Munin collection: Doktorgradsavhandlinger (HSL-fak)

Conflict and order in Svalbard waters

title: Conflict and order in Svalbard waters authors: Pedersen, Torbjørn
abstract: This dissertation examines processes that induce conflict and order in the maritime areas adjacent to the Svalbard archipelago, where Norway’s sovereign rights as coastal state are contested. The first process is the ambiguous causal interplay of international politics and international law: After decades of debate, the parties to it remain reluctant to involve disinterested international third parties to settle their legal differences. Despite the legal character of the dispute, it endures as a political wrangle, as envisaged in a world of Realpolitik. Still, international law is not merely epiphenomenal to politics. International legal rules are cementing Norway’s right to establish and exercise jurisdiction in the zones, hence affecting international politics. The cementing effect of law on international relations goes beyond what was intended at the time of its adoption. The second process, the causal exchanges between the international system and a state’s foreign policy, is paradoxical: Norway, by its assertive exercise of jurisdiction and diplomatic efforts to muster international support, nourishes systemic conditions it in turn is constrained by. In effect, the policies of Norway cause changes in the international system that affect the policies of Norway. Attracting attention to the Svalbard issue has not improved Norway’s systemic conditions as aspired for, but rather spurred a more coordinated opposition against the claimed exclusive rights of Norway in the waters off of the former terra nullius.
description: The papers of the thesis are not available in Munin:
1. Pedersen, Torbjørn (2006): «The Svalbard Continental Shelf Controversy: Legal Disputes and Political Rivalries», Ocean Development & International Law, 37 (3-4): 339-358 (publisher's restrictions - Taylor & Francis). Available at http://dx.doi.org/10.1080/00908320600800960
2. Pedersen, Torbjørn & Tore Henriksen: «Svalbard's Maritime Zones: The End of Legal Uncertainty?» (submitted version). Later published: International Journal of Marine and Coastal Law (2009) 24 (1): 141-161. Available at http://dx.doi.org/10.1163/157180808X353920
3. Pedersen, Torbjørn (2008): «The Constrained Politics of the Svalbard Offshore Area», Marine Policy 32 (6): 913-919. (publisher's restrictions - Elsevier). Available at http://dx.doi.org/10.1016/j.marpol.2008.01.006
4. Pedersen, Torbjørn (2008): «The Dynamics of Svalbard Diplomacy», Diplomacy & Statecraft 19 (2): 236-262 (publisher's restrictions - Taylor & Francis). Available at http://dx.doi.org/10.1080/09592290802096299
Appendix: Thesis also included a copy of The Svalbard Treaty, which is available in Lovdata

Fra konsensus til majoritetsstyre? : fylkesparlamentarisme i Nordland i komparativt perspektiv

title: Fra konsensus til majoritetsstyre? : fylkesparlamentarisme i Nordland i komparativt perspektiv authors: Saxi, Hans Petter
abstract: Saxi har undersøkt hvordan overgang fra formannskapsprinsipp til det parlamentariske prinsipp har påvirket politikkutforming, maktfordeling og den offentlige debatten i kommunesektoren. Avhandlingen består av fire artikler, der effekter av det parlamentariske styringssystemet i fylkeskommunene i Nordland, Hedmark, Nord-Trøndelag og Troms, samt byene Oslo og Bergen sammenlignes. Avhandlingen viser at det ikke er blitt mer majoritetsstyre i storbyene, slik man forventet. Derimot viser analysen av fylkene med parlamentarisme at politikkutformingen har fått et majoritetspreg. Her er da også opposisjonen frustrert over sin manglende innflytelse. En studie av avisenes presentasjon av Nordland fylkeskommune viser at det ikke ble skrevet mer om fylkeskommunen eller om fylkespolitikk etter overgangen til parlamentarisme.

Villreinfangst og tamreindrift i Indre Troms : belyst ved samiske boplasser mellom 650 og 1923

title: Villreinfangst og tamreindrift i Indre Troms : belyst ved samiske boplasser mellom 650 og 1923 authors: Sommerseth, Ingrid
abstract: Bakgrunnen for prosjektet er den begrensede kunnskapen man har om Indre Troms i tiden før koloniseringen på 1800-tallet. Utgangspunktet er at innlandsområdene har betydd mye for samiske samfunn som fra jernalderen av hadde jakt, fangst og fiske som hovednæring. Etter hvert gikk man over til tamreindrift, som siden har utgjort den økonomiske og kulturelle basis for samiske samfunn i generasjoner. Avhandlingen har som mål å synliggjøre og sette reindriftslandskapet i Mauken, Blåtind og Devddesvuopmi inn i en historisk kontekst ved hjelp av nytt arkeologisk materiale. Dette innebærer å se nærmere på endringene fra jakt og fangst på villrein til spørsmål om når og hvorfor man gikk over til tamreindrift fra 1400-tallet. Gjennom ulike forvaltningsprosjekt og utgravninger er det nå registrert 445 samiske kulturminner i skytefeltene Mauken og Blåtind og i eget undersøkelsesområde, Devddesvuopmi i Dividalen. Det empiriske materialet i avhandlingen utgjør 31 arkeologisk undersøkte boplasser og fire stallotufter, datert fra vikingtid og frem til ny tid. Boplassmaterialet er sett i sammenheng med reindriftslandskapet som har en kulturell verdi og gir landskapet innhold der også hellige steder og offersteder er viktig. Et av de sentrale begrepene i avhandlingen er reindriftskunnskap og reindriftspraksis som gjentas i en syklus, og problemstillingen for denne avhandlingen er hvordan kontinuitet og endring i forholdet mellom menneske, rein og reinbeiteland kan påvises og beskrives i et diakront perspektiv, med utgangspunkt i boplassmaterialet. Totalt utgjør kulturminnematerialet fra Mauken, Blåtind og Devddesvuopmi et unikt empirisk tilfang for samisk historie, og for første gang er det utført en større arkeologisk undersøkelse på innlandsboplasser som hovedsakelig kan knyttes til ulike former for reindrift gjennom tid. Avhandlingen bringer inn og gir grunnlag for ny kunnskap om samisk bosetting og ressursbruk i innlandet.

Semantics and morphology : the acquisition of grammatical gender in Russian

title: Semantics and morphology : the acquisition of grammatical gender in Russian authors: Rodina, Yulia
abstract: The dissertation investigates how Russian children acquire the category of grammatical gender in their mother tongue. The focus of the study is on several specific classes of nouns whose gender is usually derived from their semantic rather than their morphological properties, e.g. papa ‘daddy’. Previously, such nouns have been found to be problematic for children acquiring various languages. This dissertation presents the results of acquisition experiments with 37 Russian-speaking children and provides novel evidence suggesting that between the ages of 2½ and 6 the children are rather sensitive to the noun’s form. Special attention in the dissertation is paid to the asymmetries in children’s agreement production with various classes of nouns. The detailed analysis of the experimental results reveals that children distinguish classes of nouns and that primary linguistic data play an important role in this process.

The nanosyntax of case

title: The nanosyntax of case authors: Caha, Pavel
abstract: This dissertation proposes a new approach to case. It unifies its syntax, morphology and semantics in a simple, fine-grained and restrictive picture. One of the assumptions frequently made in works on case is that cases such as nominative and accusative are not primitive entities, but they are each composed of various features. The central hypothesis of this dissertation is that these features are universal, and each of them is its own terminal node in the syntactic tree. Individual cases thus correspond to phrasal constituents built out of these terminals. The idea that syntactic trees are built by Merge from individual atomic features is one of the core principles of a cartographic approach to syntax pursued by M. Starke: Nanosyntax. Hence “The nanosyntax of case.” I motivate the approach on the material of case syncretism. I propose a hypothesis according to which case syncretism across various languages obeys a single restrictive template. The template corresponds to a cross-linguistically fixed sequence of cases, in which only adjacent cases show syncretism. In order to derive this, I argue that case features are syntactic heads, ordered in a universal functional sequence. If this is so, it follows that these sub-morphemic features interact with core syntactic processes, such as movement. The prediction is borne out: the interaction of (phrasal) movement and the fine-grained syntactic representation derives a typological generalization concerning cross-linguistic variation in the amount of case marking (Blake’s hierarchy). Additional facts fall out from the picture: the role of functional prepositions, prepositional syncretism, case compounding, and preposition stacking. I further investigate in detail the spell out of these highly articulate structures. I follow Starke (2005) and propose that individual morphemes spell out phrasal constituents of varying size, and that their insertion is governed by the Superset Principle. I argue that phrasal spell out is both empirically required, and theoretically beneficial: it simplifies the overall architecture of grammar. In particular, there is no part left to play for a separate morphological structure. With the proposal in place, I observe that there are generalizations which connect the proposed representation and the DP external syntax. To account for this, I adopt the Peeling theory of movement (Starke 2005). The theory says that arguments are base-generated with a number of case projections on top of them, and they strand these projections when they move up in the tree. The theory is shown to capture the initial observations, as well as additional generalizations: Burzio’s generalization among them. The resulting theory does not introduce any domain specific tools to account for case: its representation corresponds to a binary syntactic structure, its computation corresponds to syntactic movement.

Effects of learning contexts on knowledge of verbs : lexical and inflectional knowledge of verbs among pupils learning Finnish in northern Norway

title: Effects of learning contexts on knowledge of verbs : lexical and inflectional knowledge of verbs among pupils learning Finnish in northern Norway authors: Niiranen, Leena
abstract: The aim of the study was to find out how input and interaction influence language learning. Two groups of students learning Finnish as a second language in Norway were compared in the study: 5 simultaneous bilinguals in Norwegian and Finnish (BL-group), and 5 Norwegian students learning Finnish in a traditional language class (L2-group). The knowledge of Finnish verbs was investigated using different language tasks. A questionnaire was used to identify the use of Finnish outside of school.
The groups differed regarding the amount of verbs that they knew and the organization of verbs in their vocabularies. Organization was investigated in terms of word frequency, semantics and conjugation. Frequent verbs in Finnish were, with some exceptions, rarely used in the L2-group, but often in the BL-group. Because only few cognitive and modal verbs were used in the L2-group, the students also produced few verb string constructions, but such verbs and constructions were common in the BL-group. The students in the L2-group only knew some of the verb conjugations in Finnish, whereas the BL-group was able to use important verb categories such as tense.
Input was a factor in learning verbs for both groups. Modified input in the text book used in the L2-group partly explained their knowledge of Finnish verbs. The BL-group knew the frequently used Finnish verbs well, including the modal verbs, because such verbs are common in everyday language use. Interaction with Finnish speakers explained the differences between the individual informants in the BL-group. The bilingual informant who used Finnish the least was the most like the classroom learners. This result was interpreted to mean that one’s knowledge of language emerges from experiences with language use, as usage-based models of language suggest. Results of the study demonstrated that the development of language skills in traditional language classes is a slow process; bilingualism, on the other hand, is an effective way to learn languages.

Does team management matter? : a study of impacts on job satisfaction and organizational commitment in mental hospital departments

title: Does team management matter? : a study of impacts on job satisfaction and organizational commitment in mental hospital departments authors: Skudal, Kjersti Eeg
abstract: Avhandlingen undersøker team ledelse i psykiatriske sykehusavdelinger. Avdelingsledelse i norske sykehus har vært et omstridt tema de siste tiårene. Det tidligere regionssykehuset i Tromsø (RiTø nå UNN) introduserte teamledelse på avdelingsnivå i 1988, noe som representerte et brudd med hvordan avdelingsledelse hadde blitt praktisert i sykehus frem til da. Selv om praktikere og offentlige utredninger melder at denne ledelsesformen har vært suksessfull i praksis, hadde det ikke vært gjennomført studier av denne ledelsesmodellen og hvordan den påvirket resultater i forhold til andre måter å organisere ledelse på i sykehus. På bakgrunn av dette lød forskningsspørsmålet i studien: spiller teamledelse noen rolle i forhold til lederes og ansattes jobbtilfredshet og forpliktelse til organisasjonen sammenlignet med hvordan hierarkisk ledelse påvirker disse dimensjonene? Og videre, hvis teamledelse påvirker ledere og ansattes jobbtilfredshet og forpliktelse til organisasjonen, hvordan påvirker teamledelse lederes og ansattes jobbtilfredshet og forpliktlese til organisasjonen? Teamledelse er studert ved hjelp av modernistisk og konstruktivistisk tilnærming, representert ved instrumentelle og institusjonelle teorier. Ved hjelp av instrumentell teori fanges det opp hvordan teamledelse materialiserer seg i den formelle organisasjonsstrukturen og tar form som et instrument. Mens den institusjonelle tilnærmingen fanger inn hvordan teamledelse også manifesterer seg i uformelle strukturer og får meningsdannende og symbolsk betydning i organisasjonen. Kvalitative og kvantitative data er samlet inn for å besvare forskningsspørsmålet for å gjennomføre en ”most similar” case sammenligning. Analyser av disse dataene viser at teamledelse spiller en rolle i forhold til både lederes og ansattes jobbtilfredshet. Men det skal bemerkes at lederes tilfredshet er sterkere påvirket enn ansattes tilfredshet, noe som viser at teamledelse har både instrumentell og symbolsk påvirkningskraft. Lederes og ansattes forpliktelse til organisasjonen blir ikke påvirket av hvorvidt avdelingsledelse er organisert i team.

