe i en formell organisasjon i Murmansk.&#xD;
Vi skal se at ungdommene er en del av et samfunn der frivillighet har liten grad av legitimitet, og at dette får innvirkning på hvordan de gir mening til frivillighet og avgrenser ungdomsgruppa som et fellesskap. Frivillighet blir et symbolsk uttrykk for både det formelle formålsrettede arbeidet i ungdomsgruppa, og for et fristed for ungdommene, der de inngår i et varmt fellesskap. Vi skal se hvordan frivillighetens formelle og uformelle side kommer til uttrykk og forhandles om i samhandling innad i ungdomsgruppa. &#xD;
Organisering innebærer som vi skal se styring, som står i et motsetningsforhold til frivillighet som symbolsk uttrykk for fristed. Oppgaven belyser hvordan dette gjør ledelse i ungdomsgruppa til en utfordring, og hvordan dette kan håndteres gjennom subtil ledelse.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Sun, 17 May 2009 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Frihet fra valg? : et studie av forbudte symboler i det offentlige rom i Istanbul, Tyrkia</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1913</link>
      <description>title: Frihet fra valg? : et studie av forbudte symboler i det offentlige rom i Istanbul, Tyrkia authors: Abelsen, Silje Skårer
&lt;br&gt;abstract: Oppgaven retter søkelyset mot forbud mot religiøse symboler i det offentlige rom og hvilke konsekvenser et forbud kan ha for aktørene. Mitt hovedfokus ligger på å studere hvordan det muslimske hodekledet kan brukes for å kommunisere tilhørighet og hvilke konnotasjoner knyttes til symbolet blant ulike aktører fra ulike samfunnslag i Istanbul, Tyrkia.    &#xD;
I Tyrkia har religiøse symboler som kors, kalotter og hijaber vært forbudt i det offentlige rom siden 1997. Med offentlige rom menes utdannelsesinstitusjoner, arbeidsplasser tilknyttet offentlige og statlige kontorer. 60 % av voksne kvinner benytter seg av tildekking av håret i Tyrkia og et slikt forbud får betydningsfulle konsekvenser for enkeltindivider og deres familier. &#xD;
Som et resultat av forbudet nektes en rekke kvinner adgang til universitetsutdannelse grunnet deres bruk av religiøse symboler. Jeg utforsker dilemmaet som oppstår når muslimske kvinner må velge mellom utdannelse eller hijab og hvilke prosesser som ligger bak deres valg. Forbudets konsekvenser for den sosiale organisering er essensielt og jeg har sett nærmere på hvordan kvinnenes tildekking ble en den viktigste identitetsmarkøren for mine informanter. Religiøse preferanser ble derfor et viktig grunnlag for kategorisering og stigmatisering av tildekkede kvinner.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Thu, 14 May 2009 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>"It feels like a healing process..." : the maintenance of traditional values among the Mohawk of Akwesasne</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1787</link>
      <description>title: "It feels like a healing process..." : the maintenance of traditional values among the Mohawk of Akwesasne authors: Holm, Elisabeth
&lt;br&gt;abstract: This thesis contains case studies from two Mohawk communities in present-day United States and Canada; specifically a language immersion school at the Akwesanse reservation, and an off-reservation settlement in the Mohawk Valley, which both focus on the preservation of language and culture for the future generations. &#xD;
Based on these studies and their political and historical contexts, I have looked at  the traditionalist way of life as a part of long-term strategies for cultural preservation, and connected this to concepts of ‘healing’ and ‘decolonization’. ‘Healing’ is a concept with long and deep roots in Native American cultures, and thus makes a good metaphor for the work that is done to preserve and revitalize culture and language in a ‘post-colonial’ context. &#xD;
I further challenge theories that see traditions as political constructions and inventions, and argue that to acknowledge the importance of tradition in peoples lives, one should not see it as opposed to ‘modernity’, and as an idea of the past; but rather as modern expressions of a contemporary connection with the past while looking towards the future. Tradition is not just political constructions and strategies to reach a goal, but in some contexts and for some people a goal in itself.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Wed, 29 Oct 2008 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Balansekunst : en studie av tverrfaglig kommunikasjon og kompetansebytte blant ansatte i en barne- og ungdomspsykiatrisk døgnavdeling</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1745</link>
      <description>title: Balansekunst : en studie av tverrfaglig kommunikasjon og kompetansebytte blant ansatte i en barne- og ungdomspsykiatrisk døgnavdeling authors: Folkvord, Gitte Aaseby Bergersen
&lt;br&gt;abstract: Dette er en studie av tverrfaglig kommunikasjon og kompetansebytte blant ansatte i en barne- og ungdomspsykiatrisk døgnavdeling. Utgangspunktet er det tverrfaglige samarbeidet med vekt på kompetansebytte og hvordan de ansatte nyttiggjør seg kompetansen som er tilgjengelig i avdelingen.&#xD;
