Mastergradsoppgaver i kunstvitenskap

Nordlandsbåtens form

Pedersen, Tore Bugge — 2011-05-31T22:00:00Z

Pedersen, Tore Bugge
I denne oppgaven har jeg beskrive Nordlandsbåtens form og utvikling ut fra tilvirkningsprosessene. Det er en utfordring å finne og bruke ord på Nordlandsbåtens form på en måte som gjør at jeg både blir forstått i dag, samtidig som at jeg vil yte miljøet den kommer fra en viss rettferd. For å beskrive formen har jeg gjørt en formanalyse, inspirert av arkitekturanalyse, men tillempet for å kunne anvendes på en båt. Dette er et nytt perspektiv på båter og båtbygging, og jeg mener det vil for det første bidra til bevaringsarbeidet dersom man benytter seg av kunstvitenskapelige begreper for å sette ord på det som til nå har vært inneforstått og taus kunnskap. For det andre vil det å studere formen i seg selv, kunne hjelpe oss med å forstå en side ved håndverket som båtbygging er, som til nå ikke er blitt studert. Hvilken rolle har oppfattelsen av form spilt i båtbyggingen? Med form mener jeg her da hvordan båtbyggeren vurderer den fysiske formen som han kan og vil gi materialet, og hvordan han mener det bør se ut.

Marinemaler Betzy Akersloot-Berg : med fotfeste i Norge og Nederland : marinemaleriet i skjæringspunktet av romantikk og realisme : fra 1880- til tidlig 1900-tallet

Scherjon, Trix — 2010-04-30T22:00:00Z

Scherjon, Trix
Oppgaven handler om kunstneren Betzy Akersloot-Berg, en yrkesaktiv kvinnelig marinemaler i den andre halvdelen av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, med fotfeste både i Norge og Nederland. Hun ble født i Aurskog på Østlandet den 16. des. 1850 og døde på øya Vlieland i Nederland den 18. des. 1922. Havet og kystlandskapet var hennes motivkrets. Hun startet sin kunstutdanning på Den Kongelige Tegneskole i Kristiania. Etterhvert ble hun elev av maleren Otto Sinding i München fra 1881 frem til 1883. I 1885 møtte hun marinemaleren Hendrik Willem Mesdag som tilhørte den nerderlandske maleretningen Haagsche School. Hun var hans elev fra 1885 til 1888 i Scheveningen. I 1893 giftet hun seg med nederlenderen Gooswinus Gerardus Akersloot og i 1896 etablerte paret seg på øya Vlieland i Nederland. Nesten hver sommer reiste hun nordover til Norge for å male det norske kystlandskapet og sørover til andre europeiske land for å male kysten og havet. Jeg diskuterer hennes marinekunst i forhold til realistiske og romantiske strømninger i hennes tid. Til dette har jeg valgt ut tre malerier fra hennes kunstnerskap i kronologisk rekkefølge, som jeg anser som representative for hennes marinekunst. Jeg beskriver en del nye funn som jeg har gjort i forbindelse med forskning på disse maleriene. Sammfunssmessige og historiske utviklinger på slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet ligger som en tolkningsramme under minne drøftelser,hvor jeg anvender Michael Baxandalls "Patterns of Intention" som metode. Betzy Akersloot-Bergs forhold til både Norge og Nederland i sitt yrkesaktive liv vektlegger jeg i diskusjonen om hennes marinekunst i skjæringspunktet av romantikk og realisme.

Sápmis kunst i globaliseringens tid

Isaksen, Kjellaug — 2010-05-17T22:00:00Z

Isaksen, Kjellaug
Sápmis kunst i globaliseringens tid er hjemme både i det lokale og det globale. Oppgavens utgangspunkt er å sette Sápmis samtidskunst inn i en lokal og en global kontekst, gjennom refleksjoner rundt hva kunsten forteller og hvordan den plasseres inn i en global sammenheng, og forhåpentligvis gjennom refleksjon gi et bidrag som kan fortelle om Sápmis kunst der den befinner seg på den internasjonale samtidskunstscenen i dag. Dette er gjort med utgangspunkt i kunstfilmen Silbaduoddariid duohkin/ Bak sølvviddene/ Behind the Silverwiths, 2005, av Gjert Rognli, den skulpturelle installasjonen, Koivun alla/ Soahki vuolde/ Under a birch, 2008, av Outi Pieski og et interaktivt installasjonsprosjekt, Territorial Holiday, 2004, av Svein Flygari Johansen. Kunstnere som befinner seg i relasjon til Sápmi skaper fortellinger om en verden der kulturelle og politiske brytninger kommer innenfra og utenfra, og om en verden der de er hjemme både i det lokale og det globale. Endringer i samfunnet byr på nye utfordringer og kunstneriske praksiser endrer seg stadig. Kunsten får nye uttrykk gjennom bruk av samtidskunstens strategier og ved å berøre aktuelle temaer i dagens samfunn. Et anliggende i oppgaven er spørsmålsstillinger omkring innflytelsen samfunnsendringene og globaliseringsprosessene har på kunsten og hvordan dette kommer til uttrykk i Sápmi kunst. Videre spørres det om kunsten ansporer diskurser i det samiske samfunnet og kunstverden, og gjennom undersøkelse av kunsten i en samtidskontekst finne svar å jobbe ut fra. Blikket rettes fremover, men og bakover for å finne en forbindelse til et historisk fundament. Ikke for å bli i fortiden, men for om mulig, å kaste et nytt lys over Sápmis kunst.