Mot en moderne byorganisering : analyse av byorganiseringens diskurs i Hammerfests og Bodøs bebyggelse og byregulering gjennom 1800-tallet

title: Mot en moderne byorganisering : analyse av byorganiseringens diskurs i Hammerfests og Bodøs bebyggelse og byregulering gjennom 1800-tallet authors: Ruud, Bodil
abstract: Avhandlingsarbeidet har vært en del av forskningsprosjektet ”Arkitektur i Nord-Norge” som hadde som mål å fokusere på områder som ikke tidligere hadde vært forsket på i særlig grad – som f.eks. byplanleggingen på 1800-tallet. Et hovedspørsmål har vært hvilken betydning bygningsloven av 1845 fikk for utviklingen. Loven innførte et reguleringsprinsipp der bebyggelsen skulle deles inn i rettvinklede kvartaler – altså et slags sjakkbrettmønster. Hvordan ble dette forstått av borgere og embetsmenn i Bodø og Hammerfest? De hadde vel klart å organisere byene sine greit før denne loven kom?
Avhandlingens utgangspunkt er byenes fysiske formene, altså hvordan bygninger var plassert i forhold til gater og plasser. Men de fysiske restene er det få av i dag på grunn av bombingen av Bodø og brenningen av Hammerfest under andre verdenskrig. Arbeidet har derfor måtte dreie seg mye om å rekonstruere et bilde av 1800-tallets byer ved hjelp av skriftlige kilder, fotografier, kart og tegninger. Dette er utgangspunktet for en analyse av prosessene som lå bak organiseringen av gater, plasser og hus etter at staten etablerte Hammerfest i 1789 og Bodø i 1816 og frem til omkring 1900. I løpet av 1800-tallet utvikles lovverket for byregulering med bygningsloven av 1845 som en milepæl. Men analysen konkluderer blant annet med at den eldre organiseringsmåten (fra før 1845) speiles i reguleringsplanene som strengt tatt bare skulle speile bygningsloven. De nye reguleringsprinsippene ble altså ikke umiddelbart forstått. Loven representerte nemlig en omfattende modernisering som forutsatte nye måter å tenke om tid og rom på. Mot slutten av 1800-tallet påvirkes byreguleringens praksis av generelle samfunnsendringer og utvikles også uavhengig av bygningslovens paragrafer.

En analyse av Knut Hamsuns romaner Pan, Markens Grøde og Landstrykere med utgangspunkt i kronotopbegrepet

title: En analyse av Knut Hamsuns romaner Pan, Markens Grøde og Landstrykere med utgangspunkt i kronotopbegrepet authors: Nesby, Linda
abstract: Siktemålet med avhandlingen har vært å presentere nylesninger av Hamsuns tre romaner Pan (1894), Markens Grøde (1917) og Landstrykere (1927) med utgangpunkt i Mikhail Bakhtins kronotopbegrep. Sentralt innenfor alle tre romanene stod en dominerende naturskildring med røtter i idyllbegrepet, slik Mikhail Bakhtin fremla det i essayet Forms of Time and of the Chronotope in the Novel. En hypotese som ble undersøkt, var hvorvidt naturrommet fungerte som arena for karakterenes ulike selvrealiseringsprosjekter. På grunn av kronotopbegrepets omfattende karakter har romanenes sentrale steder, med deres tids- og verdimessige implikasjoner, blitt kommentert og drøftet. Kronotopbegrepet har vist hvordan karakterenes handlinger og samhandlinger ikke bare er basert på karakterenes individuelle egenskaper, men også på de steds- og tidsforhod som de er en del av. Den knute av tid, sted og verdier som jeg har latt kronotopbegrepet representere, har dannet bakgrunn for analysen av de komplekse karakterforholdene i de aktuelle romanene. Analysene har vist hvordan et sted kan romme flere kronotoper, slik at karakterenes kronotopiske tilknytning er mer komplisert enn hva deres stedlige plassering skulle tilsi. Kronotopbegrepet bidro både til å identifisere det naturrommet som idyllen sprang ut av, samtidig som det var et viktig grep for karakteranalysen. I motsetning til Bakhtins stabile idyllkonstruksjon, var idyllene i Hamsuns tre romaner preget av ustabilitet. Naturrommet rommer muligheter for individuell utfoldelse, og er sentralt innenfor alle de tre mannlige protagonistene Thomas Glahn, Isak og Edevarts prosjekter. For de kvinnelige karakterene var naturrommets selvrealiserende karakter imidlertid av mer begrenset art, og innenfor Augusts pikareske prosjekt i Landstrykere hadde idyllkronotopen ingen plass. I Landstrykere var likevel nærværet av henholdsvis idyll- og pikareskkronotopen viktig å undersøke, fordi disse to kronotopenes tilstedeværelse kunne forklare den hyppig kommenterte todelingen av romanen.

I skolens randsone - opplæring for ungdom under offentlig omsorg : en kvalitativ kasus-studie med fokus på elevers skolefortellinger

title: I skolens randsone - opplæring for ungdom under offentlig omsorg : en kvalitativ kasus-studie med fokus på elevers skolefortellinger authors: Berg, Kari
abstract: Avhandlingen er en kvalitativ kasus-studie og fokuserer på offentlig tilrettelegging av barns oppvekst, med spesiell vekt på skolekarrierer til unge plassert av barnevernet i institusjon. Arbeidet tar utgangspunkt i nasjonal og internasjonal forskning som viser at barn som blir plassert i institusjoner eller fosterhjem, har uforholdsmessig lave skoleprestasjoner, avslutter skolegangen tidligere enn jevnaldrende og klarer seg dårligere som voksne i utdanning og arbeidsmessige forhold. Det foreligger ikke tilstrekkelig forskningsbasert kunnskap om hvorfor det forholder seg slik. Studien fremhever mangel på forskning om sammenhenger mellom utsatte barns skoleliv og ”hjemmeliv”. Studien kaster lys over elevers opplæring ut fra institusjonspersonalets rolle som skoleforeldre, og skolens personale som autoriteter og aktører på skolearenaen. Formålet med studien er å bidra med kunnskap om hvordan de unge selv erfarer og forteller om skolegang og opplæring, samt vise til forhold som får betydning for henholdsvis taps- og suksessopplevelser i skolen. Innledningsvis reises to forskningsspørsmål: Hvilken betydning har skoleerfaringene til de unge i barnevernets institusjoner for utvikling av identitet og mestring? Og: Hvilken rolle spiller erfaringer med relasjonsbrudd for denne utviklingen og for skolekarrieren? Studien har en narrativ tilnærming til fire ungdommer som sentrale aktører. Et omfattende empirisk materiale ble samlet inn i perioden 2002-2004. Ved siden av feltnotater og observasjoner, består materialet av dybdeintervjuer med ungdommene, intervjuer med hjelperne i skole og barnevern og dokumenter forfattet av hjelpere og eksperter samlet i elevenes skolemapper. Ved narrativ analyse identifiseres forhold som synes å ha betydning for identitetsutvikling og individuelle opplæringsforløp. Avhandlingens sentrale funn organiseres ut fra tre perspektiv: Aktørperspektivet viser måter de unge forsøker å sette signatur på skolelivet sitt. Kompetanseperspektivet retter blikket mot hvordan hjelpen utvikles og formes i hendene på signifikante voksne. Det relasjonelle perspektivet aktualiserer både hva elev og hjelper bringer med seg inn i konkrete situasjoner, og viser samtidig til mellommenneskelige utvekslinger og mulige bekreftelser som ligger i møtet mellom dem. Jo mindre hjelperne har kategorisert de unge, jo større mulighet har de unge til å forhandle om identitet i skolen. Motsatt fører sterk kategorisering, for eksempel i form av diagnose, til snevre rom for identitetsforhandling. Et annet poeng er at samarbeidet mellom skole og institusjon er mer preget av tverretatlig samarbeid enn av et skole-hjem samarbeid. Når hjelperne mangler en felles forståelse av de unges behov og læringsutfordringer, er samarbeidet vanskelig, men når det er tett og nært med felles forståelse av strategi og mål, bidrar det til en positiv opplæringsstøtte. I tillegg kan svak informasjonsflyt kombinert med uklare mål og planer for opplæringa utgjøre en risiko for skolekarrieren til utsatte elever. Når opplæringstilbudet blir lite tilpasset og treffer dårlig i forhold til elevens behov for støttefunksjoner, forsterkes gjerne også elevens sårbare situasjon i forhold til klassekameratene. Og det ser ut til at varige mangler hos eleven, for eksempel uttrykt i form av Asperger eller alvorlige lærevansker, synes å bli så altoverskyggende kategorier at det fører til en forsterket marginalisering.

Litteraturens meddelelse : en litteraturvitenskapelig tolkningsmetodikk i teoretisk, praktisk og skeptisk lys

title: Litteraturens meddelelse : en litteraturvitenskapelig tolkningsmetodikk i teoretisk, praktisk og skeptisk lys authors: Greve, Anniken
abstract: Avhandlingen presenterer, praktiserer og gir en teoretisk begrunnelse for en litteraturvitenskapelig tolkningsmetodikk som er utviklet av Anniken Greve og Rolf Gaasland i fellesskap, den såkalte Textpraxis-metodikken. Metodikken er utformet med henblikk på å kunne være et felles verktøy for alle som vil tolke litterære tekster, og den er utformet slik at den skal kunne anvendes overfor tekster som tilhører alle de tre litterære hovedsjangrene (episke, lyriske og dramatiske tekster).
Den teoretiske diskusjonen i avhandlingen har tildels vitenskapsteoretisk, tildels litteraturteoretisk karakter. Den vitenskapsteoretiske diskusjonen tar utgangspunkt i den såkalte teori- og metodepluralismen i faget, og spør om denne pluralismen er en indikasjon på at faget ikke trenger en metodikk som den foreslåtte. Avhandlingen konkluderer med at avvisningen av behovet for en slik metodikk hviler på et utilstrekkelig oppgjør med enhetsvitenskapsideologiens metodesyn.
Den mer spesifikt litteraturteoretiske diskusjonen sikter mot å begrunne og forsvare det synet på litteratur som ligger til grunn for metodikken, nemlig at den litterære teksten er en kommunikativ handling med et anliggende og en holdning til sitt anliggende som det er fortolkerens oppgave å identifisere og respondere på. I disse delene av avhandlingen diskuteres dette synet på litteratur opp mot en rekke litteraturteoretiske oppfatninger som antas å stå sterkt i moderne litteraturvitenskap, knyttet til bl. a. formbegrepet, intensjonsspørsmålet, statusen til parafrasen og spørsmålet om litterariteten.
Avhandlingen argumenterer for en større nøysomhet i inndragningen av filosofiske begreper i den litteraturvitenskapelige tolkningsaktiviteten, og advarer mot at vi lukker den faglige praksisen omkring bestemte filosofiske premisser som fagets aktører ikke fører en kritisk samtale om.
description: Dette er en dr.philos.

Retorikk, teknologi og læring : en analyse av meningskonstruksjoner knyttet til bruk av ny teknologi innen utdanningssystemet

title: Retorikk, teknologi og læring : en analyse av meningskonstruksjoner knyttet til bruk av ny teknologi innen utdanningssystemet authors: Haugsbakk, Geir
abstract: En viktig bakgrunn for avhandlingen er på den ene siden den store offentlige satsingen på bruk av ny teknologi i skolen preget av politisk samstemthet, på den andre siden det store spriket mellom forventninger og resultater som flere har påvist. I den forbindelse rettes søkelyset i avhandlingen mot de sentrale grunnlagsdokumentene. En hovedhensikt har vært å kaste nytt lys over noen av de dilemmaene som omgir teknologisatsingen i skolen. Det gjøres ved å se på meningsdannelsen knyttet til bruk av ny teknologi siden datateknologien for alvor fikk innpass i den norske skolen på 1980-tallet. Med utgangspunkt i diskursanalyse dreier prosjektet seg om å se etter mønstre for begrepsbruk og argumentasjon, videreføring og brudd, om meningsdannelsen er del av samfunnsendringene og om den kan oppfattes som hegemonisk. En hovedtendens er at eleven i økende grad beskrives som den aktive i forhold til den nye teknologien, og læringsbegrepet fortrenger undervisningsbegrepet. Dette bærer bud om et læringssamfunn, om selvforandring og individuell frihet og markerer avstand til kjerneverdier i industrisamfunnet som målrettethet og kausalitet. På den annen side knyttes teknologiperspektivene til industrisamfunnet idealer om framskritt, forenkling og effektivisering. En annen markert endring er at vurderinger basert på utdanningssystemets premisser blir avløst av utenfraperspektiver. 1980-tallet er preget av nyanserte, didaktiske vurderinger av de teknologiske løsningene. Læreren har en sentral plass og framstår som premissleverandør for teknologiutviklingen. Fra 1990-tallet blir lærerposisjonen redusert, argumentasjonen allmenngjort og didaktikken marginalisert. Læreren blir gjort til mottaker av ferdige teknologiske løsninger. Utenfraperspektivene markeres også ved at ”undervisning” og ”læring” som det sentrale begrepsparet for å beskrive de pedagogiske aktivitetene, mister sin posisjon og avløses av ”opplæring” og ”utdanning”.

Metamorphoses of myth : a study of the "Orphic" gold tablets and the Derveni papyrus

title: Metamorphoses of myth : a study of the "Orphic" gold tablets and the Derveni papyrus authors: Torjussen, Stian Sundell
abstract: The elusive nature of Orphism and Orphic Mystery cults has been the subject of numerous studies. It is the aim of this thesis to take a new look at some of the controversies within this field. This has been made possible through the recent publications of several important new sources normally seen as Orphic, namely a series of gold tablets and especially the Derveni Papyrus. The main focus of the thesis is therefore on the gold tablets, a series of small texts engraved on thin gold leaves and put in the graves of their deceased owners. I argue through my analyses that some of the longer of these texts contain references to initiation rituals that should not be reduced to one single cult (such as the Orphic) but rather draw upon more general eschatological ideas and ritual patterns. I also argue that the mythical references, by most traced back to an imagined myth of the dismembered Dionysos, most probably refer to a wide array of eschatological ideas sometimes of a local character. My analyses of these texts, then, agrees with the bricoleur theory where the tablets are seen as products of independent, itinerant manteis, rather than a homogenous pan-hellenic Orphic cult. Further analyses of the imagery found on some of the Apulian vases of south Italy also emphasize the heterogeneous nature of the eschatological ideas that normally have been simply labelled Orphic. This becomes especially clear in the analysis of the Derveni papyrus, an Orphic text by almost any definition. This particular text points to a quite different eschatology than what is found in the other material analysed in this thesis. The thesis, then, argues that the so-called Orphic texts should be approached as heterogeneous, eclectic texts rather than products of a single uniform Orphic cult.

