Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

Food habits of school pupils in Tromsø, Norway, in the transition from 13 to 15 years of age

Øvrebø, Else Marie — 2010-12-31T23:00:00Z

Øvrebø, Else Marie
The aim of this study was to investigate the development of food habits in adolescents in Tromsø, whether pupil behaviour regarding food habits had changed in grade 10 compared to grade eight, and whether this was linked to pupils` Home Economics lessons in grade nine. A total of 606 adolescents (321 boys and 285 girls) were studied on two different occasions – 2002 and 2005, A food-frequency questionnaire comprising 16 different food and beverage groups was used. The questionnaire also enquired about food habits, the amounts consumed of some food items and the socioeconomic conditions of the participants and their families. The frequency of eating breakfast, lunch and dinner reduced from 8th to 10th grade. No significant differences were found between 8th and 10th graders in their frequency of consuming fruit and vegetables. Tenth graders ate chocolate and snacks more often than 8th graders. Girls reported eating fruit and vegetables more often than boys. This applies to both 8th and 10th graders. Far more pupils from both groups need to eat more fruit and vegetables every day. The conclusion of the study is that food habits change significantly from the 8th to the 10th grade. Further progress must be achieved in addressing the issue of translating the theory of nutritional education into practice. More studies and evidence are required to understand the potential of the Home Economics curricula to change the unhealthy eating trends seen in this and other studies.

Naturfag og matematikk i Office 2010 : Verktøy til beregning, skriving av formler og tegning av figurer

Haugland, Ole Anton — 2012-01-13T23:00:00Z

Haugland, Ole Anton
Bearbeiding av data fra praktiske forsøk og feltkurs har en sentral plass i naturfagundervisninga i lærerutdanninga. Regneark er her et naturlig hjelpemiddel; spesielt ved bearbeiding av store datamengder. I min undervisning på Naturfag for ungdomstrinnet ved Universitetet i Tromsø erfarer jeg at de fleste studentene trenger opplæring for å kunne bruke regneark på en hensiktsmessig måte. I undervisningstida er det begrenset hvor mye tid en kan avsette til dette. Dette kompendiet er derfor vesentlig ment til selvstudium og oppslag for studentene. Det er lagt vekt på å vise bruk av regneark i en naturfaglig sammenheng gjennom eksempler og oppgaver. Vi tar hele tida utgangspunkt i regnearkprogrammet Microsoft Excel 2010.
Dette er en oppdatert versjon av Hauglands kompendium fra 2007 som er tilgjengelig i Munin på http://hdl.handle.net/10037/2286

Barnehagen som flerspråklig arena

Sundelin, Marit — 2010-12-31T23:00:00Z

Sundelin, Marit; Høier, Jorun
I NRK-programmet Brennpunkt den 01.11.11 ble det satt fokus på kvalitet i barnehagen, uten at begrepet kvalitet ble nærmere definert. Vi ønsker å rette fokus på en av de utfordringene ansatte i barnehager står overfor, og som krever god kompetanse, tilstrekkelig personale og en tydelig ledelse for å få til en kvalitativ god barnehage.

Pre-school multilingualism : experiences from a national project in Norway

Sundelin, Marit — 2010-12-31T23:00:00Z

Sundelin, Marit
I will refer to a national project in Norway; initiated by NAFO, the National Center of Multicultural Education. In the period of 2007-2010 I was supervisor for 20 pre-schools in 5 different municipalities in the county of Troms, Norway. These pre-schools all had bilingual immigrant children, and were interested in learning more about both cultural diversity and multilingualism. This presentation will point out some of the development that took place in the staff of these pre-schools, and also focus on my work at the teacher education. How do my knowledge about pre-school and the theme multilingualism infect my teaching, and how can I prepare students working with bilingual children and improving their language skills? In this project, bilingual immigrant children are recognized as children with other first languages than Norwegian, Sami, Swedish, Danish or English. These children will learn Norwegian as their second language, and the pre-school teachers will play an important role in their language development. According to Kindergarten Act this group of children has the right to extra support, aiming to improve their Norwegian skills. The pre-school is required to encourage bilingual children’s use of their mother tongue, and simultaneously actively promote children’s development of Norwegian language skills (KD 2006). During this project period I mean to have seen a pattern and a development in the preschools work with bilingual children. This could help other preschools focusing on the same challenges. I will also focus on the role of the preschool teacher education preparing their students to their work with bilingual immigrant children.

