http://hdl.handle.net/10037/18 2012-02-12T07:35:23Z http://hdl.handle.net/10037/3819 Drivenes, Einar-Arne<br /> Denne oppgaven er et forsøk på å beskrive utvikling og struktur innen jordbruket i et fjorddistrikt i Finnmark på 1800-tallet. Oppgaven er et forsøk på å konkretisere hva jordbruket (åkerdrift, fedrift) betydde for menneskene som levde her på 1800-tallet. Konklusjonen er at jordbruket i Alta og Talvik dekket opp til 1/3 del av det daglige kaloribehovet i Alta og Talvik på 1860-tallet<br /> Dette er en hovedfagsoppgave<br /> 1974-12-31T23:00:00Z Drivenes, Einar-Arne http://hdl.handle.net/10037/3724 Johansen, Else Lilly<br /> Denne masteroppgaven gir en forskningsoversikt over den nordiske trolldomsforskningen i perioden ca. 1970–2010. Det er gitt en fremstilling av de historiske trolldomsprosessene. Dette blant annet relatert til faktorer tidligere presentert av den danske historikeren Jens Chr. Johansen i artikkelen ”Trolddom” fra 1994. Disse faktorene er: sosialkontroll, kronologi, geografi, sabbat/ maleficiumsprosesser , kjønn og rettspraksis. Forskningen diskuteres også opp mot ”det vesteuropeiske paradigmet” presentert av den finske historikeren Marko Nenonen. Utviklingen innen forskningsfronten går fra et rettshistorisk perspektiv, til en mer kulturhistorisk orientering. Innen dette perspektivet er det foretatt flere komparative studier som er belyst i avhandlingen. Den senere tids forskning viser et økt og nyansert fokus på tema som kjønn, den tradisjonelle magiforståelsen og folketro, og demonologi i tidlig nytid.<br /> 2011-11-14T23:00:00Z Johansen, Else Lilly http://hdl.handle.net/10037/3599 Andersen, Thomas Ole<br /> 2004-12-31T23:00:00Z Andersen, Thomas Ole http://hdl.handle.net/10037/3487 Lorentzen, Tor Gisle<br /> Denne oppgaven omhandler norske reaksjoner på den sovjetiske styrkedemonstrasjonen i juni 1968. Fra 6. til 12. juni 1968 var om lag 5000 sovjetiske hærstyrker utplassert veldig nært norskegrensen. Siden 2. verdenskrig har det ikke forekommet en lignende situasjon langs landets grenser. Gjennom kilder fra forsvaret og forsvarsdepartementet har jeg prøvd å plassere styrkedemonstrasjonen i den forsvarspolitiske utviklingen i Norge. Jeg har lett etter konsekvenser for forsvaret som kan knyttes til denne sovjetiske manøveren. Oppgaven inneholder også en drøfting av pressens dekning av hendelsen. Med både en geografisk og partipolitisk innfallsvinkel hos de forskjellige avisene. Fra oppgavens problemstillinger: Hva var de norske reaksjonene på hendelsene i juni 1968, og på hvilken måte kan episoden relateres til den forsvarspolitiske utviklingen i Norge på 1960-tallet? Oppgaven vil søke å analysere denne hendelsen på flere nivåer. Det gjelder de politiske og fagmilitære vurderingene, og hvordan samfunnet som helhet oppfattet styrkedemonstrasjonen, vist gjennom pressens dekning av episoden. Derfor vil viktige drøftinger i oppgaven være hvordan utviklingen i disse nivåene var over tid, og hvordan grenseepisoden kan plasseres inn i denne utviklingen.<br /> 2011-05-14T22:00:00Z Lorentzen, Tor Gisle http://hdl.handle.net/10037/3486 Dalen, Ingebjørg Aamlid<br /> Den 16. desember 1687 ble tjenestejenta Nille Jensdatter henrettet for fødsel i dølgsmål i Steigen, Nordland. Hun hadde blitt anklaget for et angivelig barnedrap 14 år tidligere. Det spesielle ved denne saken, i ettertid kjent som Nille-saken, er at det var et angivelig spøkelse som først anklaget henne for spedbarnsdrap. Spøkelsets fremtoning innebefattet alt fra banking, skraping og slag. Dette eskalerte senere til at folk fra allmuen og embetsmenn kunne føre samtale med spøkelset. Våren 1688 ble sentrale myndigheter oppmerksomme på saken, og kom med en kraftig reprimande overfor lokale og regionale embetsmenn angående måten de hadde håndtert saken. Også lokalt i Nordland var det utrykt skepsis mot saksbehandlingen. Denne avhandlingen rekonstruerer det komplekse hendelsesforløpet i Nille-saken, og vurderer den i relasjon til 1600-tallets rettspraksis og troen på det overnaturlige. Avhandlingen ser også på den behandlingen Nille-saken har fått i ettertiden gjennom en resepsjonskritisk undersøkelse.