Security under construction : a Bourdieusian approach to non-state crisis centres in northwest Russia

title: Security under construction : a Bourdieusian approach to non-state crisis centres in northwest Russia authors: Stuvøy, Kirsti
abstract: This study examines the work of non-state crisis centres for women in Northwest Russia by asking “How do non-state crisis centres for women in Northwest Russia produce security?” The work of Pierre Bourdieu contributes to an analytical approach that illustrates security practices in regard to this context. On the basis of interviews conducted with crisis centre representatives, Moscow-based national women’s groups and Norwegian collaborators in Northern crisis centre work, this analytical approach is used to explain the dynamics of the local security production. Three thinking tools in Bourdieu’s work, field, capital and habitus are used in this study. The concept of field defines an analytical framework characterized by the relations between the crisis centres and local stakeholders as well as between the crisis centres and their clients. The concepts of capital and habitus depict the objective constraints and subjective aspects relevant to the local security production. In result the study illustrates that crisis centres in Northwest Russia manoeuvre in the field on the basis of their social capital. This implies in this context that security production is ad hoc and personalized. Most centres do not offer a physical shelter but nonetheless provide a discursive space and an information hub for victims’ process of re-describing self and thus recreating a situation of security. This novel analytical approach to examining local security practices and the work of non-state crisis centres displays a de-militarized understanding of security. This conceptualization of security reflects human security and its concern with people-centred security. A weakness in human security research however concerns empirical study, and this is addressed in this case study of non-state crisis centres in Northwest Russia. The study contributes by making visible ongoing practices of security production that define people’s security reality and thereby challenges pre-conceived conceptions of security and its connection to the use of military force.

Alfred Stern (1846-1936) : Ein europäischer Historiker gegen den Strom der nationalen Geschichtsschreibung

title: Alfred Stern (1846-1936) : Ein europäischer Historiker gegen den Strom der nationalen Geschichtsschreibung authors: Schmitz, Norbert
abstract: Ausgangspunkt dieser biographischen Studie ist die Wissenschaftliche Selbstbiographie des heute weitgehend vergessenen deutsch-jüdischen Historikers Alfred Stern, der den größten Teil seines akademischen Lebens in Zürich verbrachte.
Nach einem kritischen Blick auf die unterstellte oder unterschwellig behauptete Faktizität jeder (auto)biographischen Darstellung wird die Biographie Sterns unter Auswertung bislang unbekannter und nicht edierter Quellen aus seiner Autobiographie heraus entwickelt. Dabei werden unter Umgehung des teleologisch-chronologischen Grundmusters der Biographie verschiedene Themenkomplexe aufgegriffen: Schlaglichtartig werden u.a. Sterns Freundschaft mit Albert Einstein, die Berufungspraxis an deutschen und schweizerischen Universitäten, Sterns Rolle in der Treitschke-Baumgarten Kontroverse, sein Kommunikationsnetz mit anderen Wissenschaftlern, seine historiographischen Werke und seine Haltung zur preußisch-nationalen Geschichtsschreibung beleuchtet. Nicht zuletzt wird Sterns zurückhaltender, objektivistischer Stil aufgewiesen, der sein Opus magnum, die in dreißigjähriger Arbeit entstandene, zehnbändige Geschichte Europas, gegenüber den politisch engagierten und mit rasanter Polemik verfassten Werken zeitgenössischer Historiker blass und farblos erscheinen ließ.
Als liberaler und europäisch denkender Historiker, als deutscher Wissenschaftler in der Schweiz und als jüdischer Akademiker wurde Stern frühzeitig an den Rand des geschichtswissenschaftlichen Kanons abgedrängt. Der Blick auf Leben und Werk dieses dreifachen Außenseiters lässt seine Gestalt vor dem Hintergrund seiner Zeit deutlich werden.
description: This is a modified version of the author's doctoral thesis (doctor philosophiae).
Published version is available at Wehrhahn Verlag

Nominalizations and participles in Swedish

title: Nominalizations and participles in Swedish authors: Lundquist, Björn
abstract: The dissertation discusses two types of participles (present and past (passive)) and two types of nominalizations ((n)ing-nominalizations and e/a-nde-nominalizations) in Swedish. The dissertation has two major goals: (I) to reach a better understanding of the 'lexical' semantics of different types of verbs by investigating which properties of the verbs survive in different types of nominalizations and participles, and (II) to pin down the exact semantic and morpho-syntactic properties of different types of nominalizing and participle forming morphemes in Swedish. My main claim is that the participial and nominalizing morphology in Swedish is semantically highly under-specified. The difference in interpretation that arises between the two participles on the one hand and the two nominalizations on the other has its base in height of attachment of the morphemes in question. However, in addition, to get the full distributional pattern and the interpretational possibilities of the participles and nominalizations one has to take into consideration the lexical specification of the verb and other "blocking" forms (irregular and zero-derived forms). The pattern that arises supports the more general idea that verbal semantics can be broken down into small semantic primitives in the syntax. Each of the derived forms can further give rise to a lot of interpretations (i.e., result and event interpretations for both participles and nominalizations). I argue that the different readings all derive from a single verbal entry, with the ambiguity arising from different subsets of syntactic and semantic features surfacing in the various readings.

Omsorg eller formål : rasjonalitet og dilemmaer i fådeltskolen

title: Omsorg eller formål : rasjonalitet og dilemmaer i fådeltskolen authors: Berg-Olsen, Anita
abstract: Avhandlingen setter fokus på pedagogisk praksis i fådelte skoler i Norge. Et gjennomgående anliggende i hele forskningsarbeidet har vært begrepet forskjellighet. Komplekse problemstillinger knyttet til variasjon i pedagogisk virksomhet og læring i slike små skoler, undersøkes og forklares innenfor et teoretisk grunnlag som er sosiologisk og antropologisk orientert. Men også psykologiske og historiske elementer er trukket inn og samlet under et kultursosiologisk fortolkende og konstruerende perspektiv. Hensikten har vært å forstå hvordan ulike sosiokulturelle forhold og strukturelle betingelser i relasjon til lærernes grunnlagsforståelser, meningsdanning og handlinger konstituerer den pedagogiske praksis i slike små skoler som forskjellig fra det generelle bildet som gis av norsk skole. Gjennom tre casestudier av små fådelte grunnskoler (størrelse 20 – 40 elever) i ulike rurale miljø i Nord-Norge, er data innhentet ved bruk av intervju og observasjon av lærere og elever. Studien viser hvordan mening om disse skolene konstrueres ved at lærere og elever handler i, og skaper kunnskap om det spesifikke miljøet de er situerte i. Studien peker på at konteksten har stor betydning for hvordan forståelsen av forskjellighet konstitueres. Denne konteksten er skapt av eksisterende og strukturerte diskurser og kunnskap om henholdsvis ruralitet og urbanitet, og er med på å klassifisere og plassere den rurale skolen som forskjellig fra det som oppfattes som det normale (den fulldelte skolen). I denne situasjonen oppstår visse særtrekk i den pedagogiske tilnærmingen som virker som dilemmaer i den praktiske og didaktiske virksomheten. Omsorg som pedagogisk form handler om meningsfull læring, og å hjelpe elevene til å oppnå mestring og kulturell kompetanse gjennom strukturene i elevenes hverdagsliv i den lokale kulturen. På den andre side er lærerne styrt av antakelser om tilpasning og standardisering for å gjøre den fådelte skolen så lik den fulldelte skolen som mulig. Disse dilemmaer styres av de doble relasjonene som knytter lærerne og skolen til stedet der de virker, til oppfattelsen av egen lærerrolle, og til rollen skolen generelt har i forhold til læring og undervisning. Positive aktiviteter og relasjonsbygging mellom skole og lokalsamfunn sees på som en integrert del av elevenes utvikling og sosialisering. Studien bidrar til en bredere forståelse av kontekstuell og sosial virkning på læring og identitetsbygging.

Kirkesteder og kirkebygninger i Troms og Finnmark før 1800

title: Kirkesteder og kirkebygninger i Troms og Finnmark før 1800 authors: Trædal, Vidar
abstract: I avhandlingen kartlegges alle kjente og mulige kirkesteder i de to nordligste fylkene, og kirkebygningene som har stått her. Arbeidet tar utgangspunkt i sagalitteratur og eldre topografiske beskrivelser, kirkeregnskaper fra 16- og 1700-tallet, eldre tegninger og foto, arkeologiske registreringer og egne befaringer. Særlig har den systematiske gjennomgangen av det geistlige arkivmaterialet fra 16- og 1700-tallet gitt ny kunnskap om kirkearkitekturen i landsdelen forut for 1800. Kirkeetableringens sammenheng med den generelle bosetningshistorien understrekes og undersøkes. Et hovedpoeng i avhandlingen er hvordan bosetningshistorien, med en norrøn befolkning i Sør-Troms i yngre jernalder, kolonisering av Nord-Troms i høgmiddelalderen, og av det ytre kystlandskapet i Finnmark i senmiddelalderen, virker på kirkeetableringen. Dette førte senere til at tre ulike kirkelige instanser hadde kontroll over kirkene og forsvarte sine økonomiske interesser i høg- og senmiddelalderen: Domkapitlet i Trondheim kontrollerte Sør-Troms gjennom kollegiatkirken på Trondenes, den kongelige kapellgeistligheten satt med Nord-Troms med utgangspunkt i det kongelige kapellet på Tromsøya, og erkebiskopen kontrollerte Finnmark gjennom fiskeværskapellene. Ettersom avviklingen av disse forholdene i etterreformatorisk tid også skjedde på forskjellige tidspunkt, er det mulig å se resultatene av den tidlige bosetningsutviklingen – også i selve kirkearkitekturen – så sent som på 1700-tallet.

Oversettelsens mikroprosesser : om å forstå møtet mellom en global idé og lokal praksis som dekontekstualisering, kontekstualisering og nettverksbygging

title: Oversettelsens mikroprosesser : om å forstå møtet mellom en global idé og lokal praksis som dekontekstualisering, kontekstualisering og nettverksbygging authors: Nilsen, Elin Anita
abstract: Organisasjoner bruker i økende grad tid og ressurser på overføring av ideer/kunnskap om god organisasjon og ledelse. Ideene foreskriver nye og mer effektive måter å lede organisatoriske forhold på. I den sammenheng er spørsmålet om hva som skal til for å lykkes med overføringen noe som opptar mange. Det skyldes blant annet at evnen til å omforme og tilpasse relevant kunnskap til egen organisasjon, framstår som et viktig konkurransefortrinn. I avhandlingen tas det utgangspunkt i overføringen av balansert målstyring (BM) i en landsdelsdekkende sparebank. BM er et styringsverktøy der man utvikler parametrer og måler innsats innenfor fire strategiske aktivitetsområder, henholdsvis finans, kunder, læring og utvikling, og forretningsprosesser. Gjennom kontinuerlig fokus på resultatmåling, er intensjonen å realisere bedriftens strategiske valg. Overføringen studeres over en periode på fire år, og det benyttes en casestudie design med utstrakt bruk av intervjuer, dokumentstudier, deltakende observasjon og skriving av loggbøker. Fordi balansert målstyring ikke er et fysisk objekt men en omformbar immateriell idé, antas det at overføringen best kan forstås som en oversettelsesprosess. Gjennom utvikling og anvendelse av ulike analytiske tilnærminger til kunnskapsoverføring som oversettelse, tar studien sikte på å gi en detaljert forståelse av hvordan de lokale oversettelsesprosessene i banken foregår. Dette gir grunnlag for å utlede et sett med nye betingelser for å lykkes med kunnskapsoverføring, som har å gjøre med oversettelseskompetanse. Disse er betingelser som er knyttet til trekk ved ideen/kunnskapen som skal overføres, trekk ved praksis der overføringen skjer, trekk ved organisasjonens oversettelseskapasitet, samt trekk ved de artefakter/fysiske objekter som er sentrale i forbindelse med overføringen. Studien konkluderer med en rekke forslag til hvordan organisasjoner kan utvikle sin oversettelseskompetanse for å handtere de fire ovennevnte faktorene som har blitt identifisert i oversettelsesprosessene, og som antas å ha betydning for forståelsen av resultatet av overføringen.

Reading websites as places : two case studies of exploratory digital documents

title: Reading websites as places : two case studies of exploratory digital documents authors: Au, Judy Yu Ying
abstract: This thesis attempts to use the theoretical concept of “place” borrowed from the humanistic geographers to explore, firstly, the differences between traditional and digital place making and secondly, the nature of digital documents in connection to digital environments.

When employing “place” as a theoretical concept, I argue that place making in digital dimensions is comparable to that in traditional ones. As a kind of cultivated environment, digital environments also function as “places” for modern humans. This is crucial to our daily existence since modern humans apparently rely extensively on digital technology.

By seeing websites as “places”, the evolutionary nature of digital documents is reconfirmed. Instead of the paper-digital dichotomy, websites in this thesis are seen as an evolvement or a continuation of traditional documents. Also, digital environments open new possibilities for reading without replacing traditional modes of reading. The exploratory investigative mode of reading does not exclude preceding reading modes such as the isolated immersion mode. In addition, the two websites are examples of web documents and demonstrate the capability to connect with other documents via links and nodes. Navigational structures and also thematic and representational linkages make connections. By showing themselves as localities as well as part of interrelated networks, the two websites enable the flow between local and global. Last but not least, the relation between websites as “places” and the “imagined” communities is explored. I argue that the communities formed by these two non-interactive websites depend primarily on symbolic associations and the sharing of cultural meaning. This final observation brings us back to the findings on “place” and place making since the bonding between “place” and people is, as Yi-Fu Tuan has argued, fundamentally affective, associative and symbolic.

These two case studies have illustrated the possibility that websites may be read as “places” and reading them as such provides us with insights into place making in digital environments. Further investigation into other kinds of websites such as interactive websites will be necessary to establish the essential criteria for the distinction between websites as “places” and websites as “sites”. Reading websites as “places” will thereby enhance our comprehension of digital environments that is of growing significance for modern human existence.