"Det va krig og æ va uskyldig sivilbefolkning" : anorexia nervosa i lys av Merleau-Pontys filosofi om den levde kroppen og anorektikeres metaforer

Åsali, Jorunn Bye — 2003-12-31T23:00:00Z

Åsali, Jorunn Bye
Mitt prosjekt kan sies å være delt i to, hvorav den første er den forskningsmessige (empiriske) delen av oppgaven og den andre er den teoretiske delen. Det første er at jeg ønsker å se og forstå anoreksi gjennom den anorektiske levde kroppens erfaring ved å studere et visst antall anorektikeres erfaring. Dette gjøres ved 2 egne intervju og 4 skriftlige kilder. Det andre er å se og forstå anoreksi gjennom begrepet levd kropp og den teorien Merleau-Ponty knytter til dette begrepet. Viktige problemstillinger er hvordan anorektikeren selv har erfart sin livssituasjon og sykdom, forholdet mellom ordene og kroppslig tilstand og kommunikasjon med nære mennesker i sitt miljø, sin livsverden. Jeg vil også undersøke om anorektikeres egne metaforer kan være en vei inn for å forstå deres levde erfaringer og om Bruchs metafor ”spurv i gullbur” fortsatt er gjenkjennelig.

Stille piker

Wennberg, Anniken — 2011-05-31T22:00:00Z

Wennberg, Anniken
Denne avhandlingen handler om de stille og usynlige pikene. Det er en litteraturstudie, jeg har studert andres forskning på de stille og usynlige barna, i tillegg til skjønnlitteratur. Jeg ser på noen forklaringer hvorfor noen kan bli usynlig, kategorier og hvordan rus kan brukes som en utfallsport. Bland kategoriene er barn med sosial angst og sjenanse, selektiv mutisme, ADD, hvordan mobbing kan gjøre noen stille og depresjon. Jeg ser på noen betraktinger for og forutsetninger for oppdragelse og sosialisering hos de usynlige barna. This paper is about the silent and invisible girls. It is a literature –study, I have studied others research of the silent and invisible children and fiction. In this paper I look at some explanations for how some can become invisible, categories and how substances can be used to become visible. Among the categories are social anxiety, shy children, selective mutism, ADD, how bullying can make some girls become guiet and depression. It is also about some considerations of and conditions for the upbringing and socialization of the invisible children.

Mindfulness i skolen : ABC, 123, samt elever i balanse

Kristiansen, Kristin — 2011-05-31T22:00:00Z

Kristiansen, Kristin
I oppgaven redegjøres for begrepet og tilstanden mindfulness. Både mindfulness med opphav i Østens kontemplative tradisjon, og Ellen Langers vestlige mer kognitive mindfulness, defineres og utdypes. Videre diskuteres mindfulness i en pedagogisk sammenheng. Siste del av oppgaven er en spørreundersøkelse, der lærerne i Tromsøskoler sine erfaringer, holdninger og interesser relatert til kontemplativ pedagogikk og mindfulness, er kartlagt.

Hva er effektiv behandling av angstlidelser?

Melberg, Linda — 2011-05-14T22:00:00Z

Melberg, Linda; Hødnebø, Paul Tellef
Vi har i denne oppgaven sett på begrepet angst og hva som kjennetegner den sykelige angsten. Ut fra ulike teorer har vi belyst årsaker til at angstlidelser oppstår, og forsøkt å finne frem til hva som regnes som effektiv bahandling av disse. Vi har også gjort rede for forebyggende tiltak, da forebygging og behandling bør sees i en sammenheng. Det virker som om det er bred enighet om at de som har en angstlidelse må eksponeres/utsette seg for det som vedkommende har angst i forhold til. Kognitiv atferdsterapi er en metode som legger vekt på dette, og blir anbefalt i faglitteraturen som en effektiv metode i behandling av angstlidelser. Behandlers kompetanse er også viktig for et godt behandlingsresultat, samt om personen som har angstlidelsen er motivert og i stand til å dra nytte av en slik behandling.