<br /> 2011-05-14T22:00:00Z Dalen, Ingebjørg Aamlid http://hdl.handle.net/10037/3329 Nilsen, Frode<br /> Dette er en hovedfagsoppgave<br /> 2000-01-13T23:00:00Z Nilsen, Frode http://hdl.handle.net/10037/2978 Karlstrøm, Lena<br /> Denne oppgaven handler først og fremst om hva to kvinnelige mystikere, Hadewijch fra Brabant og Mechthild fra Magdeburg, på 1200-tallet skrev angående vita apostolica, et religiøst ideal basert på Jesus og apostlenes liv. Hovedpoenget i vita apostolica, eller det apostoliske liv, var frivillig fattigdom, og dette konseptet influerte mange i høymiddelalderens Europa. Det førte også til endringer både innad i klostersystemet og utenfor, da spesielt mange verdslige religiøse bevegelser oppsto i denne perioden. Videre belyser oppgaven kirkens innstilling til tilhengerne av vita apostolica og effekten de apostoliske idealene hadde på den kristne mystikken, spesielt en variant kalt kjærlighetsmystikk, beskjeftiget med kjærligheten innen religionen. Hadewijch fra Brabant i dagens Belgia og Mechthild fra Magdeburg i dagens Tyskland har flere likhetstrekk; begge var verdslige kvinner som levde i fellesskap med andre religiøse kvinner, og begges skrifter bar preg av kjærlighetsmystikken. Ikke minst er begge tradisjonelt regnet som beginere, en bevegelse påvirket av de apostoliske idealer, som på 1200-tallet nøt stor popularitet på den nordlige delen av det europeiske kontinentet. Oppgaven tar for seg disse to forfatterskapene, Hadewijchs Brieven, Visioenen, Mengeldichten og Strofische Gedichten, og Mechhtilds Das Fliessende Licht der Gottheit og ser på hva disse forteller om det apostoliske liv, noe som gir oss et sjeldent innblikk i høymiddelalderens verdslige religiøse kvinners tankegang.<br /> 2010-12-12T23:00:00Z Karlstrøm, Lena http://hdl.handle.net/10037/2977 Berghei, Jan-Tore<br /> Denne avhandlingen er en pressehistorisk undersøkelse om dekningen av Russland i den norske hovedstadspressen i perioden 1880-1905. Oppgaven gjør rede for hva som påvirket norsk presse i synet på Russland, og drøfter utviklingen i Russlandsbildene som norsk presse tegnet. Avhandlingen bygger i hovedsak på Aftenpostens årganger, men har også undersøkt Dagbladet og Verdens Gang, som representerte venstresiden i norsk politikk. Nasjonalismen hadde sin sterkeste innflytelse i Norge mot slutten av 1800-tallet, og innvandringen fra Det russiske imperiet, i all hovedsak fra Finland, bekymret mange. Norge var i Europas grenseland, og Russland ble en mer grunnleggende kontrastidentitet enn Danmark og Sverige, en kontrast som minnet oss om at vi tilhørte Europa. Men hvordan kom bildet av den store nabo i øst til uttrykk i norske aviser? Oppgaven tar for seg hvordan pressen oppfattet Russland i stormaktspolitikken, Russlands interne forhold, og til slutt Russland og den skandinaviske halvøy, altså Russlands forhold til Norge og Sverige. Alle tre forholdene påvirket hverandre; norske aviser ble påvirket av hva Russland foretok seg internasjonalt og overfor sine egne innbyggere, og knyttet dette opp mot Russlands forhold til Sverige og Norge. I unionsdebatten på 1890-tallet fikk Russland etter hvert en fremtredende rolle; Norge og Sverige måtte ivareta et felles forsvar mot et angrep fra øst. Dette hadde vært den bevarende doktrinen fra unionens begynnelse, men ble særlig av høyresiden vektlagt enda mer ettersom unionskrisen vokste. Oppgaven forsøker å svare på hvordan blant annet unionsspørsmålet, moderniseringen av nordområdene, den økte russifiseringen, endringer i den europeiske stormaktsbalansen, nederlagene i den russisk-japanske krig og den voksende revolusjonære bevegelsen i Russland påvirket norske avisers holdninger.