http://hdl.handle.net/10037/56 2012-02-12T07:39:59Z http://hdl.handle.net/10037/3636 Dahl, Irene Vanja<br /> Norge har jurisdiksjon overfor utenlandske fiskefartøyer. Utenlandske fiskefartøyer står for et betydelig fiske i havområdene utenfor Norge. Norges kompetanse til å håndheve forvaltningsregler for dette fisket varierer i de ulike sonene. Hovedspørsmålet som diskuteres er hvilken folkerettslig håndhevelseskompetanse Norge har overfor utenlandske fiskefartøyer. Norge som kyststat har interesse i at forvaltnings- og bevaringsreguleringer for fiskeressursene etterleves. Etterlevelse har en nær sammenheng med håndhevelse. En viss grad av håndhevelse er nødvendig for at fiskere skal overholde regelverket. Spørsmålene er hvilke reguleringer Norge kan håndheve, og hvilken kontroll- og sanksjonsmyndighet Norge har overfor brudd på reglene. Disse problemstillingene drøftes for de ulike relevante havområdene utenfor Norge: De tre 200-milssonene (Norges økonomiske sone (NØS), fiskerisonen ved Jan Mayen og fiskevernsonen ved Svalbard), Gråsonen (det omstridte havområdet der Norges og Russlands økonomiske soner overlapper hverandre) og de to områdene med åpent hav som ligger opp til Norges 200-milssoner: Smutthullet i Barentshavet og Smutthavet i Norskehavet. Analysene tar utgangspunkt i internasjonale avtaler. Men også materiale som generelle rettsprinsipper, folkerettspraksis og anmodninger fra FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, er brukt som argumentkilder i diskusjonene. I 200-milssonene har Norge en tilnærmet suveren adgang til å regulere fisket og håndheve reglene. I Gråsonen, hvor deler av sonen ellers ville vært omfattet av den suverene kompetansen i 200-milssonen, gjelder et særlig regime. Norge har ikke adgang til å fastsette ensidige bevarings- og forvaltningstiltak for utenlandsk fiske. Det reguleres av Gråsoneavtalen med Russland. Gråsoneavtalen begrense håndhevelseskompetansen, ved at Norge ikke har adgang til å håndheve regelverket overfor fartøyer som fisker med russisk lisens. I Smutthavet og Smutthullet er utgangspunktet eksklusiv jurisdiksjon til flaggstaten. Stater som fisker her, har imidlertid en plikt til å samarbeide for å sikre bevaring av ressursene. De aktuelle samarbeidsorganene er NEAFC (North-East Atlantic Fisheries Commission) og NORUFI (Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon). Gjennom deltakelse i disse organene har Norge innflytelse på utformingen av forvaltnings- og bevaringstiltak i de åpne havområdene. Norge har også adgang til å foreta visse håndhevelsestiltak i disse områdene. Denne kompetansen er imidlertid begrenset, noe som til en viss grad motvirkes ved at Norge har suverenitet over sine havner. Havnestatsjurisdiksjonen kan benyttes for å fremme bevaringstiltak i Smutthullet og Smutthavet. For eksempel kan det innføres et forbud mot å lande fangst som er tatt i strid med gjeldende bevaringsregler.<br /> 2009-06-15T22:00:00Z Dahl, Irene Vanja http://hdl.handle.net/10037/3629 Monsen, Helge Mathias<br /> Redegjørelse for statenes internasjonale forpliktelser i forhold til private aktørers ulovlige internasjonale handlinger.<br /> 2010-12-14T23:00:00Z Monsen, Helge Mathias http://hdl.handle.net/10037/3473 Aspheim, Christine Torgersen<br /> Oppgaven reiser spørsmål om rettsikkerheten til personer med psykisk utviklingshemning ved bruk av tvang og makt etter sosialtjenesteloven kapittel 4A. Fokuset i oppgaven er hvordan tjenesteytere kan bidra til å øke rettssikkerheten til den enkelte tjenestemottaker.