Og jobbe tverrfaglig er en balansekunst og viser til hvordan profesjonene balanserer på kanten mellom egen profesjonskunnskap og det tverrfaglige samarbeidet. Det var viktig for de ansatte å kunne dele av egen kompetanse for å fremme tverrfaglig samarbeid, og det å holde litt igjen for å verne om egen fagidentitet. &#xD;
Profesjonene ved avdelingen hadde ulik erfaring og bakgrunnskunnskap i tilnærmingene og utfordringene de møtte i den daglige driften i avdelingen. Fokuset lå på kompetansebytte som knytter seg opp mot kunnskap, kommunikasjon og språk. Kommunikativ kompetanse forutsetter utvikling over tid og er en viktig for at et tverrfaglig samarbeid skal fungere. Konflikter kan oppstå i kjølvannet av et slikt samarbeid hvis ikke alle finner sin plass i systemet og både er villig til å gi og ta i samhandlingssituasjoner.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Wed, 14 May 2008 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Når eritreisk tradisjon møter svensk modernitet : en studie av eritreisk ungdomsliv i Stockholm</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1743</link>
      <description>title: Når eritreisk tradisjon møter svensk modernitet : en studie av eritreisk ungdomsliv i Stockholm authors: Biniam, Yonas
&lt;br&gt;abstract: Gjøre feltarbeid på eritreisk ungdom innenfor to ulike arenaer der synet på det eritreiske er forskjellig, og dermed vise hvordan eritreisk identitet kan forstås ulikt.&#xD;
&#xD;
Ta utgangspunkt i eritreiske ungdommers syn på det eritreiske, for å se hvordan og når de velger å vise til sin eritreiske identitet, eller velger å ikke vise til sin eritreiske identitet når de samhandler med andre eritreiske ungdommer i hverdagen. Slik at de selv kan være med på å bestemme når de ønsker å være eritreisk. &#xD;
&#xD;
Se hvordan eritreiske ungdommers søken på anerkjennelse – i både den svenske og eritreiske kulturelle leir – setter rammer på hvordan de oppfører seg i ungdomstiden. Det er verdt å rette oppmerksomhet mot minoriteters ungdomstid, for her er de frisinnet nok til å eksperimentere med ulike ting som er tilgjenglig for en i samfunnet, og det er erfaringene herifra som tilslutt vil danne deres verdensbilde og verdi. &#xD;
&#xD;
Introdusere eksisterende og fremtidlige minoritetsforskere for et nytt perspektiv, der man heller tar sikte på å forklare minoriteters ungdomstid som en prosess mot en ny hybrididentitet, fremfor å representere minoritetsungdommens identitet og syn på verdi.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Fri, 31 Oct 2008 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Unfolding the kilt : en studie av skotsk identitet og kommersialisering av symboler for gruppetilhørighet</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1469</link>
      <description>title: Unfolding the kilt : en studie av skotsk identitet og kommersialisering av symboler for gruppetilhørighet authors: Skåden, Emma-Margret
&lt;br&gt;abstract: Denne oppgavens overordnede tema omhandler symboler for gruppetilhørighet som&#xD;
utsettes for kommersialisering. Med hovedfokus på kilten og tartanmønsteret ser jeg på om meningen bak symbolene endres, hovedsakelig for ”eierne” av symbolene. Jeg&#xD;
diskuterer virkningen av turisme og kommersialiseringen i et skotsk perspektiv og hvordan kommersialiserte symboler oppfattes med hensyn til autentisitet. Hva som blir ansett som autentiske eller uautentiske symboler og hvem som har&#xD;
myndighet/autoritet til å bestemme dette er også et tema for oppgaven min. I den&#xD;
anledning har en av mine ambisjoner vært å belyse hvordan en modernisering av&#xD;
kilten har vært med på å ”tvinge” folk til å endre sin verdidifferensiering av kilten i en kommersiell sfære og en moralsk identitetssfære. Dette har jeg gjort ved å følge kilten som et fenomen i de forskjellige kontekster den brukes i, deriblant Highland Games.&#xD;
Jeg vil i presentasjonen av de forskjellige kontekster der kilten brukes vise hvilken&#xD;
betydning en kommersiell vare har i slike kontekster. Jeg vil vise hvordan en slik&#xD;
kommersiell vare kan flyte fritt i en sfære, mens den i en annen mer eller mindre ikke er tilstede. Oppgavens kontekstuelle analyse tar opp hvordan Skottlands historie med en motstandskamp mot England har vært med på å gjøre kilten og tartanmønsteret til&#xD;
et motstandssymbol ovenfor England og slik gjort England til den signifikante og&#xD;
periferiske ”Andre”. I tillegg er jeg opptatt av hvordan ideen om kilten er viktigere enn detaljene rundt bruken av kilten og hvordan individuell og kollektiv identitet vises ved bruk av kilten i forskjellige kontekster. Avslutningsvis i denne oppgaven foretar jeg en komparasjon til samiske symboler og den økende kommersialiseringen av dem. Jeg vil slik vise at modernisering av symboler for gruppetilhørighet, som kilten, blir ”godtatt” hvis det er skottene selv som står for moderniseringen og ikke&#xD;
utenforstående.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Wed, 14 May 2008 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>‘Some Others are more Other than Others’&#xD;