Keeping up with the new health care user : the case of online-help groups for women with breast cancer

title: Keeping up with the new health care user : the case of online-help groups for women with breast cancer authors: Sandaunet, Anne-Grete
abstract: Målet med denne doktorgradsstudien var å få økt kunnskap om hva slags potensial internettbaserte selvhjelpsgrupper kan ha som rehabiliteringstilbud til kvinner som er behandlet for brystkreft. Som del av studien ble det etablert en selvhjelpsgruppe for brystkreftopererte på Internett. Dette foregikk i regi av Kreftforeningen og Nasjonalt Senter for Telemedisin. Selvhjelpsgruppen var tilgjengelig fra slutten av oktober 2003 til og med februar 2005. 40 brystkreftopererte kvinner i ulik alder og stadium av sykdommen valgte å delta. Data ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema, deltakende observasjon av aktiviteten i gruppen og åpne intervjuer av et utvalg deltakere. Det ble skrevet ca 1100 innlegg, og kvinner med spredning framstod som de mest aktive brukerne av tilbudet. Studien bidrar til å bekrefte at deltakelse i en selvhjelpsgruppe på Internett kan ha stor betydning for kvinner som er behandlet for brystkreft. Materialet reiser imidlertid også kritiske spørsmål til hvilke forventninger vi kan ha til slike tilbud. Et hovedargument i denne studien er at arbeidet med å mestre det livstruende aspektet ved kreft bidro til at gruppen ikke ble ”utnyttet” som antatt i de mest radikale anslagene og at mange valgte å forlate gruppen. Et videre argument et at kvinner med brystkreft ofte har omfattende omsorgsoppgaver og er yrkeskvinner, og at ønsket om å fungere i disse rollene kan bli begrensende for deres engasjement i selvhjelpsgrupper. I tillegg til å rette et kritisk søkelys på antatte endringer i pasientrollen, tilsier erfaringene fra denne studien at det også er nødvendig å ha fokus på organisering av internettbaserte selvhjelpsgrupper i det videre arbeidet med å kartlegge potensialet i disse. For eksempel reiser studien spørsmål om det er nødvendig å definere målgruppen for tilbudet klarere enn det som ble gjort her. Et videre spørsmål er om det også bør inkluderes en mer aktiv ledelse av slike grupper enn det vi la opp til i denne studien.
description: Paper 2 and paper 4 of the thesis are published in revised versions:
Paper 2: Sandaunet, AG. "A space for suffering? Communicating breast cancer in an online self-help context", Qualitative Health Research, Vol. 18, No. 12, 1631-1641 (2008). Final draft post refereeing available at http://hdl.handle.net/10037/2334. Published version available at publisher's site: http://dx.doi.org/10.1177/1049732308327076
Paper 4, published with revised title: Marianne Trondsen and Anne-Grete Sandaunet, "The dual role of the action researcher", Evaluation and Program Planning, Volume 32, Issue 1, February 2009, Pages 13-20. Final draft post refereeing available at http://hdl.handle.net/10037/1728. Published version available at publisher's site: http://dx.doi.org/10.1016/j.evalprogplan.2008.09.005

Phrasal movement inside Bantu verbs : deriving affix scope and order in Kîîtharaka

title: Phrasal movement inside Bantu verbs : deriving affix scope and order in Kîîtharaka authors: Muriungi, Peter Kinyua
abstract: This thesis tries to determine the principles that govern affix ordering in Kîîtharaka, an SVO Bantu language spoken in Kenya. The thesis starts by determining the base hierarchy of affixes by using semantic scope. Thus if an affix A scopes over an affix B, A asymmetrically c-commands B in the phrasal structure configuration. The thesis then tries to investigate how the affixes in the base hierarchy are re-ordered to produce the surface string. It is shown that in order to get the surface string, a constituent containing the verb root undergoes phrasal movement past an affix in a mixture of cyclic and roll-up movement. This movement mechanism, which I refer to as dragging movement, is shown to be strikingly similar to the mechanism that derives the typological variation in the ordering of demonstrative, numeral and adjective in the extended projection of the noun (Cinque 2005). The thesis therefore shows that the ordering of the affixes in the extended projection of the verb phrase in Kîîtharaka and the ordering of modifiers in the extended projection of the noun phrase fall under the same generalization.

Wohlfahrtsstaat und Gesellschaft : eine systemtheoretische Analyse der sozialwissenschaftlichen Wohlfahrtsstaatsforschung und die Theorie funktionaler Differenzierung

title: Wohlfahrtsstaat und Gesellschaft : eine systemtheoretische Analyse der sozialwissenschaftlichen Wohlfahrtsstaatsforschung und die Theorie funktionaler Differenzierung authors: Hadamek, Claus
abstract: Diese Dissertation verfolgt zwei Ziele: Zum einen sollen zentrale Eigenschaften des Begriffsapparates der sozialwissenschaftlichen Wohlfahrtsstaatsforschung analysiert werden. Die Analysemethode ist dabei eine systemtheoretische Methode. Zum anderen sollen die Analyseresultate mit Hilfe und im Lichte der Systemtheorie Niklas Luhmann’s reformuliert werden. In beiden Fällen steht die Frage nach der Konstruktion und dem Verhältnis von Wohlfahrtsstaat und Gesellschaft im Zentrum. In der Literatur wird gemeinhin die sozialwissenschaftliche Wohlfahrtsstaatsforschung als ein unübersichtliches und resonanzfreudiges interdisziplinäres Forschungsgebiet beschrieben. Als eigenes Forschungsobjekt betrachtet beschreiben und interpretieren Sozialwissenschaftler jedoch allenfalls die unterschiedlichen theoretischen Strömungen. Demgegenüber widmet sich diese Arbeit der kommunikationstheoretischen Analyse dieses Forschungsgebietes. Im Zentrum steht hierbei die Analyse der kommunikativen Möglichkeitsbedingungen (Selbstreferenz). Die Forschungshypothese lautet, dass diese Möglichkeitsbedingungen nicht nur auf gesellschaftstheoretischen Verkürzungen aufbauen, sondern auch kommunikative Hybridität aufweisen. Während mit ersterem Sachverhalt die Tatsache beschrieben wird, dass der Begriffsapparat asymmetrisch konstruiert ist, so beschreibt kommunikative Hybridität den Umstand, dass sich dieses Forschungsgebiet zu mehreren Systemreferenzen verhält. Im Gesamtergebnis beeinflusst dies stark die Kommunikationsform. Die Analyse der sozialwissenschaftlichen Wohlfahrtsstaatsforschung nutzt das gesamte Spektrum systemtheoretischer Analysemethoden aus: Form-, Medien-, Semantik-, System- und Kopplungsanalyse. Diese Analysestrategien ermöglichen eine kommunikations- und differenzierungstheoretische Beschreibung der sozialwissenschaftlichen Wohlfahrts-staatsforschung. Die Ergebnisse bestätigen die Eingangshypothese. Neben der Asymmetrie im Begriffsapparat kann neben der wissenschaftlichen Kommunikationsform ein reflexionstheoretisches Verhältnis zu genuin politischer Semantik nachgewiesen werden. Im zweiten Teil der Arbeit wird der analysierten Perspektive eine gesellschaftstheoretische Perspektive auf Wohlfahrtsstaat und Gesellschaft entgegengestellt. Neben der Wohlfahrtsstaatlichkeit der Gesellschaft bietet diese Perspektive auch Raum und Platz für die Beschreibung der Gesellschaftlichkeit des Wohlfahrtsstaates. Mit Hilfe der Theorie funktionaler Differenzierung können so die zum Teil widersprüchlichen/paradoxen Aspekte der Begriffsapparatur der sozialwissenschaftlichen Wohlfahrtsstaatsforschung integriert werden.

"Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det" : forpliktende, forskende samarbeid i skoleutvikling

title: "Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det" : forpliktende, forskende samarbeid i skoleutvikling authors: Madsen, Janne
abstract: Stadig er det fokus på å forbedre undervisningen på skolen. Det brukes mye tid, energi og ressurser på å utvikle skolen. Men det blir ingen utvikling om ikke lærerne er aktivt engasjert i prosjektet. I dette arbeidet forskes det på læreres læring i et skoleutviklingsprosjekt, ved en skole som arbeider med utvikling og forbedring av læringsmiljøet. Resultatene fra dette forskningsarbeidet viser at først når lærerne selv opplever at de ”eier” prosjektet, og ser en verdi i å søke mot felles mål og visjoner, blir det framdrift i arbeidet. Kunnskap om å lære på arbeidsplassen og om å organisere situasjoner hvor denne læringen kan støttes, er viktig både for den enkelte deltakeren og for skolen som organisasjon. Avhandlingen konkluderer bl.a. med at den typen kunnskap kan være et viktig element i etter- og videreutdanning av lærere. Avhandlingen viser at lærernes engasjement er en veldig viktig faktor i skoleutviklingsarbeidet. Prosessen frem til at det nye blir en naturlig del av hverdagen kan være lang og kjennetegnet av store svingninger. Både elever og lærere må lære i dagligdagen i skolen. Kunnskap om dette er nødvendig både for den enkelte læreren, for skolenes arbeidsteam og for lærernes læring på arbeidsplassen slik at mulighetene for tiltak innenfor eget handlingsrom økes. Aksjonsforskning Aksjonsforskning er en strategi i Madsens arbeid. Hun har vært veileder og deltakende observatør i et prosjekt på Fjellfjord skole, en liten fådelt skole i Nord-Norge. Utviklingsprosjektet på skolen var organisert som et aksjonslæringsprosjekt hvor både lærere, rektor og hun som forsker har innflytelse på hva prosjektet skal fokusere på. Kommunikasjon mellom deltakerne er viktig i et slikt prosjekt, og ett av funnene i forskningen viser at kommunikasjonsmåte kan være avgjørende for prosessen. Vi opplevde at lærere ble fortere og mer engasjerte i samtalene når vi brukte en fortellende form, fremfor en mer tradisjonell formidling av observasjoner. Det var også lettere å kommunisere på tvers av yrkesgrensene og skape mer likeverdig kommunikasjon med bruk av fortellinger. Vi har gjennomført et aksjonsforskningsprosjekt hvor både Fjellfjord skole som deltakende skolen og forskningsmiljøet har hatt gjensidig nytte av arbeidet. Det har vært et konkret utviklingsarbeid på skolen, samtidig som det har kommet fram kunnskap om faktorer som kan ha betydning i det å oppnå resultat i skoleutviklingsarbeid. Likevel må man erkjenne at det fremdeles er mye som kan og kanskje bør forskes på.

Roller, identitet og undervisningspraksis i den videregående skolen : en kvalitativ studie

title: Roller, identitet og undervisningspraksis i den videregående skolen : en kvalitativ studie authors: Waale, May-Britt
abstract: The teaching staff of a sixth-form college consists of specialists with many different academic and occupational backgrounds – which form the basis of their teaching. May-Britt Waale’s dissertation is rooted in this fact and focuses on three main themes: Which forms of teaching are found in the classrooms of teachers from four different occupational groups within the Department of Health and Social Sciences of the sixth-form college. What teaching roles can be found amongst these teachers? What characteristics can be found in the constructs of the teachers’ occupational identity? The study is based on classroom research and on collecting stories relating to the careers of a group of general teachers, nursery teachers, nurses and care workers for the mentally-handicapped. The study operates within a framework of symbolic interactionism, with Bernstein’s code theory and Weber’s concept of rationality occupying a core position alongside a socio-cultural approach to interaction and learning. Analysis of the empirical material reveals that various traditional forms of teaching appear still to be widespread and influenced by purpose rationality and actions determined by tradition. However, alternative teaching forms and flexibility of teaching role frequently occur. Within two of the professional groups a distinctive working rationale is apparent, rooted in the underlying profession. This has resulted in a teaching style termed “practice work”: learning in simulated and contextual practice, based on play and work. The concept of providing care is seen to sit deep within several of the teachers, producing various forms of care rationality. Furthermore, within the material six different teacher roles can be identified, between which the teachers move. Of these, “pilot” and “companion” represent the extremes. The “pilot” steers the pupils through familiar and traditional types of teaching, whilst the “companion” participates alongside the pupil in their work. Four different directions become clear in terms of constructs of professional identity: “Dynamic and cemented rooting”, “stigmatisation and lost dignity”, reinforced status and boosted pride” and what in the dissertation is termed “coordination” of the underlying profession, and teaching.

“Et ordinært fag i særklasse” : en analyse av fagdidaktiske perspektiver i innføringsbøker i religionsdidaktikk

title: “Et ordinært fag i særklasse” : en analyse av fagdidaktiske perspektiver i innføringsbøker i religionsdidaktikk authors: Andreassen, Bengt-Ove
abstract: Avhandlingen viser hvordan tre innføringsbøker i religionsdidaktikk synes å forvalte en dominerende fagforståelse i den religionsdidaktiske diskursen ved å være institusjonalisert gjennom å være pensumlitteratur og anbefalt litteratur på ressursstedet KRLnett.no. Disse legger til grunn en empatisk og harmoniserende religionsforståelse og bygger på reform- og sosialpedagogikk i sitt elevsentrerte kunnskapssyn. De andre innføringsbøkene skiller seg vesentlig fra de andre gjennom enten å ha et teosentrisk perspektiv eller være orientert mot religionsvitenskap og å være fag- og stofforientert. Videre argumenteres det for at den religionsdidaktiske diskursen preges av en fagtenkning som har utspring i en teologisk orientert religionsdidaktikk. Vektlegging av at religion skal knyttes til elevens personlige vekst og utvikling er tydelig. Det fører også til at religionslærerrollen hovedsakelig konstrueres rundt en form for relasjonskompetanse i større grad enn fagkunnskap. I måten religion knyttes til elevens personlige vekst og utvikling, sammen med religionslærerens relasjonskompetanse, står en religionsundervisning designet etter en slik fagforståelse i fare for å bli en terapeutisering.

