<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" version="2.0">
<channel>
<title>Artikler, rapporter og annet (filosofi og førstesemesterstudier)</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/1220</link>
<description/>
<pubDate>Sun, 12 Feb 2012 06:34:52 GMT</pubDate>
<dc:date>2012-02-12T06:34:52Z</dc:date>
<item>
<title>Reflections on the Human Emotions</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3680</link>
<description>Nafstad, Petter&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Fri, 31 Dec 2010 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3680</guid>
<dc:date>2010-12-31T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Nafstad, Petter</dc:creator>
</item>
<item>
<title>Samtale og sannhet hos Gadamer og Rorty</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3645</link>
<description>Solberg, Mariann&lt;br /&gt;
I dette paperet vil jeg ta for meg Hans-Georg Gadamers filosofiske hermeneutikk, og se den i&#13;
forhold til Richard Rortys utlegning av hermeneutikken som “edification”. Dette gjør jeg ved å først ta for meg noen trekk ved Gadamers prosjekt slik det framstår i Warheit und Metode,&#13;
og deretter vil jeg se på den bruk som Rorty gjør av Gadamers hermeneutikk slik det kommer til uttrykk i Philosophy and the Mirror of Nature.2 Gadamers forsøk på å grunnlegge forståelsen som menneskets måte å være i verden på vil dermed settes i sammenheng med Rortys forsøk på å overskride forståelse som representasjon eller speilbilde av virkeligheten.&#13;
Gadamers begrep om dialog kontrasteres etterhvert med Rortys begrep om konversasjon, og her vil det være et poeng å vise at det finnes et “die sache” for Gadamer mens dette ser ut til å mangle hos Rorty. Når dette paperet er kommet til sin ende vil vi forhåpentlig ha et inntrykk av to forskjellige filosofiske tilnærminger til samtalen som størrelse; samtalen som dialog&#13;
(Gadamer) eller konversasjon (Rorty).&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Fri, 31 Dec 1999 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3645</guid>
<dc:date>1999-12-31T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Solberg, Mariann</dc:creator>
</item>
<item>
<title>Velvillighetsprinsippets epistemiske status</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3412</link>
<description>Solberg, Mariann&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Wed, 31 Dec 2003 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3412</guid>
<dc:date>2003-12-31T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Solberg, Mariann</dc:creator>
</item>
<item>
<title>Review of John Hawthorne’s Knowledge and Lotteries</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/3388</link>
<description>Borge, Steffen&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Sat, 31 Dec 2005 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/3388</guid>
<dc:date>2005-12-31T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Borge, Steffen</dc:creator>
</item>
<item>
<title>Tromsøvarianten - erfaringer med en filosofisk arbeidsform.</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/1701</link>
<description>Lia, Kjell; Meløe, Jakob; Overrein, Arne; Solberg, Mariann&lt;br /&gt;
Artikler i anledning 25-års jubileet for examen philosophicum i Tromsø. &#13;
&lt;br&gt;&lt;br&gt;Da Universitetet i Tromsø mottok sitt aller første kull av studenter, 1. september 1972, var det allerede bestemt at det alt vesentlige av studentenes første semester skulle være viet arbeidet med examen philosophicum. 25 år etter at de første ex.phil.-studentene ved Universitetet i Tromsø kunne gå på forelesninger og møte opp til samtaler i seminargrupper, arrangerte Institutt for filosofi en konferanse og dette festskrift ble gitt ut.&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Tue, 31 Dec 1996 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/1701</guid>
<dc:date>1996-12-31T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Lia, Kjell</dc:creator>
<dc:creator>Meløe, Jakob</dc:creator>
<dc:creator>Overrein, Arne</dc:creator>
<dc:creator>Solberg, Mariann</dc:creator>
</item>
<item>
<title>Kunnskaps-sosiologi, relativisme og&#13;
anti-realisme&#13;
– ein gjennomgang av Kuhn, Wittgenstein, Winch og Bloor</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/1226</link>
<description>Måseide, Atle&lt;br /&gt;
The problem of relativism and realism may appear in hermeneutic and mundane phenomenological&#13;
projects. In this paper theories of Kuhn, Wittgenstein, Winch, and&#13;
Bloor are discussed. Kuhn’s theory may be interpreted in at least two ways, one generating&#13;
the problem of relativism and realism, the second avoiding the problem. Wittgenstein’s&#13;
treatment of reciprocal understanding across cultural borders does avoid&#13;
the problem of relativism. Winch, on the other hand, represents a kind of «surfacehermeneutics&#13;
» that excludes the concepts of truth and validity. Bloor’s position differs&#13;
from that of Winch. His strong sociology of knowledge-program does, however,&#13;
imply self-referential inconsistency and excludes the concepts of truth and validity&#13;
since it insists that scientific knowledge is to be explained solely on the basis of social&#13;
causes.; Sannings-pretensjon er eit essensielt vilkår for alt vitskapleg arbeid. Difor&#13;
spelar realisme- og relativisme-problemet ei viktig rolle, ikkje berre i forhold til&#13;
postmodernistisk eller dekonstruktivistisk vitskapsfilosofi, men likeeins i forhold&#13;
til hermeneutiske eller mundan-fenomenologiske prosjekt, i tillegg til&#13;
kunnskaps-sosiologi (seinare k-sosiologi). I denne artikkelen skal eg drøfte&#13;
problemet på basis av Kuhn, Wittgenstein, Winch og Bloor og vise at og kvifor&#13;
i alle fall Winch og Bloor sine respektive prosjekt ikkje lar seg innløyse.&lt;br /&gt;
</description>
<pubDate>Sun, 31 Dec 2006 23:00:00 GMT</pubDate>
<guid isPermaLink="false">http://hdl.handle.net/10037/1226</guid>
<dc:date>2006-12-31T23:00:00Z</dc:date>
<dc:creator>Måseide, Atle</dc:creator>
</item>
</channel>
</rss>