<br /> 2010-11-30T23:00:00Z Aspheim, Christine Torgersen http://hdl.handle.net/10037/3458 Leknes, Lise Navjord<br /> Avhandlingen er i all hovedsak en fremstilling av gjeldende rett for provokasjon som etterforskningsmetode for politiet, herunder en redegjørelse av hvilke vilkår som oppstilles for at politiet lovlig skal kunne benytte seg av provokasjon ved sin etterforskning. Det gjøres også rede for hvilke konsekvenser det får dersom vilkårene ikke overholdes. Avslutningsvis gis en vurdering av hvorvidt reglene om provokasjon bør lovfestes, samt hva innholdet i en slik lovbestemmelse i så fall bør være.<br /> 2011-05-02T22:00:00Z Leknes, Lise Navjord http://hdl.handle.net/10037/3454 Kringen, Toril Irene<br /> Oppgavens problemstilling er hvor langt adgangen til å formidle personopplysninger innen det lokale NAV- kontoret rekker. Herunder drøftes muligheten for kommunikasjon mellom ansatte, og grensen for hva ansatte kan ha tilgang til av opplysninger i arkiv, fagsystemer o.l. Viktige spørsmål i denne sammenheng, er om NAV- kontoret er ett organ, og hvordan adgangen til å formidle personopplysninger påvirkes der det er lagt oppgaver til kontoret utover minimumskravet i NAV- loven § 13. Gjenstanden for drøftelsen er reglene for behandling av personopplysninger i arbeids- og velferdsforvaltningen, og herunder er det taushetspliktsreglene som får størst fokus. Ledelsens ansvar for personopplysningsvernet, herunder ansvaret for å gi ansatte tilgangsbegrensninger i fagsystemer og arkiv, drøftes også.<br /> 2011-05-15T22:00:00Z Kringen, Toril Irene http://hdl.handle.net/10037/3450 Kemi, Marit Mikkelsdatter<br /> Problemstilling for oppgaven er å undersøke hvordan reglene om hevd og alders tids bruk bør anvendes ved avklaring av beiterettigheter internt i reindriften, herunder også fastlegging av beiterettsgrenser. Den nye bestemmelsen i reindriftsloven § 59; regler om beitebruk, aktualiserer rettsavklaring etter reglene om hevd og alders tids bruk. Det vil bli satt fokus på vilkår som reiser spesielle problemstillinger ved rettsavklaring internt i reindriften, herunder hvordan kravene til 1) bruk som rette rettshaver 2) aktsom god tro og 3) uhjemlet bruk skal vurderes med tanke på rettsdannelse og rettserverv internt i reindriften.<br /> 2010-12-31T23:00:00Z Kemi, Marit Mikkelsdatter http://hdl.handle.net/10037/3447 Bertheussen, Linn-Mari<br /> En vurdering om barneloven § 30 tredje ledd, barnevernloven § 4-20a og Rt. 2010 s. 949, ivaretar barns rettsikkerhet.<br /> 2011-05-02T22:00:00Z Bertheussen, Linn-Mari http://hdl.handle.net/10037/3432 Robertsen, Glenn Nilsen<br /> En rettsdomatisk redegjørelse av det objektive vilkåret «TIL BRUK» i merverdiavgiftsloven § 21 (ny mval. § 8-1)<br /> Vedlegg er fjernet etter ønske fra forfatter.<br /> 2010-01-03T23:00:00Z Robertsen, Glenn Nilsen http://hdl.handle.net/10037/3256 Huang, Lei<br /> This thesis will procure to examine the potential effects of sea level rise for coastal States’ baselines and the outer limits of maritime zones, and thus specifically discuss the following research questions: a) What is the current international legal regime for the establishment of maritime zones? b) What are the potential legal implications of sea level rise for baselines and the outer limits of maritime zones that are determined pursuant to such baselines? c) Is the current international law adequate to address the maintenance of the outer limits of maritime zones in the context of sea level rise? d) What legal measures can be adopted to mitigate the potential impacts of sea level rise on baselines and the establishment of maritime zones?<br /> 2011-03-01T23:00:00Z Huang, Lei http://hdl.handle.net/10037/3253 Evdokimov, Alexander Vitalyevich<br /> CO2, international legal regime of carbon dioxide storage into the sub-seabed geological formations, 1972 London Convention, 1996 Protocol, OSPAR Convention<br /> 2010-08-31T22:00:00Z Evdokimov, Alexander Vitalyevich