Barns deltakelse og barneperspektivet i familierådsmodellen

title: Barns deltakelse og barneperspektivet i familierådsmodellen authors: Strandbu, Astrid
abstract: Gjennom endringer i barnevernloven i 2003 fikk barn i kontakt med barnevernet rett til å bli hørt fra de er 7 år. I et familieråd gis barnets private nettverk anledning til å diskutere seg frem til løsninger uten at offentlige personer er tilstede. I denne studien reises følgende spørsmål: hvordan forståes og praktiseres barns deltakelse og hvordan håndteres spenningsfeltet mellom barnets rett til deltakelse og barnets rett til beskyttelse når familieråd anvendes som beslutningsmodell i barnevernssaker? I studien er 23 barn og voksne fra syv familieråd som omhandlet omsorgssituasjonen til ni barn i alderen åtte til 16 år intervjuet. Det var klare barrierer for inkludering av barns perspektiv i diskusjonene. De yngste barna fikk lite informasjon, det var vanskelig å gjøre seg opp en mening og barna ble i liten grad gitt anledning til å uttale seg. De eldste barna satt igjen med en opplevelse av avmakt i saker hvor det var interessemotsetninger mellom voksne og barn. Funnene bekreftes av nasjonal og internasjonal forskning. Et familieråd kan være like ekskluderende som andre fora når barn skal fremme egne synspunkt. På statlig nivå er både barns rett til å bli hørt og bruk av familieråd viktige satsingsområder. Familierådsmodellen ble utviklet på New Zealand på midten av 1980-tallet. Ved implementering av modellen har troskap mot dens opprinnelige form stått sentralt. Hovedkonklusjonen i denne studien er at familierådsmodellen trenger å videreutvikles for å imøtekomme kravet om barns rett til deltakelse i norsk lov. Selve deltakerbegrepet trenger en presisering. Det må etablere bedre ordninger for å sikre barns deltakelse. I tillegg trengs det økt bevissthet og kompetanse hos ulike voksne barnet snakker med i beslutningsprosessen.
description: Avhandliga inneholder 4 artikler som også er tilgjengelige som separate filer.

Arbeidsmigrasjon fra Teriberka til Båtsfjord 1999-2002

title: Arbeidsmigrasjon fra Teriberka til Båtsfjord 1999-2002 authors: Aure, Marit Anne
abstract: Avhandlinga svarer på tre problemstillinger: Hvordan vokste migrasjonen mellom Teriberka og Båtsfjord frem? Hvordan inngår den i andre romlige, økonomiske og sosiale prosesser og hvordan oppleves og erfares migrasjonslivet? Jeg har vist at situasjonen i Teriberka var preget av midlertidige problemer i forbindelse med oppløsningen av Sovjetunionen. Den var også preget av nedbygging av næringsaktivitet i Teriberka gjennom en årrekke. Båtsfjord var samtidig merket av generelle endringsprosesser i fiskerinæringa og utfordringer som var resultat av Båtsfjordmiljøets egne strategier. Dette medførte behov for råstoff og arbeidskraft til fiskeindustrien. De politiske og økonomiske endringsprosessene i Russland og Barenstregionen gjorde at aktører i Båtsfjord så og var med å skape nye muligheter. Samhandling mellom aktører på ulike trinn i varekjeder, på tvers av næringer, med lokal, nasjonal, internasjonal utstrekning, førte til en forbindelse mellom aktører i fiskerinæringa i Teriberka og en fiskeforedlingsbedrift i Båtsfjord. Dette var økonomiske og personlige relasjoner, i ulike roller og nettverk av liten og stor størrelse, preget av korte og lange avstander. Disse aktørene formet en migrasjonsorganisasjon som skapte trygghet for migrantene, introduserte migrasjonsmuligheten, tilrettela migrasjonen praktisk og koplet migranter og arbeidsgivere. Gjennom rekrutteringsprosessen selekteres og konstrueres kvinner, som ufaglærte og underordnede midlertidige arbeidsmigranter. Måten rekrutteringen ble organisert på og forestillinger om kvinner og menn, bidro til at migrasjonen ble kvinnedominert. Det bidro også til at de som reiste hadde jobb og en relativt god situasjon i Teriberka. Migrasjonslovverket og -organisasjonen bidro til å de-kvalifisere migrantene i Båtsfjord. Migrasjonsprosessen og den internasjonale råstoffhandelen knytter aktører i Båtsfjord til andre folk og steder, og fører til at mange opplever nye muligheter gjennom internasjonale forbindelser. De samme forbindelsene påvirker situasjonen for noen familier i Teriberka og sosiale strukturer i dette samfunnet. De bidrar også til å gjøre situasjoner for andre aktører, i andre varekjeder, i andre trinn i disse kjedene, både i Båtsfjord og på andre steder, vanskeligere. Migrasjonserfaringene preges i stor grad av ambivalens. Det skyldes kvaliteter ved arbeidet og arbeidslivet, migrantenes plassering i sosiale system, savn og hjemlengsel og opplevelser av migrasjonsutbyttet. Noen migranter opplevde migrasjonen som tvangsmessig, andre ikke. Mange ønsket å bedre sin og husholdets økonomiske situasjon, men også å få nye opplevelser og erfaringer. Migrasjonen var også del av korte- og langsiktige jobbstrategier. Migrantene opplever både kjønnet og etnisk nedvurdering, samtidig som både de og nordmenn nyanserer ved at de skiller mellom ulike aktører. Migrantene er i all hovedsak orientert mot livet i Teriberka, de er i liten grad orientert mot og inkludert i Båtsfjordsamfunnet. Migrasjonsloverkets utforming medvirker både til å beskytte migrantene som arbeidstakere, men også til å gjøre dem sårbare og migrasjonsprosessen usikker. Teoretisk oppsummerer jeg analyser av migrasjonen mellom Teriberka og Båtsfjord i seks punkter: For å kunne forklare migrasjonsprosessers fremvekst må en 1) beskrive situasjoner i avreise og ankomstsamfunn som fremmer og hemmer migrasjon, og 2) vise hvordan ulike aktører håndterer de situasjonene de står overfor. 3) En må beskrive hvordan migranter faktisk kommer seg fra avreise- til ankomstsamfunn og hvilke organisasjoner eller institusjoner som er involvert i kontakten mellom migrant og arbeidsgiver. 4) Den kulturelle betydningen av disse prosessene må analyseres for å vise hvordan arbeidstakere blir migranter. Videre må 5) de romlige, sosiale, kulturelle og økonomiske nettverkene som skaper prosessen og eventuelle organisasjoner beskrives. Dette kan forklare hvorfor migrasjon oppstår mellom nye steder og hvilke aktører og prosesser migrasjon henger samme med. Til sist 6) må en med utgangspunkt i migrantenes daglige erfaringer analysere hvordan de forholder seg til steder, samfunn og mennesker og den romlige, sosiale og kulturelle betydningen av dette. Jeg har vist at samspillet mellom økonomiske og kulturelle prosesser er viktig for å forstå migrasjon, at migrasjon handler om enkeltaktørers valg i bestemte situasjoner men også økonomisk restrukturering og endringer i vare- og produksjonskjeder. Jeg har vist at feministiske perspektiv som inkluderer husholdsorganisering og dagliglivets praksis, samt en lokalsamfunnstilnærming kan bidra til forståelsen av hvordan globale vareproduksjonskjeder bidrar til fremvekst av nye migrasjonsstrømmer, og hvordan migrasjonen oppleves for migranter.

The syntax of phonology : A radically substance-free approach

title: The syntax of phonology : A radically substance-free approach authors: Blaho, Sylvia
abstract: ..

Matematikkopplevelser i lærerutdanningen : en fenomenologisk orientert narrativ analyse av studenttekster

title: Matematikkopplevelser i lærerutdanningen : en fenomenologisk orientert narrativ analyse av studenttekster authors: Bulien, Tone
abstract: The thesis is a study of texts from and interviews with six Norwegian teacher students enrolled in a compulsory course in mathematics. It is a critical constructive descriptive investigation where the aim has been to listen to the students sharing their experiences studying mathematics. The thesis is not intended as an evaluation of the teacher education program, the students’ work or methodology, but rather as a contribution towards defining the didactic challenges teacher training is faced with. The thesis proceeds from a phenomenological perspective, using narratives as an important feature in both the analysis itself and the presentation of the results. Using phenomenologically oriented knowledge sociology and theories of narrative analysis, a description of the students’ perceptions of teaching and learning mathematics, both prior to and in the course of the compulsory course, is made visible through narratives. The methodology employed is narrative analysis. The students’ experiences are divided into four main areas of beliefs: beliefs about mathematics in general, beliefs about themselves as practitioners of mathematics, beliefs about teaching mathematics, and beliefs about how mathematics are learnt. One of the results indicated that the students’ experience of the compulsory course in mathematics did not depend on their previously held beliefs on mathematics education or their attitudes towards mathematics in general. Another result was that about 50% of all the students had higher expectations about their grade at the beginning of the semester than what they actually ended up with at the end. The reason for this remains to be conclusively demonstrated, but it seems likely that the way mathematics is taught in a teacher training program differs from the students’ previous experiences in how to learn mathematics. This should be taken into consideration in prospective mathematics programs, for instance by supervising the students about their own beliefs in a meta-perspective by analyzing their own narratives and how they are subject to alterations during the course.

Christa Wolfs "Was bleibt" : Kontext – Paratext – Text

title: Christa Wolfs "Was bleibt" : Kontext – Paratext – Text authors: Skare, Roswitha
abstract: Christa Wolfs "Was bleibt" (i svensk oversettelse 1991 under tittelen "Vad blir kvar") står i sentrum av denne avhandlingen som undersøker dens kontekst, paratekst og tekst. Utgangspunktet for avhandlingen er observasjonen at den så kalte tysk-tyske litteraturstriden – som startet i juni 1990 i de store vesttyske avisene Die Zeit og Frankfurter Allgemeine Zeitung – egentlig ikke handler om teksten, men ble brukt som påskudd for å delegitimere forfatteren politisk. Ved siden av avhandlingens innledning der dens tema og oppbygning blir presentert og det blir redegjort for det teoretisk-metodiske grunnlaget, består avhandlingen av 3 kapitler som går inn på bokas kontekst (først og fremst den historisk-politiske rammen fra 1970-tallet og frem til murens fall og Tysklands gjenforening), dens paratekst (ved siden av de forskjellige bokutgivelser og omslag blir det fokusert på manuskripter til teksten, teksten i forskjellige medier og til slutt en innholdsanalyse av litteraturstriden) og tekst, før det i et avsluttende kapittel blir sett på forholdet mellom tekst og dokument.

Skadet for livet – myndig i eget hus? En analyse av folks erfaringer i rehabiliteringsprosesser, og samspill mellom mottakere og utøvere i rehabilitering

title: Skadet for livet – myndig i eget hus? En analyse av folks erfaringer i rehabiliteringsprosesser, og samspill mellom mottakere og utøvere i rehabilitering authors: Martinussen, Inger S.
abstract: Avhandlingens tema er menneskers erfaringer i rehabiliteringsprosesser. Den handler om mennesker som strever med å gjenvinne et liv på nye premisser etter at de har blitt alvorlig skadet. Deltakerne er en kvinne og fem menn i utkant-Norge i alderen 20 til 40 år. Skadene har ført til ulike grader av lammelser og tap av sensitivitet nedenfor skadestedet. Datainnsamlingen er foretatt gjennom intervjuer og nærobservasjoner. Samtalene er sentrert om deltakernes daglige erfaringer med kropp, relasjoner, rom og tid. Sentrale profesjonelle aktører i den enkeltes rehabiliteringsprosjekt ble intervjuet om deres erfaringer med de aktuelle rehabiliteringsprosesser. Datainnsamlingen foregikk gjennom fire faser i en periode på to år.

Analysen av informantenes erfaringer er foretatt i et fenomenologisk livsverdenperspektiv. Som teori anvendes Maurice Merleau-Pontys og Medard Boss’ perspektiv på den levde kroppen som et utgangspunkt for menneskers livserfaringer. Rehabilitering presenteres som relasjonell, og samhandlingen mellom tjenestenes utøvere og mottakere står fram som et kjernepunkt i rehabiliteringsprosesser. Samarbeidet mellom de profesjonelle aktørene blir også diskutert. Selv om rehabilitering er et prioritert område i Norge, har fagutøvere p.g.a. kommunenes økonomiske situasjon, begrensede muligheter til å tilegne seg kunnskap gjennom spesifikke kurs på området.

Avhandlingen får fram lite eller intet samarbeids mellom de profesjonelle aktørene. Likeledes kommer det fram at de profesjonelles kommunikasjons- og samspillkompetanse er av avgjørende betydning for å kunne bistå tjenestemottakeren i hans eller hennes strev med å gjenoppbygge livet. Individuell plan blir framhevet som en viktig ressurs for samarbeid, og et verktøy for kommunikasjon og organisering.

Lik rett til kunnskap : en epistemologisk studie av tilpasset opplæring og sosial seleksjon i utdanning

title: Lik rett til kunnskap : en epistemologisk studie av tilpasset opplæring og sosial seleksjon i utdanning authors: Kristiansen, Andrew
abstract: Temaet for avhandlingen er den sosiale reproduksjon som skjer gjennom det norske utdanningssystemet, til tross for at sentrale myndigheter i ti-år etter ti-år har hatt som uttrykt målsetting at et av utdanningssystemets sentrale mål skal være nettopp å utjevne sosial forskjeller. Avhandlingens hovedproblemstilling er: Hvordan kan ulike tilnærminger til et prinsipp om tilpasset opplæring for alle i betydningen alle, påvirke seleksjonen og den sosiale reproduksjon i skolen? Undersøkelsen har karakter av å være en begrepsavklarende utforskning av en profesjonell terminologi i tilknytning til tilpasset opplæring og seleksjon, forstått i lys av dens kontekstuelle binding til lærerutdanning og lærerpraksis. En undersøkelse av prinsippet om tilpasset opplæring og dets operasjonalisering vil inkludere følgende delproblemstillinger: 1. Hvilke sentrale politiske og vitenskapelige posisjoner i forhold til tilpasset opplæring for alle har man? 2. Hvilken betydning tillegges elevens sosiale bakgrunn m.h.t. tilpasset opplæring? 3. Hvilke normative vilkår bør tenkning knyttet til tilpasset opplæring for alle elever, uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn, inkludere? 4. Hvilke didaktiske føringer følger av en tilpasset opplæring for alle elever, uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn? Avhandlingen argumenterer for behovet for å utvikle profesjonskunnskap som kan gjøre lærer i stand til kritisk å reflektere over hvordan deres strategiske valg kan fremme eller hemme opplæringen. Tilpasset opplæring må problematiseres i forhold til skolens praksis og det rom av muligheter og begrensninger som gies. Avhandlingen belyser og problematiserer den grunnleggende ideen om alles rett til kunnskap og dannelse ut fra den enkeltes evner og forutsetninger. Spørsmålet som stilles er hvordan denne idé skal kunne realiseres uavhengig av elevens sosiale og kulturelle bakgrunn. I analysen anvendes teori av Basil Bernstein, Axel Honneth og Antonio Gramsci. Avhandlingens analysestrategi går ut på å stille ulike teoretiske perspektiver opp mot hverandre, og knytte sammen statistikk, case-studier, beskrivelser og andre relevante forskningsresultater ved hjelp av analysen. I avhandlingen behandles en rekke pedagogiske paradokser som for eksempel elevens rett til beskyttelse versus retten til selvbestemmelse og retten til like muligheter versus retten til å være ulik og autonom.

