http://hdl.handle.net/10037/215 2012-02-12T06:30:28Z http://hdl.handle.net/10037/3364 Soløy, Håvard<br /> På det yrkesfaglige utdanningsprogrammet Design og håndverk i videregående skole (Vg1) skal elevene arbeide med designprosessen – fra idé til produkt. Denne studien tar utgangspunkt i et tverrfaglig prosjekt i design og håndverk og matematikk. Problemstillingen var: ”Hvordan kommer elevenes representasjonskompetanse til uttrykk i arbeidet med de ulike fasene i designprosessen i et snøskulpturprosjekt?” Jeg har diskutert hvordan elevene bruker ulike representasjoner av matematikk gjennom de ulike fasene i prosessen. Analyser fra studien kan tyde på at elevene har stor grad av representasjonskompetanse i arbeidet med selve designet, men mindre grad av slik kompetanse til eksplisitt å forklare det matematiske innholdet i arbeidet med skulpturene.<br /> 2011-02-02T23:00:00Z Soløy, Håvard http://hdl.handle.net/10037/2998 Zvorono, Veronika Georgievna<br /> Undersøkelsen TIMSS Advanced 2008 blant elever i videregående skole har påvist svake resultater hos norske elever i matematikk. Samme undersøkelse viser at russiske elever har bedre resultater enn de norske. En analyse av eksamensoppgave kan si noe om hva skolens undervisning har fokusert på. Med basis i backwash-effekten (Clarkes, 1996) undersøkte jeg eksamensoppgaver i matematikk i Norge og i Russland. Min oppgave belyser spørsmålet om hvilke kognitive nivå som blir testet ved eksamener i matematikk i Norge og i Russland, og om det finnes forskjeller i disse nivå. Som analyseredskap brukte jeg tre ulike taksonomier: TIMSS, Blooms og Bespaljkos taksonomier for kognitive kategorier ved kunnskapservervelse. For å avgrense omfang av oppgaven, valgte jeg til analyse kun oppgaver med logaritmer fra eksamener vår 2009, høst 2009 og vår 2010 i Norge og i Russland. Mine analyser av eksamensoppgaver med logaritmer for kurs matematikk R1 på videregående skole for de to siste årene viser blant annet at norske elevene testes kun i standardiserte rutinepregede oppgaver.<br /> 2011-02-03T23:00:00Z Zvorono, Veronika Georgievna http://hdl.handle.net/10037/2894 Nyborg, Bjørn Sjøttem<br /> Innenfor feltene biokjemi, genetikk og mikrobiologi har det de siste tjue årene vært en rask utvikling av nye metoder i takt med den teknologiske utviklingen, og disse metodene utgjør det vi kaller for bioteknologi. Bioteknologi inngår som målområder i læreplanen både for grunnutdanningen og videregående opplæring. Som følge av den raske utviklingen av feltet har derfor skolene en spesiell utfordring når det gjelder å gi en oppdatert og tidsriktig undervisning innenfor tema. Særlig når det gjelder utstyr til praktisk undervisning kan det være vanskelig for skolene å følge med på utviklingen, da utstyr innenfor bioteknologi ofte er svært kostbart, og krever god lærerkompetanse. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan man best kan undervise bioteknologi i skolen. Dette ble gjort gjennom først å grundig sette seg inn i aktuelle bioteknologiske metoder gjennom arbeid med bakterien A. tumefaciens. Genene palA og palB hos A. tumefaciens har homologi med genene thuA og thuB hos S. meliloti. For å undersøke om disse genene har samme funksjon i de to organismene ble derfor palB forsøkt slått ut hos A. tumefaciens ved hjelp av homolog rekombinasjon. Under arbeidet oppstod det problemer med karakterisering av palB ved hjelp av PCR og sekvensering, og derfor man fikk vanskeligheter med å karakterisere transformanter. Årsakene til disse problemene blir i oppgaven foreslått å være sekundærstrukturdannelse i palB. Arbeidet med A. tumefaciens og palB ga grundig innføring i en rekke bioteknologiske metoder. Gjennom intervjuer med lærere fra to ulike videregående skoler kommer det i oppgaven fram to ulike tilnærminger i bioteknologiundervisning. Den ene skolen prioriterte å holde undervisningen på skolen, mens den andre prioriterte samarbeid med universitet. For å undersøke fordeler og ulemper ved universitetsbesøk ble det derfor arrangert et undervisningsopplegg for elever i videregående skole, der metoder fra arbeidet med A. tumefaciens ble dratt inn. Opplegget ble gjennomført som en øvelse i genetisk fingeravtrykk, hvor metodene polymerase chain reaction og gel elektroforese ble gjennomført. Responsen fra elevene etter opplegget var svært god, og i oppgaven argumenteres det derfor for bruk av universitetsbesøk som supplement til skoleundervisning i bioteknologi.