&#xD;
: a comparison of the social dynamics in two French course groups at a sociocultural activity centre for immigrant women in Brussels</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1467</link>
      <description>title: ‘Some Others are more Other than Others’&#xD;
&#xD;
: a comparison of the social dynamics in two French course groups at a sociocultural activity centre for immigrant women in Brussels authors: Kobberstad, Johanne Hansen
&lt;br&gt;abstract: In this thesis I seek to compare the premises for identification and communication among immigrant women in two French course groups at the Espace Couleurs Femmes, a sociocultural activity centre in Brussels. My point of departure is the potential success or failure of intercultural encounters. In discourses about ‘us’ and ‘them’ one often gets the impression that the Other is a distant figure, and that conceptions of otherness are grounded in political or ideological divisions on the macro level. It is my assertion that such conceptions are just as common in everyday encounters on the micro level.&#xD;
I examine the notions of otherness within what is considered to be a ‘minority group’ – immigrant women. My aims are both to study what role these notions play in communication and ascription and self-ascription of identity, and to show the diversity of immigrant women in order to contest stereotypical ideas of them as belonging to a homogeneous group. I have chosen to compare two French course groups with quite different levels of linguistic competence, acknowledging the importance of language for both identification and communication. Principally, I employ theories of ‘us’ and ‘them’; identity; ethnic and other forms of categorisation; language; and stereotyping. I also make use of theoretical approaches focusing on the form and content of communication in encounters, as well as on situational definitions.&#xD;
Besides differences in language skills between my two groups of study, one group is more cohesive and sociable while the other is rather fragmented. There is (generally under-communicated) discontent in both groups, manifested in the form of stereotypes and contest for social control. In both groups, Arabs/Muslims are perceived to exercise dominance as a group. They act as a group in many ways, but without acknowledging having much in common or exercising power. The Arab/Muslim dominance appears to be based primarily on language, and in the most cohesive group it is frequently expressed through food, meals providing a social meeting point. In the other group, the Arabs/Muslims are much more divided, but they are still perceived as unified by the others. Albeit one could imagine that those in power are also the ones performing stereotyping and alienation, in my groups of study these strategies seem to be employed mostly as protests by the powerless against those dominating.&#xD;
Management of cultural diversity is the main challenge of intercultural encounters. Cultural difference is not a problem as such, but it becomes problematic when it is transformed into otherness. Making people into Others is a means to protect and differentiate between the Self and Others. I contend that a priori it is difficult to predict the outcome of intercultural encounters, as social dynamics never follow any predestined pattern but are created situationally, in the encounter.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Wed, 14 May 2008 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Indigenous people, tourism and development? &#xD;
The San people's involvement in community-based tourism</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/1171</link>
      <description>title: Indigenous people, tourism and development? &#xD;
The San people's involvement in community-based tourism authors: Haug, Margrethe
&lt;br&gt;abstract: The overall theme of this thesis is the relationship between tourism and its industry, and indigenous people struggling for sustainable development and cultural recognition. A prevailing assumption has been that tourism, as a modern institution, will change and perhaps even destroy traditional cultures in an effort to turn them into a commercial product. Questioning this assumption, this thesis explores if, and how, indigenous people can create development by means of tourism, without having to compromise their culture and future as A People. Being among the world’s most marginalised indigenous people, but perhaps also some of the most famous cultural ‘Others’, the San people of Botswana provides the empirical ground from where this relationship is examined. The complexity of this relationship is analysed at two levels: On an empirical level, where a case study of a San owned Community-Based Tourism project – a Cultural Hiking Trail – provides the empirical based for examining and discussing the development opportunities, challenges and constraints provided by tourism. The Botswana national history and contemporary socio-political situation present the context in which this issue is explored. The argument is that a tourism model, which does not address the San people’s needs and aspiration as a marginalised indigenous group, brings little prospects of sustainable development and empowerment.&#xD;