Endringer i norsk allmennlærerutdanning - mot en sterkere enhetlighet : desentralisert allmennlærerutdanning i Nord-Norge 1979-2006

title: Endringer i norsk allmennlærerutdanning - mot en sterkere enhetlighet : desentralisert allmennlærerutdanning i Nord-Norge 1979-2006 authors: Skjelmo, Randi Hege
abstract: Tema for denne avhandlingen er desentralisert allmennlærerutdanning ved lærerutdanningsinstitusjonene i Nord-Norge 1979-2006. Avhandlingen tar utgangspunkt i de desentraliserte lærerutdanningene som kom i gang i Alta, Tromsø, Bodø og Nesna i 1979. Sentrale forskningsspørsmål er: Hvorfor og hvordan ble disse opprettet? Hvordan og hvorfor ble disse senere endret? I avhandlingen undersøkes lovgivning, beslutninger og skriftlig arkivmateriale fra involverte aktører. For å vurdere desentralisert utdanning opp mot ordinær utdanning gis en gjennomgang av norsk lærerutdanningshistorie. I avhandlingen presenteres også et teoretisk grunnlag som skal bidra til å forstå og å forklare utviklingen av de to lærerutdanninger. Teorigrunnlaget er hentet fra Margaret Archers historisk-sosiologiske arbeid, som søker å gi svar på spørsmål som: Hvorfor og hvordan vokser utdanningssystemer fram? Hvorfor og hvordan blir utdanningssystemer endret? Hvorfor har et utdanningssystem den spesielle struktur det har? Arbeidet er underbygd av kritisk realisme som vitenskapsteori. Undersøkelsen viser at desentralisert allmennlærerutdanning ble igangsatt som et alternativt tilbud med det siktemål å utdanne lærere til geografiske områder med lærermangel. Ideene om desentralisert allmennlæreutdanning, slik den ble realisert, var knyttet til stedet, i betydningen studentens hjemsted. Det ble altså etablert relasjoner mellom studenten, utdanningsinstitusjonen og skolen på studentenes hjemsted. I disse relasjonene lå et potensiale for utvikling av lærerkompetanse og lærerprofesjon med en klar yrkesretting av utdanningen. Det var også på studentens hjemsted at den framtidige yrkesutøvelsen var ment å skje. Flesteparten av studentene var kvinner med omsorgsansvar. Tidsmessig faller igangsettelsen sammen med ideer som kvinnefrigjøring, pedagogisk progressivisme og lokalsamfunnsorientering. Den desentraliserte allmennlærerutdanningen skulle ikke bare sikre bedre lærerdekning i områder som hadde slitt med å få kvalifiserte og stabile lærere. Den representerte også en lokalorientert pedagogikk og vektlegging av egen lærerpraksis. Den pedagogiske tenkningen omkring den desentraliserte utdanningen så for seg at denne kunne vise vei for fremtidige forbedringer i lærerutdanningen generelt. De desentraliserte tilbudene ble videreført og senere endret. Utdanningene gikk over fra å være deltidsutdanninger til å bli samlingsbaserte heltidsutdanninger. Kravet om omsorgsforpliktelser og tilhørighet i en bestemt region falt bort. Geografisk avstand kunne overkommes gjennom å anvende informasjons- og kommunikasjonsteknologi. De særegne trekk forsvant og denne alternative utdanningen skiftet etter hvert karakter og ble med få unntak mer lik den ordinære allmennlærerutdanningen.

Migrasjon i Troms i annen halvdel av 1800-tallet : en kvantitativ analyse av folketellingene 1865, 1875 og 1900

title: Migrasjon i Troms i annen halvdel av 1800-tallet : en kvantitativ analyse av folketellingene 1865, 1875 og 1900 authors: Thorvaldsen, Gunnar
abstract: Når ble Nord-Norge et fraflyttingsområde? I hvilken utstrekning flyttet folk internt i kommunene, fra kommune til kommune, fra fylke til fylke, inn og ut av landsdelen? Endret flyttestrømmene retning over tid? Hvem var henholdsvis innflytterne, utflytterne og de bofaste? Hva var hovedårsakene til at folk flyttet? Denne avhandlinga søker svar på disse spørsmålene ut fra datamateriale fra Troms fylke i annen halvdel av 1800-tallet. Materialet er i hovedsak folketellinger bearbeidet ved Registreringssentral for historiske data. Analysene viser at inntil ca 1880 var Nord-Norge i hovedsak et område hvor folketallet vokste pga innflytting. Etter den økonomiske krisa på den tid, har antall utflyttere stadig vært større enn antall tilflyttere. Etter 1865 hadde selv de nykoloniserte områdene i Indre Troms utflyttingsoverskudd. Når folketallet allikevel vokste noe mer enn landsgjennomsnittet, skyldtes det først og fremst store fødselskull, men også relativt lite emigrasjon herfra til Amerika. Fram til denne perioden hadde flyttestrømmen mest gått nordover, men nå snudde den i og med at strømmen av søringer tørket ut. Samtidig flyttet tromsværingene heller sørover enn til Finnmark. Arbeid på anlegg i Nordland, i håndverk, industri og tjeneste sørpå trakk mot slutten av hundreåret flere ut av fylket enn de tradisjonelle flyttemålene i fiskeridistriktene i Finnmark. Et flertall blant flytterne var unge kvinner på jakt etter arbeid, ofte som tjenere. Både for menn og kvinner var flytting et ledd i strevet for å etablere seg med eget levebrød og egen familie. Mange arvet en del av foreldrenes gård og kombinerte jordbruk med fiske. For dem var det viktig å bare flytte korte avstander og holde seg i nærheten av hjemstedet, mens de ventet på sin part. Andre satset på de nye mulighetene i sekundær- og tertiærnæringene. Det betydde oftest flytting over lengre avstander til byer og tettsteder. Samene inngikk sjelden i den sistnevnte gruppa, de beholdt oftere sin tradisjonelle tilknytning til primærnæringene og sto mer fremmede overfor de nye byyrkene. Avhandlinga er den første norske som har flytting i historisk tid som sitt hovedtema. Det er i tillegg den første som studerer et helt fylke ut fra data på individnivå, hvor det også er mulig å finne utflytterne på sine nye bosteder. For å kunne følge menneskene fra folketelling til folketelling er det utviklet spesielle edb-programmer. Avhandlinga ble skrevet med støtte fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd.
description: Doktoranden er knyttet til Registreringssentral for historiske data

Finland er bak oss, Norge er vårt land : konteksters betydning for etniske endringsprosesser i Sør-Varanger

title: Finland er bak oss, Norge er vårt land : konteksters betydning for etniske endringsprosesser i Sør-Varanger authors: Storaas, Kari
abstract: Avhandlingen er en sosialantropologisk, komparativ studie av tre steder der målet har vært å se hvilke forhold som over tid har påvirket språklige og etniske endringsprosesser i tidligere kalte ”kvænkolonier”. De samfunnsmessige forholdene som analyseres, er delt inn i tre nivåer: det lokale mikronivå, det etnopolitiske mellomnivå og det nasjonale makronivå. Fra finsk innvandring fant sted på 1800-tallet og til 2005 har disse nivåene hatt varierende betydning for befolkningens etniske og kulturelle identitetsforståelse og bruk av språkene finsk og norsk. Avhandlingen viser at selve endringsprosessen fra finsk til norsk har vært lik på de tre stedene og mellom kjønnene tross ulikheter i lokale kontekster. Hastigheten i utviklingen derimot har vært ulik både for steder og individ og må relateres til lokale forhold der giftemønster og nærhet til Finland og finlendere har vært avgjørende.
description: Tilgang til avhandlingen er fjernet etter ønske fra forfatteren. Access to the thesis has been removed at the author's request.

Mellom linjene i psykisk helsevern og psykisk helsearbeid : om samarbeid mellom organisasjoner og profesjoner

title: Mellom linjene i psykisk helsevern og psykisk helsearbeid : om samarbeid mellom organisasjoner og profesjoner authors: Schönfelder, Walter
abstract: Samarbeid er en sentral organisatorisk verdi i psykisk helsearbeid. Gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse har tjenestetilbudet for mennesker med psykiske lidelser i løpet av de siste årene fått et betydelig løft. Et sentralt krav i denne planen har vært en langt bedre samordning av tjenester og et mer koordinert samarbeid mellom de forskjellige tjenestetilbyderne.

Forutsetningene for samarbeid på tvers av organisasjoner og profesjoner blir nesten utelukkende diskutert og vurdert med utgangspunkt i legefaglige og, i mindre grad, psykologfaglige premisser. Den desidert største gruppen i psykisk helsearbeid både i kommune- og i spesialisthelsetjenesten representerer imidlertid pleie- og omsorgspersonalet. I denne undersøkelsen er samarbeid mellom organisatoriske enheter og profesjoner betraktet ut fra perspektivet til denne gruppen.

Empirisk bygger undersøkelsen på en innholdsanalyse av stortingsmeldinger og en omfattende diskursanalyse av intervju. Intervjuene følger kontaktpersonene til 15 pasienter med forskjellige psykiske lidelser over en ettårs periode.

Undersøkelsens sentrale funn sammenfattes i det følgende. Samarbeid har tidligere vært omtalt i forbindelse med styring og ledelse. Dette aspektet er langt på vei fraværende i nyere styringsdokumenter der begrep som samordning og tverrfaglighet dominerer. Kravet om tverrfaglig samarbeid rettes først og fremst mot pleie- og omsorgspersonalet, mens yrkesutøvere med formell behandlerstatus langt på vei er unntatt fra dette.

Ansvarsgrupper og individuelle planer er de mest brukte instrumentene for å sikre samarbeid på tvers av organisasjoner og profesjoner. I de undersøkte pasientkarrierene har pleie- og omsorgspersonalet ivaretatt kontinuitet og ledelse av disse fora. I intervjuene var behandlerne omtalt som eksterne spesialister, og på denne måten diskursivt ekskludert fra et ansvar for et helhetlig tjenestetilbud til pasientene.

Med et diskursanalytisk utgangspunkt avgrenses tre forskjellige handlingsorienteringer for pleie- og omsorgspersonal i psykisk helsearbeid. I en medisinsk diskurs omtaler de sitt arbeid som utførende del av en behandling som yrkesutøvere med offisiell behandlerstatus står ansvarlig for. Langt mindre framtredende er dette avhengige, utførende aspektet i en pleiediskurs. Her vektlegger respondentene en egen behandling som kjerne for sin faglige identitet. Denne behandlingen er knyttet til relativt uklare begrep om miljøterapi og nettverksarbeid. En tredje diskursiv handlingsorientering er beskrevet som en livskvalitetsdiskurs. Her omtaler respondentene behandling som et likeverdig tiltak blant flere som de koordinerer. Behandling, utført enten av behandlere eller av pleie- og omsorgspersonal, utgjør i denne diskursive sammenhengen bare en del av et sammensatt tjenestetilbud.

Undersøkelsen konkluderer med at pleie- og omsorgspersonal bør ha et langt større autonomt handlingsrom i utformingen av et sammensatt og tverrfaglig tjenestetilbud. Det argumenteres at dette autonome handlingsrommet bør formuleres både som faglig rettighet og forpliktelse.

De tre forskjellige diskursive handlingsorienteringene brukes som utgangspunkt for å utvikle flere organisatoriske og faglige orienteringer for framtidig samarbeid i psykisk helsearbeid, der pleie- og omsorgspersonal kan ivareta oppgavene knyttet til utformingen av tjenestetilbudet for mennesker med psykiske lidelser på en mest mulig effektiv måte.

Lese for å lære : tospråklige utfordringer i utvikling av lesekompetanse i et minoritetsperspektiv

title: Lese for å lære : tospråklige utfordringer i utvikling av lesekompetanse i et minoritetsperspektiv authors: Kjølaas, Jorun Høier
abstract: Avhandlingens tema er lesekompetanse hos tospråklige elever. Med utgangspunkt i læreplanens mål (L97Samisk) om funksjonell tospråklighet, er det foretatt en sammenligning av informantenes lesekompetanse på sine respektive språk. Tospråklighet representerer et mangfoldig felt, og derfor er den kontekstuelle beskrivelsen en viktig plattform for forståelse av resultatene. Den aktuelle konteksten kjennetegnes av elever fra tospråklige hjem i områder dominert av majoritetens språk, men i et miljø preget av vitalisering av minoritetens språk. Foreldrene har valgt minoritetsspråket som opplæringsspråk av flere gode grunner. Resultatene fra undersøkelsen av elevenes lesekompetanse førte til et samarbeidsprosjekt mellom skole, hjem og lærerutdanning. Målet med samarbeidet var todelt: For det første å få en felles forståelse av forskjellen på hverdagsspråk som brukes i daglig kommunikasjon og det kognitive/akademiske språket som er et grunnlag for å lykkes i skolens utdanning. For det andre hva skole og hjem i fellesskap kan gjøre for å styrke de språklige forutsetningene for utvikling av aldersadekvat lesekompetanse. Hovedfunnene i prosjektet kan samles og formuleres i tre veivisere som peker framover. Den første veiviseren retter oppmerksomheten mot kriteriene for valg av opplæringsmodell i den aktuelle konteksten, uavklarte roller mellom hjem og skole i samarbeidet og lokalsamfunnets og massemedienes rolle i vitalisering av minoritetsspråket. Den andre veiviseren peker mot forskningsprosjektet. Hjem og skole trenger en samarbeidspartner i sine felles anstrengelser fram mot målet om funksjonell tospråklighet for sine barn/elever. Den tredje veiviseren peker mot lærerutdanningens rolle i utdanning av kommende lærere. To områder peker seg ut på bakgrunn av arbeidet med avhandlingen. Det ene gjelder lærerutdannernes rolle i å formidle til studentene betydningen av å arbeide mot en utvikling fra hverdagsspråk til skolespråk. Det andre gjelder forholdet mellom tradisjonskunnskap og tradisjonelle læringsformer og den teoretisering som utvikling av det kognitive/akademiske skolespråket krever.