<br /> 2008-12-14T23:00:00Z Nyborg, Bjørn Sjøttem http://hdl.handle.net/10037/2830 Jørgensen, Silje<br /> Gjennom de siste ti årene har en rask utvikling av nye bioteknologiske metoder vært fremtredene som et resultat av teknologiens fremvekst. For den moderne lærer, i den videregående skole, medfører dette stadig nye utfordringer innenfor tilrettelegging av faglig oppdatert undervisning. Spesielt krevende er det å kunne tilby laboratorieundervisning som gir god læring, og hvor utstyr og materiell ikke blir for kostbart. Formålet med denne oppgaven er å utforske hvordan laboratoriearbeid innenfor biologifaget kan legges opp for å bidra til bedre læring. På grunnlag av at bioteknologi er et fag i kontinuerlig utvikling ble dette sett på som et svært relevant fordypningsområde. For å opparbeide en bedre forståelse innen bioteknologiske arbeidsmetoder ble det gjennomført et prosjekt ved Institutt for Arktisk og Marin biologi, Universitetet i Tromsø. Dette arbeidet omhandlet inaktivering av det antatte regulatorgenet, thuR, i bakterien Sinorhizobium meliloti stamme Sm1021. Dette genet regulerer mulig trehalose opptaket hos S. meliloti. En ny stamme S. meliloti Sm7018 ble dannet, og dens genotype ble testet med DNA sekvensering som viste et mutert thuR gen. Fenotypen ble testet ved dyrking på glukose og trehalose for å undersøke stammens evne til å utnytte trehalose som karbon og energikilde. Sm7018 viste ingen avvik i vekst sammenlignet med vildtypen, Sm1021. Gjennom samarbeid med en biologi 2 klasse, viste det seg at elevene ikke var særlig begeistret for laboratoriearbeid. De syntes denne arbeidsformen var både stressende og bidro til mye ekstra arbeid. Det kom i tillegg frem at denne undervisningsformen skaper mye arbeid også for læreren, i form av mye for- og etterarbeid. Selv om læreren var bevisst på disse faktorene, mente hun at laboratoriearbeidet likevel var et positivt avbrekk i den ordinære undervisningen. Svake faglige kunnskaper og dårlige utstyrsresurser skaper begrensede muligheter for arbeid i skolelaboratoriet. Et universitetsbesøk ble gjennomført for å teste mulige måter å tilrettelegge laboratorieundervisning. Basert på de nye erfaringene opparbeidet gjennom dette prosjektet har det kommet frem mange viktige faktorer som kan øke elevenes faglige interesse og motivasjon for bioteknologifaget, dersom de inkluderes tilrettelegging av laboratorieundervisningen.<br /> 2010-05-31T22:00:00Z Jørgensen, Silje http://hdl.handle.net/10037/2640 Berget, Ingeborg Katrin<br /> Likningar er eit tema innanfor matematikkfaget som mange elevar synest er vanskeleg. I denne studien har eg prøvd å sjå nærare på elevar si forståing av likningar, og har gjort ein kvalitativ studie mellom elevar på fyrste året i vidaregåande skule. Eg gjennomførte ei undersøkning der elevane skulle løyse oppstilte likningar og svare på spørsmål som gjekk på forståing av likningar. Problemstillinga mi var ”Kva veit dei som forstår, om likningar?”. Eg drøfta kva dei som forstår veit, og kva dei andre ikkje veit. Det verka som om mange elevar har pugga framgangsmåtar for å løyse likningar, men at dei ikkje skjønar eller tenker over matematikken bak det dei gjer. Dei som forstår, kan truleg lettare lausrive seg frå faste prosedyrar og nytte kreativitet i matematikkfaget.<br /> 2010-05-31T22:00:00Z Berget, Ingeborg Katrin http://hdl.handle.net/10037/2623 Jore, Inge Håvard<br /> Dei siste åra har fleire internasjonale undersøkjingar som TIMSS og PISA vist at norske elever har dårlige realfagsprestasjoner. Fleire tiltak har vorte sett i gang for å betre dette, eitt av dei er eit auka fokus på vitensenter. Vitensenter er eit populærvitenskapeleg opplevings- og læringssenter innanfor matematikk, naturvitenskap og teknologi der dei besøkande lærer ved å eksperimentere sjølv. Oppgåva handler om kva utbytte elever sjølv opplever ved eit besøk på vitensenter, og på kva måte dei ønsker å lære. Den tar opp kva eit vitensenter kan bidra med inn imot naturfagundervisninga, og utfordringer som er med eit besøk på vitensenter.<br /> 2010-05-31T22:00:00Z Jore, Inge Håvard http://hdl.handle.net/10037/2089 Oskarsson, Jonas<br /> För att en förstaårsstudent ska få godkänt på en kalkulusexamen, krävs strängt taget inte god begreppsförståelse, utan bara rätt användning av relevanta begrepp. God begreppsförståelse, är en förutsättning för att man verkligen ska förstå högre matematik. Fokus i detta matematikdidaktiska arbete är hur förstaårsstudenter, efter avslutad kalkuluskurs, förstår det centrala begreppet derivata. Ju högre matematisk begreppsmässig abstraktionsnivå, desto större kan risken vara att konkretisering kan leda till kognitiva konflikter, förutsatt att man inte har tillräckligt god begreppsförståelse kring de aktuella begreppen. När man för ett matematiskt resonemang, imitativt eller kreativt, påverkas begreppsbilden beroende på kontexten. Växelverkan mellan intuitiva idéer och formellt resonemang kan kanske leda till ökad begreppsförståelse, exempelvis genom reflektion över kognitiva konflikter och med hjälp av konkretiserande grafer och gester. Denna undersökning försöker att belysa ovanstående genom fyra djupintervjuer med grafisk representation i fokus. En förundersökning där 23 studenter individuellt beskriver derivatan ligger till grund för intervjufrågorna. Studenternas begreppsförståelse och resonemang kring problemsituationer, som innehåller derivatan, studeras och analyseras i syfte att erhålla bättre begreppsförståelse.<br /> 2009-05-31T22:00:00Z Oskarsson, Jonas