The relationship between tourism and indigenous development is furthermore approached on a theoretical level. The discussion address the ambiguity and power inherent in the concept of ‘authenticity’ in tourism, where the ‘authentic’ often is defined and marketed as if there was an absolute and objective standard upon which tourists’ experiences could be determined authentic. The author argues that tourism will not a-priori change or destroy the San people’s indigenous culture. Through empirical examples it is illustrated that the San’s direct involvement in tourism may also generate new forms of authenticity and cultural traditions through processes of cultural transformation and innovation. This may furthermore aspire to empowerment as the San are allowed to be both ‘modern’ and ‘traditional’.&#xD;
By approaching the relationship between ‘Indigenous Peoples’, ‘Tourism’ and ‘Development’ empirically and theoretically, this thesis concludes that if tourism is undertaken on the capacity, skills and knowledge of indigenous people themselves, tourism could provide opportunities for sustainable socio-economic development and empowerment.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Tue, 12 Jun 2007 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Territorialisering og grenser. Nasjonal og religiøs tilhørighet i Den autonome republikken Adsjaria.</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/963</link>
      <description>title: Territorialisering og grenser. Nasjonal og religiøs tilhørighet i Den autonome republikken Adsjaria. authors: Fors, Bjarge Schwenke
&lt;br&gt;abstract: ”Territorialisering og grenser: Nasjonal og religiøs tilhørighet i Den autonome republikken Adsjaria” er basert på feltarbeid i Adsjaria, Georgia, i perioden desember 2003- juni 2004. Det er det første norske og et av svært få internasjonale antropologiske arbeid utført i landet. &#xD;
&#xD;
Adsjaria, innerst i Svartehavet, er et grenseland mellom Tyrkia og Georgia, kristendommen og islam. Flertallet av innbyggerne, adsjarerne, deler religion (islam) med tyrkerne men språk (georgisk) med georgierne, et resultat av en historisk skiftende tilhørighet. &#xD;
&#xD;
Etter 1991 har den geopolitiske konteksten for adsjarisk identifikasjon blitt radikalt endret. Dette skyldes for det første at kristendommen har fått en sentral betydning i Georgias postsovjetiske stats- og nasjonsbygging. For det andre skyldes det åpningen av den lenge stengte adsjarisk- tyrkiske grensen. Begge deler har bidratt til å problematisere kategorier for adsjarisk tilhørighet, nasjon, religion og region, samt relasjonen mellom disse. Adsjarias forhold til både Georgia og Tyrkia har blitt gjenstand for redefinisjon.  &#xD;
&#xD;
Avhandlingen tar spesifikt for seg territorialisering, konstruksjon og signifikasjon av ulike fysiske og symbolske grenser. De fysiske grensene her går mellom Georgia/Adsjaria og Tyrkia og mellom Adsjaria og (resten av) Georgia. De symbolske går mellom islam og kristendommen, tyrkisk og georgisk, adsjarisk og tyrkisk, adsjarisk og georgisk. Det vises hvordan rivaliserende former for territorialisering kommer til uttrykk både på mikroplan, i religiøs praksis, språk, navngiving og arkitektur, og i større politiske prosesser. Det siste gjelder især begivenheter knyttet til den adsjariske revolusjonen i mai 2004.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Thu, 23 Nov 2006 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Jalan jalan! En sosialantropologisk analyse av backpackere i Nusa Tenggara, Indonesia.</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/653</link>
      <description>title: Jalan jalan! En sosialantropologisk analyse av backpackere i Nusa Tenggara, Indonesia. authors: Johnsen, Siri
&lt;br&gt;abstract: Intensjonen med oppgaven er å forstå og beskrive ulike former for struktur og meningsdannelse blant backpackere i Nusa Tenggara, Indonesia. Oppgaven beskriver backpackernes læring og erfaring, og hvordan de oppfatter seg selv. Gjennom deltakende observasjon beskrives backpacking som fenomen. Det geografiske fokus er et utvalg øyer øst for Bali (Lombok, Komodo, Flores, Vest-Timor og Roti), som utgjør en reiserute for backpackere i Indonesia.&#xD;
&#xD;
Oppgaven starter med introduksjon om turisme som forskningsfelt. Videre analyseres backpacking gjennom tre ulike teoretiske tilnærminger. Den første teoretiske tilnærmingen, fokuserer på backpackerne som deltakere i et nettverk av nettverk, som utgjør et globalt økumene. Den andre tilnærmingsmåten fokuserer på hva det er som gjør at enkelte steder og opplevelser er verdt å få med seg og hvilke kriterier backpackerne legger til grunn for sine reisevalg. Den siste delen av oppgaven setter fokus på backpacking som en fase av livet.&#xD;
&#xD;
I denne oppgaven er fokuset på turisten, representert ved backpackerne i Indonesia, som en motsats til mange tidligere studier som har tatt for seg turisme i forhold til destinasjonsstedet og lokalbefolkningen.