Ny monumentalitet : fire bygninger i Nord-Norge og teorier om monumentalitet mellom 1960 og 2000

title: Ny monumentalitet : fire bygninger i Nord-Norge og teorier om monumentalitet mellom 1960 og 2000 authors: Haugdal, Elin Kristine
abstract: Redefinering av monumentalitet har vært et av de sentrale prosjektene i arkitekturen i det tjuende århundret – enten perspektivet var historisk, sosialt, politisk eller estetisk. Under modernismen og etter andre verdenskrig ble behovet for en ny monumentalitet formulert av arkitekter og teoretikere. Hva dette “nye” består i er et vesentlig spørsmål i avhandlingen. Gjennom analyser av Tromsdalen kirke, rådhusanlegget i Mo i Rana, Lofotakvariet i Vågan og Sametingsbygningen i Karasjok identifiseres tendenser og forskyvninger i monumentalbyggeriets teori og praksis gjennom andre halvdel av 1900-tallet. Av særlig regional betydning er det at ideen om monumental arkitektur som uttrykk for en tidsånd, Zeitgeist, er i forvitring, og at monumentalitet mot slutten av århundret heller forbindes med iverksettelse av en stedsånd, genius loci. Det synes nært forbundet med en forskyvning fra det å gi verdi til alt progressivt og nyskapende til en stadig større verdsetting av historie, minner og lokal egenart. En annen tendens er at monumentalitet i denne perioden går fra å være et problematisk og negativt ladet begrep til å bli et uforbeholdent plussord. Der monumental arkitektur krevde legitimering i fellesskapet og i demokratiske verdier etter de totalitære statenes misbruk på 1930- og 1940-tallet, holdes det mot slutten av århundret stadig oftere fram som et positivt bilde på individualitet og forskjell. Istedet for å være “representasjonsarkitektur”, styrt av makthaveres behov for en sterk og entydig kommunikasjon, frigjøres monumentalarkitekturen til erindring og gjentenkning. Disse tendensene kan beskrives som en forskyvning fra sterk til svak monumentalitet. Teorier fundert i fenomenologi og semiotikk gir bredde til undersøkelsen. Disse to innfallsvinklene åpner ulike aspekter ved arkitekturen og gir mulighet for å beskrive monumentalitet både som erfaringsform og som forståelsesform. Betydningen av dette grepet blir særlig tydelig når tradisjonelt monumentale kvaliteter som fellesskapsfunksjon, varighet, storhet, representasjon og erindring skal undersøkes, kvaliteter som krever at både det kroppslige og sanselige og det tankemessige lar seg begrepsliggjøre.

Forskjellige opplevelser av alderdom : en kvalitativ undersøkelse av eldres opplevelse av alderdommen i lys av relasjoner, aktiviteter, livssyn, helse og materiell standard

title: Forskjellige opplevelser av alderdom : en kvalitativ undersøkelse av eldres opplevelse av alderdommen i lys av relasjoner, aktiviteter, livssyn, helse og materiell standard authors: Brøndbo, Kari
abstract: Eldres opplevelse av egen livssituasjon er tema i denne avhandlingen. Livshistorien til 20 eldre, født i Tromsø i 1924, brukes for å belyse spørsmålene. Til sammen består datamaterialet av mer enn 1000 sider tekst. Materialet viser at eldre opplever alderdommen på forskjellig måte. Blant dem som opplever alderdommen som god er det noen som synes at den er gjennomgående god, og noen som synes at den er god på tross av vansker. Blant dem som opplever alderdommen som vanskelig er det noen som synes at den er gjennomgående vanskelig, og noen som synes at den er vanskelig på tross av lyspunkt. Fem dimensjoner er særlig viktige for eldres opplevelse av alderdommen: Relasjoner, aktiviteter, livssyn, helse og materiell standard. Analysen av de fem dimensjonene utgjør avhandlingens tyngdepunkt. På bakgrunn av det empiriske materialet ble det konstruert fem overordnede kategorier. De består igjen av en rekke hoved- og underkategorier. Disse er opprettet for å vise hvordan de analytiske dimensjonene tillegges betydning for opplevelsene av alderdommen. Tilnærmingen til eldres opplevelse av alderdommen er inspirert av fenomenologi. Familiemedlemmer spiller en sentral rolle for opplevelsen av alderdommen. Denne kontakten henger ikke bare sammen med gode opplevelser, men også vanskelige. Blant annet viser avhandlingen at det fins eldre som er svært ensomme på tross av at de har familie. Videre ser det ut til at videreføring av tidligere arbeid i en eller annen form og tidligere fritidsaktiviteter er viktige for hvordan eldre har det. Noen forteller om hektiske dager som er fylt av ulike gjøremål, men andre beretter om dager uten et meningsfylt innhold. Et kristent livssyn er svært viktig for enkelte, men ikke alle. Helse er også viktig for eldres opplevelse av sin situasjon. Særlig legger de vekt på betydningen av å holde seg frisk, opprettholde sitt tidligere funksjonsnivå eller at de eventuelt klarer å kompensere for funksjoner som går tapt. Eldres opplevelse av egen helse varierer naturlig nok fra svært god til dårlig. Sist, men ikke minst, legger de eldre vekt på at materiell standard er viktig. Særlig handler det om å ha en tilstrekkelig god hverdagsøkonomi, en viss økonomisk handlefrihet og at man slipper fremtidige bekymringer hva økonomi angår. Det er verdt å bemerke at enkelte opplever den materielle standarden som svært lav og at dette særlig gjelder kvinner.

Samhandling mellom allmennleger og sykehusleger - muligheter og barrierer. Medisinsk dokumentasjon, kollegiale betingelser og diskurser om medisin

title: Samhandling mellom allmennleger og sykehusleger - muligheter og barrierer. Medisinsk dokumentasjon, kollegiale betingelser og diskurser om medisin authors: Myrvang, Robert
abstract: Avhandlingen belyser samhandling mellom sykehus og legekontor, og undersøker hvordan samhandlingsbetingelsene endres ved overgang fra papir- til elektronisk utveksling. Samhandling rundt henvisninger og epikriser anvendes som eksempel og illustrasjon for undersøkelsen. Avhandlinga viser at sykehuslegene gjennom sin spesialiserte kunnskapstilnærming ofte dokumenterer ”for innvortes bruk”. Jo mer organfokusert sykehusmedisinen er, jo større er avstanden til allmennmedisinens breddetilnærming. De kirugiske fagene etablerer seg lengst unna allmennmedisinen, mens noen fag (for eksempel indremedisin) kommuniserer bedre – fordi de ”likner på allmennmedisin” i sin faglige innretning. Et regulerende prinsipp for samhandlingstilbøyeligheten er et ”kunnskapens statushierarki”. De mer entydige og handlingsorienterte fagene plasserer seg øverst, mens det diffuse som kjennetegner de medisinske sykehusfagene og allmennmedisinen plasserer seg nede i hierarkiet. Innholdsmessige svakheter i medisinsk dokumentasjon som utveksles kan tilbakeføres til slike særtrekk. I preges feltet av samhandlingsbarrierer knyttet til ”dokumentasjonens statushierarki”, blant annet ved tendenser til nedprioritering av dokumentasjonsarbeid til fordel for direkte pasientarbeid. For eksempel vises dette gjennom tendenser til å delegere dokumentasjonsarbeid på sykehuset til leger i utdanningsstillinger – og der poliklinikk genererer mye papirarbeid som ”minner om legekontor”. Veksten i polikliniske konsultasjoner bidrar til en økning av dokumentasjon som ikke holder faglig mål sett fra allmennlegens ståsted (for eksempel innholdet i epikriser). Bedre innholdskvalitet fordrer større gjensidig forståelse for mottakers informasjonsbehov. Avhandlinga konkluderer med at framtidige forbedringstiltak må gjennomføres på arenaer som reduserer betydningen faglige hierarkier. For eksempel i regi av den såkalte Praksiskonsulent-ordningen der allmennleger hospiterer på sykehusavdelinger, og der ambulerende sykehusleger og allmennleger møtes, for eksempel i ”Distriktsmedisinske sentre” (DMS).

Tolken som redskap eller kulturinformant? Et samhandlingsstudie av tolkede klientsamtaler i sosialtjenesten

title: Tolken som redskap eller kulturinformant? Et samhandlingsstudie av tolkede klientsamtaler i sosialtjenesten authors: Ørvig, Kjersti
abstract: Min avhandling beskriver og analyserer hva som skjer i klientsamtaler på sosialkontor, når deltakere med ulik språklig og kulturell bakgrunn møtes og skal samhandle ved hjelp av tolk. Denne problematikken har jeg belyst gjennom analyser av observerte klientsamtaler. Datamaterielt omfatter 10 saker i tre kommuner i Rogaland. I tillegg er det gjennomført oppfølgingssamtaler og fokusgruppestudier. Dessverre viser forskningen at det lett blir misforståelser, og brukeren av sosialtjenesten opplever ofte at han/hun ikke forstår eller blir forstått.
Forskningen viser at den manglende forståelsen gjelder særlig i forhold til innholdet i forskjellige byråkratiske begreper som barnetrygd, barnebidrag mm. Dette kan tyde på at sosialarbeidere ikke tar tilstrekkelig hensyn til at klienten ikke har kunnskap om disse ord og uttrykk. Samtidig viser studien at mange sosialarbeidere mangler kompetanse i forhold til hva som er tolkens ansvar og oppgaver.
Avhandlingen antyder at tolkens rolle bør endres, og dermed også tolkeutdanningen. Tolken er ikke bare en språklig oversetter, men en som bidrar til at det oppnås en ”felles forståelse”. Tolken bør gis mulighet til også å kunne gå inn i rollen som kulturinformant og ikke bare som ren formidler mellom partene. For at profesjonsutøvere skal kunne opptre som kompetente tolkebrukere bør dette komme inn som tema i undervisningen i de ulike utdanningene.

Distinction but not separation. Edward Abbey’s conceptualization of nature

title: Distinction but not separation. Edward Abbey’s conceptualization of nature authors: Bigell, Werner
abstract: Edward Abbey (1927-1989) har blitt en av de mest kjente og kontroversielle amerikanske forfattere i feltet ”nature writing.” Han blir ansett som en del av den radikale miljøbevegelsen i USA, og det blir ofte hevdet at naturbegrepet hans er basert på Arne Næss sin ”dypøkologi” som er et program for å re-integrere mennesket i naturen. I en analyse av Abbeys arbeid derimot viser det seg at det mest fremtredende element i hans forfatterskap er distinksjon—individets eller menneskets distinksjon som erfares gjennom en sterkt fysisk nærhet til naturen. Dette naturkonseptet har, i Abbeys tilfelle, sitt opphav i en kalvinistisk naturforståelse som har utviklet seg til en slags natureksistensialisme og som viser fellestrekk med den norske forfatteren og filosofen Peter Wessel Zapffe. Abbey ser naturen hovedsakelig som et ”heterotopia”, et rom innenfor en kultursammenheng, men med avvikende regler. Naturen blir ikke til et alternativ til kulturen, men naturen er et rom hvor kulturelle erfaringer kan bli gjort. Abbey har et ambivalent forhold til det moderne samfunnet, på den ene siden beskriver og forsvarer han former for naturbruk som er kompatible med et moderne samfunn, og på den andre siden advarer han mot destruktive tendenser i det samme moderne samfunnet. Videre har Abbey et ambivalent forhold til miljøbevegelsen: Han støtter de praktiske målene deres, men er kritisk til dens dypøkologiske fundamentet og også til dens fokusering på middelklassen. I en del av Abbeys verker er sosial klasse et hovedtema. Naturbegrepet har alltid vært et problematisk begrep, og denne analysen er basert på en posisjon mellom konstruktivisme og realisme; natur blir betraktet som en ekstern virkelighet som blander seg opp i den kulturelle konstruksjonen av virkeligheten uten å bestemme den. Abbey beskriver hvordan naturrom blir brukt og appropriert på en temporær måte uten at det kan brukes som grunnlag for kulturelle meninger.

Bevegelig handlingskunnskap. En studie i sykepleiens praksis

title: Bevegelig handlingskunnskap. En studie i sykepleiens praksis authors: Lykkeslet, Else
abstract: Avhandlingen bygger på en studie i sykepleiens praksis. Hensikten med studien var å sette fokus på daglig praksiskunnskap i sykepleien. Dette på bakgrunn av at sykepleierutdanningen siden 1970 tallet har gjennomgått flere reformer som kort sagt kan sies å ha resultert i kortere praksisperioder og innføring av et mer vitenskapelig kunnskapsparadigme. Det som her løftes frem er sykepleiekunnskap slik den viser seg i daglig sykepleiepraksis. Avhandlingens utgangspunkt var følgende spørsmål; kan praksiskunnskaper som innbefatter fortrolighet og ferdighet i sykepleier – pasientsituasjoner, etterspores i praksis? Videre stilles det spørsmål ved om denne praksiskunnskapen kan sies å være usynlig og taus for utenforstående, men likevel synlig og forståelig for de som er deltakere i denne praksisen. Avhandlingen forsøker å sette ord og begreper på en kunnskapsdimensjon som i mange sammenhenger betegnes som taus og/eller personlig kunnskap. Avhandlingen bygger på deltakende observasjon av sykepleiere i daglig arbeid og kvalitative forskningsintervju av sykepleierne i etterkant av slike observasjonsdager. I analysen av materialet trer fire grunnleggende strukturer i daglig sykepleiekunnskap frem. Disse er å kjenne pasienter, å leve med pasienter, å se pasienter og å sense pasienter. De fire strukturene vises frem ved hjelp av skisser som er konstruert på bakgrunn av feltnotater og intervjumateriell. De fire strukturene drøftes videre i et kunnskapsteoretisk perspektiv der perspektiver fra filosofene Heidegger og Wittgenstein er inspirasjonskilder. På bakgrunn av denne drøftingen fremstilles en skisse av den daglige sykepleiekunnskapen som bevegelig handlingskunnskap. Bevegelig handlingskunnskap i sykepleie kan sees som en tilstedeværelse der man er og gjør samtidig.