Et intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker : en effektstudie

Jakobsen, Arnt — 2011-05-14T22:00:00Z

Jakobsen, Arnt
Masteroppgaven handler om et intensivt lesetreningstiltak, bygget på Helhetslesingsmetoden for to elever med lærevansker. Det å kunne beherske skriftspråket regnes som grunnleggende for å kunne lykkes i dagens samfunn. Selv om elever har lærevansker, kan de med trening forbedre leseferdighetene. Dette fører til at de i større grad kan mestre informasjonssamfunnet som påvirker oss i dagliglivet. Elever med mangelfulle skriftspråkferdigheter har i tillegg til vansker med skolefag, store utfordringer i forhold til å innhente informasjon om hverdagslige aktiviteter, som bussruter, fritidsaktiviteter og sosiale medier på egen hånd. Effekten av det intensive lesetreningstiltaket ble undersøkt gjennom et kvasi-eksperimentelt pretest- posttest design, uten kontrollgruppe. Elevene i det intensive lesetreningstiltaket bestod av to elever i første klasse på videregående skole, hvor den ene hadde diagnosen lettere psykisk utviklingshemming og ADHD, mens den andre eleven hadde cerebral parese. Elevene ble undervist etter metoden Helhetslesing i en periode på 10 uker våren 2010. Tiltaket ble utformet som et tilpasset undervisningsopplegg, gitt fire til fem dager i uken. Hver leseøkt varte i underkant av en skoletime. For å måle effekten av tiltaket ble leseferdighetene til elevene undersøkt før og etter tiltaket. Resultatene fra undersøkelsen viser at elevene hadde effekt av lesetreningstiltaket, samt at tiltaket hadde vedvarende effekt. Teori om skriftspråkvansker indikerer at metoder som bygger på samme prinsipper som Helhetslesing gir gode resultater. Med utgangspunkt i teori om lese- og skrivevansker er det for elever med lærevansker, behov for å arbeide systematisk og målrettet med lesetrening fra tidlig skolealder for å oppnå gode skriftspråkferdigheter.

Forholdet mellom språklige ferdigheter før skolestart og tidlige skriftspråklige ferdigheter

Frihetsli, Tone — 2011-04-30T22:00:00Z

Frihetsli, Tone
Barns opplevelse av nederlag i tidlig møte med skriftspråket kan få dramatiske følger for deres selvbilde, for mestring og tilpasning i videre skolegang. Vi vet at forebygging og tidlige hjelp gir størst utbytte med tanke på å unngå eller redusere senere problemer med lesing og skriving. Disse forholdene stiller særlige krav til pedagoger og rådgivere om tidlig å identifisere de barna som trenger ekstra hjelp. Vi vet også at språklige ferdigheter i førskolealder har betydning for barns seinere mestring av skriftspråklige ferdigheter. Som rådgiver i PPT har jeg sett behov for en mer spesifisert kunnskap om disse sammenhengene. Slik kunnskap er basis for at både PPT og pedagoger i barnehage og skole kan identifisere barns behov på et tidlig tidspunkt. Med dette som bakgrunn har jeg valgt å undersøke språklige ferdigheter hos barn før skolestart og deres skriftspråklige ferdigheter 6 måneder etter skolestart. Undersøkelsens problemstilling er formulert slik: Hvilken sammenheng er det mellom språklige ferdigheter hos 5-6 åringer og deres tidlige skriftspråklige ferdigheter? Denne problemstillingen blir belyst gjennom aktuell teori og forskning, og gjennom en empirisk undersøkelse. Utvalget i undersøkelsen består av 24 barn. Data er samlet inn ved hjelp av det utvalg av aktuelle tester og kartleggingsmateriell som anvendes ved lokal PP-tjeneste. Barnas forståelse av setninger, deres ordforråd, fonologisk bevissthet, fonologisk prosessering, bokstavkunnskap og uttaleferdigheter ble målt før skolestart. Deres skriftspråklige ferdigheter ble målt 6 måneder etter skolestart. Data er bearbeidet og analysert ved hjelp av dataprogrammet SPSS. Analyse av mulige sammenhenger mellom språklige variablene og tidlige skriftspråklige ferdigheter er gjort ved regresjonsanalyse. Regresjonsanalyse er anvendt for å skaffe informasjon om sammenhenger mellom de samlede språklige ferdigheter hos førskolebarna og deres tidlige skriftspråklige ferdigheter. I tillegg gir analysen mål for hvor mye av variasjonen i skriftspråklige ferdigheter som kan relateres til de enkelte språklige variablene. Resultatene viser signifikant sammenheng mellom førskolebarns språklige kompetanse (samlet) og deres mestring av tidlige skriftspråklige ferdigheter. Den indikerer stort behov for kjennskap til barns bokstavkunnskap, fonologiske ferdigheter, uttale og ordforråd før skolestart. Med andre ord en vesentlig faktor for å forutse deres behov for særlig tilrettelegging og hjelp i forbindelse med begynneropplæringen i skolen. Utvalgsstørrelsen er for liten til at de språklige variabler enkeltvis kan forklare variasjonen i skriftspråklige ferdigheter.