&lt;br&gt;description: Dette er en hovedoppgave.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Wed, 09 Dec 1998 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>At bidrage til et grønlandsk fællesskab. Et studie i kulturelle værdier i Sisimiut, med særlig fokus på deling og kaffesamvær</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/433</link>
      <description>title: At bidrage til et grønlandsk fællesskab. Et studie i kulturelle værdier i Sisimiut, med særlig fokus på deling og kaffesamvær authors: Madsen, Susanne Fomsgaard
&lt;br&gt;abstract: Opgaven giver et glimt af et moderne Grønland og med en kort beskrivelse af kolonihistorien introduseres læseren overfor nogen af de vigtige faktorer som spiller en rolle i konstruktionen af den kulturelle og sociale person i Grønland. Ved at stille mig kritisk til begreber som deling, generøstitet og den sociale person i fællesskaber, forklarer jeg, hvad det betyder når jeg siger, at at bidrage er vigtigt i konstruktionen af den sociale grønlandske person. Ved at observere to typer af praksisser, deling af fangst og kaffesamvær er jeg blevet gjort opmærksom på nogen værdier som præger de grønlandske fællesskaber. Disse fællsesskaber og værdier er fokus for min opgave. I mit forsøg på at forstå disse fællesskaber og limet som holder dem sammen, er jeg indenom flere begreber. At hjælpe, imødekommenhed og generøsitet, men disse syntes bare at beskrive et lille aspekt ved denne værdi eller praksis. Jeg konkluderer med at det at bidrage bedst beskriver det jeg ser. Og i opgaven forklarer jeg, hvordan det at være en bidrager og at byde på sig selv er et vigtigt aspekt ved grønlandske fællesskaber.
&lt;br&gt;description: Dette er en hovedoppgave.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Thu, 27 Apr 2006 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Dølakultur som delkultur. Kontinuitet og endring hos ei østnorsk innvandrerbefolkning i Indre Troms</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10037/422</link>
      <description>title: Dølakultur som delkultur. Kontinuitet og endring hos ei østnorsk innvandrerbefolkning i Indre Troms authors: Bårnes, Vibeke Bårdsdatter
&lt;br&gt;abstract: Hovedproblemstilling i dette prosjektet er å se på kontinuitet og endring av kulturell egenart hos dølbefolkninga i Indre Troms (etterkommere av østnorske innvandrere og nybyggere). Disse dølene har fram til i dag beholdt sitt kulturelle særpreg gjennom mer eller mindre aktivt og bevisst kulturformidlingsarbeid, og de innehar en positiv selvidentifikasjon som kan oppfattes som prototypen på ”norskhet”; den (øst)norske bondekulturen. Oppgaven beskriver  og analyserer ulike aspekter ved dølakulturen som slektskap, endogami, språk/dialekt, religion, økonomisk og økologisk tilpasning osv. I tillegg til antropologisk teori og metode, benyttes både en historisk og sosiolingvistisk tilnærmingsmåte for å forklare vedlikehold av kultur og identitet samt de endringsprosessene som har funnet sted. Viktige hovedtema er: dølakultur som bondekultur, haugianismen som religiøst og ideologisk uttrykk, dialekt som identitetsmarkør, etterkrigsgenerasjonens handtering av nye opportunitetssituasjoner, endringer i forhold til jakt, fangst og fiske og reifisering av kultur og tradisjon spesielt uttrykt gjennom jubileumsfeiringer, slektstreff og andre markeringer. I tillegg kommer et komparativt perspektiv der dølene blir  sammenliknet og kontrastert til andre nordnorske befolkningskategorier som nordlendinger, samer og kvener.
&lt;br&gt;description: Dette er en hovedoppgave.
&lt;br&gt;</description>
      <pubDate>Thu, 12 Dec 1991 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
  </channel>
</rss>