Order and structure in embedded clauses in Northern Norwegian

title: Order and structure in embedded clauses in Northern Norwegian authors: Bentzen, Kristine
abstract: This dissertation consists of a collection of six papers, and the unifying topic for all of the papers is the position of verbs in embedded clauses in Northern Norwegian. This has relevance for linguistic theory because Northern Norwegian displays patterns which have not been discussed in detail before, and which under certain analyses are somewhat unexpected. The current study addresses various aspects of this topic. For example, Northern Norwegian is shown to allow verbs preceding adverbs in so-called non-V2 contexts, that is clauses in which Verb Second (V2) is not available. Since the verb is separated from its complements by the adverb, we take the verb to have moved from its base position. This indicates that Northern Norwegian employs a sort of short verb movement that is independent of the V2 operation found in main clauses. Such verb movement is not found in Standard Norwegian. Furthermore, this short verb movement in Northern Norwegian also differs from the verb movement found in non-V2 contexts in Icelandic.

The first part of the dissertation (chs. 1-3) explores the verb placement patterns found in embedded clauses in Northern Norwegian (NN) in more detail. I discuss both patterns where verbs follow all adverbs (ch. 1), and patterns where verbs intervene between or precede adverbs (ch. 2). NN verb movement in embedded clauses also affects the distribution of subjects in various ways, and this is addressed in ch. 3.

In the second part of the dissertation (chs. 4-6) the NN verb movement patterns are discussed in a broader perspective. Chs. 4-5 (joint with Gunnar Hrafn Hrafnbjargarson, Thorbjörg Hróarsdóttir, and Anna-Lena Wiklund) address NN verb movement in a cross-Scandinavian context. Ch. 4 compares the verb movement in NN and Icelandic non-V2 clauses, and argues that the two differ in several respects. Ch. 5 concerns embedded V2 in Norwegian, Swedish, Icelandic, and Faroese, and suggests that these languages display the same restrictions with respect to this phenomenon. Finally, ch. 6 (joint with Marit Westergaard) deals with the acquisition of verb placement in Norwegian embedded clauses, where children are found to overgeneralise verb movement for an extended period of time.

“Everybody recognized that we were not white”. Sami identity politics in Finland, 1945-1990

title: “Everybody recognized that we were not white”. Sami identity politics in Finland, 1945-1990 authors: Nyyssönen, Jukka
abstract: The theme of the thesis is the identity politics of the Sami movement in Finland between 1945-1990. The focus is on developments in the representational strategies of the Sami elite, which evolved from threatened Sami culture via modernising Sami to the most obvious loan from the Indigenous Peoples’ Movement, the “natural people” imagery. The political space underwent profound changes in the 1970s. The Sami elite found themselves in the institutionalised political space after the establishment of the Sami Delegation, the first of the Sami Parliaments in Nordic countries in 1973. A longer process of internationalisation, participation in the global Indigenous Peoples’ movement, resulted, among other things, to an internal division within the Sami identity politics, as the institutionalised Sami movement chose to concentrate on judicial reasoning, while the ”Independents” could use more radical ”ecologized” representational strategies. Neither of these strategies was legitimised in the minority politics of Finland. The land rights claims were sometimes ignored as encroachments to the formal equality provided by the Finnish society and the ecological reputation of the Sami under new hegemonic alternative discourse of environmentalism deteriorated fast. The use of the global rights discourse proved to be problematic in the Finnish political context. The possibility to ”guilt-trip” the national bodies was stunted by the institutionalisation, which enclosed the Sami activity to the national political frame, in its required political culture and rendered parts of the global indigenous imagery useless. The Sami in Finland can only point out to restricted successes in ”soft” issues, not in those of their interests, i.e. the land rights.

"...som ieg tusindfold indfødder war." Norsk innvandringshistorie ca. 900 - 1537.

title: "...som ieg tusindfold indfødder war." Norsk innvandringshistorie ca. 900 - 1537. authors: Opsahl, Erik
abstract: Avhandlingen framstiller innvandring til Norge fra ca. 900 til 1537, dvs. en periode på drøyt 600 år. Tidsperioden er avgrenset ut fra rikspolitiske hendelser. Rikssamlingen under Harald Hårfagre, som la grunnlaget for dannelsen av det norske kongeriket, begynte rundt år 900, mens 1537 var året da Kristian 3. av Danmark oppnådde full kontroll over Norge. Menneskers mobilitet i middelalderen og deres identitet knyttet til territorium og samfunn blir gjennomgått, og det blir argumentert for at begge deler var sterkere i perioden enn hva som ofte blir hevdet. Et overordnet perspektiv i avhandlingen er møtet mellom innvandrere og samfunn. Selve begrepet om innvandring forutsetter at det fins ei grense, et territorium eller et domene som noen gjør krav på - og et eksisterende samfunn å vandre inn i. En god del plass blir derfor viet til å diskutere disse begrepene, ikke minst hvilket norsk mottakersamfunn som eksisterte i begynnelsen av den behandlete perioden, dvs. fra ca. 900 og et stykke inn i høymiddelalderen. I løpet av høymiddelalderen ble det dannet en politisk enhet, et norsk kongedømme, som eksisterte som en suveren politisk enhet fram til det ble en del av en større politisk enhet, et unionelt kongedømme, fra 1397 av. Det politiske fellesskapet med de nordiske naborikene i Kalmarunionen hadde avgjørende betydning for hvordan innvandringen til Norge forløp og også for hvordan den ble oppfattet og regulert. 1397 er derfor brukt som et avgjørende periodeskille i avhandlingen. Avhandlingen er delt i to hoveddeler med et skille i 1397; henholdsvis kapitlene 2 til og med 6 og 7 til og med 9. Kapittel 9 kan i tillegg leses som en oppsummering av innvandringen til Norge gjennom hele middelalderen. Det siste kapitlet, kapittel 10, faller utenfor denne todelingen både tematisk og kronologisk. Kapitlet tar for seg Nordkalotten, inkludert de delene av dagens Nord-Norge som ikke var en integrert del av det norske kongedømmet i middelalderen. I dette området var nordmenn blant innvandrerne, og perspektivet blir derfor annerledes. På grunn av kildesituasjonen er det først og fremst nordmennenes, dvs. innvandrernes perspektiv som dominerer denne framstillingen. I de øvrige kapitlene er det også først og fremst nordmennenes oppfatning av og reaksjoner på innvandring som drøftes, men da som innfødte som møtte innvandrere. Kapitlene innenfor hver hoveddel er inndelt tematisk. Det første omhandler trellene, en ufrivillig ”innvandring” som startet før en norsk politisk enhet var etablert. Deretter følger kapitler om islendinger og tyske kjøpmenn, utenlandske herskere og utlendinger i kongens tjeneste, geistlige og til slutt i denne delen, et oppsummerende kapittel om innvandringen til Norge og dens følger generelt fram til 1397. Perioden 1397-1537 har kapitler om unionens betydning for innvandringen til Norge, tyske og andre utenlandske kjøpmenn og håndverkere, samt, som alt nevnt, et kapittel som blant annet med utgangspunkt i utlendingers oppfatning av Norge summerer opp hvordan det norske samfunnet i middelalderen var formet av innvandring. Til slutt kommer da det omtalte kapitlet om innvandringen til Nordkalotten i løpet av middelalderen.
description: Dette er en del av Opsahls doktoravhandling. Avhandlingens hoveddel er utgitt som bok og er ikke gjort tilgjengelig elektronisk: Del I. 900-1537, i Knut Kjeldstadli (red.), Norsk innvandringshistorie bd. 1, I kongenes tid 900-1814, Oslo 2003 (Pax forlag), s. 21-223. ISBN 82-530-2542-4

Radical decomposition and argument structure

title: Radical decomposition and argument structure authors: Jabłońska, Patrycja
abstract: The thesis is an attempt to arrive at the cartography of the low thematic domain of the clause using data from various argument structure constructions in Polish. It assumes the existence of a universal functional sequence (cf. Cinque (1999)) and the theory of morphology where morphemes are lexically specified to spell out chunks of the universal sequence. Furthermore, functional vocabulary items are flexible in the sense that they can be inserted for different subsets of their lexical specification. Part I deals with Polish conjugation class markers (so-called Themes), where a typology of the latter is proposed: high Themes spell out a superset of the featural hierarchy spelled out by low Themes. Two domains sensitive to the type of Theme are discussed: (i) verbs displaying the reflexive clitic (i.e. reflexive, anticausative, prefix-induced, and Reflexiva Tantum) and (ii) the Impersonal construction in -NO/TO. The conclusion is that bare stem inchoatives (i.e. Polish low Theme stems or inchoatives in causativizing languages) should not be equated with anticausatives. More generally, the notion ’split intransitivity’ should be deconstructed, given a very fine-grained universal sequence. Part II focuses on another type of functional vocabulary items, so-called Event Separators (ES) - morphology occurring in various participial constructions, as well as nominalizations. The main tenet is that the constant negotiation of spell out options between two items with overlapping lexical specification (i.e. Theme and ES) results in a typology of participial or nominalizing constructions. Furthermore, an analysis of Impersonal -NO/TO is advanced, where an analogy to Germanic/Romance Perfect Tense is drawn. The specific algorithm of mapping assumed to hold between the verbal and nominal functional sequence derives semantic restrictions on external arguments (i.e. features on Silverstein’s Hierarchy, e.g. animate, human, pronoun, etc.), as well as different degrees of ’subjecthood’.

Troubled waters, troubled times. Fisheries policy reforms in the transition to democracy in South Africa and Mozambique

title: Troubled waters, troubled times. Fisheries policy reforms in the transition to democracy in South Africa and Mozambique authors: Normann, Anne Katrine
abstract: Avhandlingen er en samfunnsvitenskapelig analyse av tidlige resultater av implementeringen fiskeriforvaltningsreformene i Sør Afrika og Mozambique. Forvaltningsreformene var del av landenes overordnede demokratiseringsprosesser i kjølvannet av hhv avskaffelse av apartheid i 1994 og slutten på borgerkrigen i 1992. Et av målene for forvaltningsreformene var sosioøkonomisk utvikling for fattige fiskersamfunn, og et viktig virkemiddel skulle være økt brukergruppedeltakelse både i beslutnings- og gjennomføringsfasene. Dette var et ambisiøst prosjekt, i og med at historisk sett var det svært lite rom for politisk deltakelse og organisering for folk flest, og dermed var det lite erfaring å bygge på. Et hovedfokus i avhandlingen er hvordan interne maktforhold i fiskerorganisasjoner påvirket prosessene og potensialet for økt medbestemmelse og innflytelse. Den påpeker betydningen av å ta høyde for lokale maktstrukturer og enkeltaktørers interesse i forvaltningssystemenes utforming og implementering. Hvis ikke, er forvaltningsreformer tilbøyelig til å mislykkes når man sammenlikner med de opprinnelige målene og gode hensiktene. Avhandlingen viser at til tross for at en viktig målgruppe for reformene var de fattigste fiskerne, var lokale makteliter best posisjonert til å delta i prosessene for å implementere forvaltningsreformene og nyttiggjøre seg mulighetene som følger med. Både i fiskerorganisasjoner og på myndighetsnivå var det mangelfulle systemer for kontroll, ansvarliggjøring, og sanksjonering dersom prosessene tok feil vending. Til tross for at en stor målgruppe (de fattigste fiskerne) i liten grad evnet å nyttiggjøre seg mulighetene som kunne bidra til deres sosioøkonomiske utvikling, skjedde det en betydelig bevisstgjøring og læringseffekt for fiskerne og deres organisasjoner. Slike erfaringer er viktige byggesteiner i samfunn i overgang til demokrati. Over tid kan dette erfaringsgrunnlaget bidra til at fattige, marginaliserte grupper i større grad kan påvirke beslutningsprosessene, og dermed bidra til å definere betingelsene for egen utvikling.

Produktlevetid og miljø. Muligheter og hindringer for en refleksiv økologisk modernisering av forbruket; en teoretisk og empirisk analyse

title: Produktlevetid og miljø. Muligheter og hindringer for en refleksiv økologisk modernisering av forbruket; en teoretisk og empirisk analyse authors: Strandbakken, Pål
abstract: En grunnantagelse er at økt levetid på produkter generelt ville være til fordel for miljøet. Lang produktlevetid er imidlertid en miljømessig ulempe når produkter uansett byttes ut av andre årsaker enn kvalitetsmessige foreldelse, og også dersom den fører til at et produkt ikke blir byttet ut med en ny og vesentlig mer miljøøkonomisk utgave. Avhandlingen er et forsøk på å besvare spørsmål om hvilke virkemidler og muligheter vi har for å vri forbruket i en mer miljøvennlig retning, først og fremst uttrykt i form av mindre hyppig produktutskiftning. Miljøstrategisk eller politisk er økt holdbarhet eller levetid et supplement til en resirkuleringsstrategi. Den viktigste fordelen levetid har fremfor resirkulering er at resirkulering gjennomgående vil være energi- og transportkrevende. Det er en opplagt miljømessig fordel å la materialer gå i mest mulig lukkede kretsløp, men uansett er det fornuftig å øke tidsspennet mellom produksjon og materialgjenvinning. En produktorientert miljøpolitikk vil ha et betydelig behov for kunnskap om forbrukerne og deres forhold til produktene. Det viser seg at tiltak som miljømerking/energimerking og spredning av informasjon om miljøøkonomiske produkter tidligere har hatt en begrenset virkning. Den empiriske undersøkelsen viser at til tross for flere år med offentlig fokus på det høye energiforbruket kjøleskap og fryser har, tar svært mange i liten grad miljøhensyn ved innkjøp disse produktene. Et annet hovedfunn er at når man kjøper et nytt produkt mens det gamle (for eksempel kjøleskap eller fryser) fremdeles virker, så blir det gamle produktet ikke tatt ut, men det fortsetter sitt liv på hytte, i garasje, hybel eller i kjeller. Det betyr at nye og energieffektive hvitevarer kan bidra til å øke energiforbruket heller enn å senke det, fordi de kommer i tillegg til de gamle og ikke i stedet for dem.