<br /> 2010-12-12T23:00:00Z Berghei, Jan-Tore http://hdl.handle.net/10037/2914 Larsen, Stian<br /> Hovedoppgaven handler om historiebegrepet og historiesynet til Gerhard Schøning (1722-1780). Schøning var påvirket av tankegods fra den franske opplysningen, men han var også svært opptatt av den svenske patriotiske tradisjonen som går under benevnelsen gøtisisme. Innen gøtisismen fantes særpregede oppfatninger av den nordlige naturen som Schøning tok opp til kritisk vurdering. Hovedoppgaven ser nærmere på den koblingen Schøning gjorde mellom den nordlige naturen som fysisk livsmiljø og det norske folks historie, og drøfter hva slags vitenskapelige og religiøse impulser som medvirket til den omvurderingen av nordområdene som fant sted i løpet av 1700-tallet, og som kom så sterkt til uttrykk hos han. Gjennom hovedverket Norges Riiges Historie (1771–1781), men også gjennom mange andre grunnleggende arbeider, etablerte Schøning seg som den fremste autoriten på norsk historie. Det var også han som utarbeidet den norske innvandringsteorien som ble så sentral – både i hans samtid, og i ettertiden. Hovedoppgaven drøfter innvandringsteorien inngående, men søker også å avdekke hvordan den ble bearbeidet av Rudolf Keyser og P. A. Munch, og hva som er årsakene til at det i 1860-årene ble uholdbart å opprettholde den.<br /> 1998-12-31T23:00:00Z Larsen, Stian http://hdl.handle.net/10037/2507 Skancke, Kristian Husvik<br /> Masteroppgaven "Redningsoperasjonen på Sørøya, Bakgrunn og strategisk kontekst" er hovedsakelig basert på historisk kildekritikk. Oppgaven tar for seg den britiske evakueringen av sivilbefolkningen på Sørøya den 15. februar 1945. Opp til 1000 sivile på Sørøya hadde unndratt seg den tyske tvangsevakueringen fire måneder tidligere. Disse befant seg i en utsatt stilling og ble jaget av tyske patruljer. Hovedproblemstillingene er hva som motiverte de britiske myndighetene og admiralitetet til å gjennomføre evakueringen av Sørøya og hva som var den norske regjeringens syn på evakueringsforslaget. Det som har blitt skrevet om bakgrunnen til operasjonen, og motivasjonen til de norske og britiske myndigheter, har jevnt over framstilt operasjonen som et lettvint foretak og det har blitt hevdet at den motivert av propagandahensyn. Det har også blitt hevdet at den norske regjeringen i London gikk imot å evakuere de sivile. Disse framstillingene har oppgaven vist ikke er holdbare når de stilles opp mot det kildematerialet i norske og britiske arkiver. Oppgaven har vist at operasjonen på Sørøya var et risikofylt foretak. Denne konklusjonen har blitt fattet gjennom en grundig behandling av de tyske styrkene i Nord-Norge i den aktuelle perioden og av de allierte styrkene som ble satt inn. Motivasjonen på britisk side var med all sannsynlighet hovedsakelig politisk, basert på et ønske om å godgjøre den norske sivile og militære ledelsen. De norske militære ønsket på sin side å få evakuert de sivile fra Sørøya slik at øya kunne brukes som base for operasjoner mot de tyske styrkene i Nord-Norge. Det konkluderes også med at det er mulig at Sovjetunionen spilte en rolle i forhold til å motivere til operasjonen. Både britiske og norske myndigheter så med uro på den sovjetiske militære tilstedeværelsen i Finnmark. Den norske militære ledelsen ønsket økt vestalliert militær aktivitet i Finnmark for å motvirke den sovjetiske innflytelsen i området og sikre norsk suverenitet i området. Den norske basen som ble satt opp i forbindelse med evakueringen var her tiltenkt en rolle.<br /> 2010-06-15T22:00:00Z Skancke, Kristian Husvik