Møter med utvalgte malerier av Inger Sitter, 1952-1967.

Dybvik, Sissel — 2010-05-13T22:00:00Z

Dybvik, Sissel
Masteroppgaven tar utgangspunkt i syv malerier av Inger Sitter i tiden mellom 1952 og 1967. Perioden er valgt for å vise hvordan hun gjennom eksperimentelle måter å bruke maleriets virkemidler på, går fra et figurativt formspråk, til en gradvis abstrahering og videre til et nonfigurativt uttrykk. I studien av disse bildene, har hensikten vært å finne ut hva forandringene dreide seg om, og i hvilke kontekster de fant sted. Tolkningene av Sitters verk bygde på to fremgangsmåter: den komparative og den resepsjonsanalytiske. Gjennom den komparative metoden er Sitters bilder sammenlignet med malerier av andre kunstnere – norske og utenlandske – hovedsakelig fra hennes samtid, men også fra tidlige modernister på begynnelsen av 1900-tallet. Ved hjelp av resepsjonsanalysen har hensikten vært å finne ut hvordan maleriene ble mottatt i samtida. Betrakterne i denne sammenheng har vært kritikere og kunsthistorikere som skrev avisanmeldelser i forbindelse med utstillinger hvor Inger Sitter deltok. Forskjellige temaer har vært utgangspunkt for analysen og drøftingen av de syv maleriene, hvor mulige impulser både fra europeisk og amerikansk malerkunst kunne kaste lys over Sitters varierte billeduttrykk i denne 15-års-perioden.

Forskjønnet ergonomi : estetikk og funksjonalitet i Peter Opsviks stoldesign

Widerøe, Michele Renée — 2009-11-15T23:00:00Z

Widerøe, Michele Renée
Møbelformgiveren og industridesigneren Peter Opsvik (1939-) er mest kjent for sin store produksjon av ergonomiske stoler som spiller på lag med menneskekroppens behov. Blant dem Tripp Trapp-stolen, Balans Variable-stolen og Capisco-stolen (mest kjent som sadel-stolen). Disse stolene har vakt mye oppmerksomhet på grunn av deres unike bruk av ergonomi. Denne nye måte å tolke ergonomi på, gjør at Opsvik blir kalt for ”den fremste representant for den nye ergonomiske retningen i norsk møbeldesign.” Men Peter Opsvik er ikke kun opptatt av at kroppen skal ha det godt. Han er også kjent for sin stor grad av nytenkning. Det er denne kombinasjon som gjør han til ”en av Norges mest berømte designere”. Oppgaven tar for seg forholdet mellom to faktorer ved møbeldesign – form og funksjon, her definert som estetikk og ergonomi. Hvordan forenes disse aspektene i Peter Opsviks stoldesign? Er faktorene likeverdige? I diskusjonen legger jeg til grunn studier om ergonomi og begrepet estetikk. Empirien blir valgt ut blant stoler som har fått utmerkelser av Norsk Designråd og Norsk Form.

Strikket kunst : en undersøkelse av det mediespesifikke, kjønn og humor i tre utvalgte verk fra utstillingen Strikknikk

Garden, Liv-Ragna — 2009-11-22T23:00:00Z

Garden, Liv-Ragna
Vandreutstillingen Strikknikk- Internasjonal strikkeutstilling ble vist i Bergen, Oslo og Arendal i perioden mai 2007- mars 2008. Utstillingen viste en stor bredde innen strikk som kunstnerisk språk i samtidskunsten. I denne oppgaven diskuterer jeg tre verk fra utstillingen. Det ene er kanadiske Janet Morton sitt verk Untitled (Domestic Interior) fra 2000. Verket er en samling av møbler som er plassert innenfor en ramme på 3 x 3meter. Alle møblene er dekket fullstendig av strikk. Finske Anu Tuominen sitt verk Juustoa fra 2002 er en ostehøvel med et strikket rektangel som ligger oppå høvelens stålblad, samt et nøste garn som ligger ved siden av. Det tredje verket er Coup de Gracê! av norske Kjersti G. Andvig, fra 2007. Vi ser en modell av en giljotin i forholdsvis lite format og hele modellen er dekket med rød strikk. Jeg ser på resepsjonen av strikket kunst. Mange kunstnere i dag bruker teknikken i hele eller deler av sitt kunstuttrykk. Strikk er videre en forholdsvis ny teknikk innenfor kunsten. Det at billedkunstnere bruker teknikken har økt i omfang siden 1970-tallet. Dette har skjedd uten at begrepet strikket kunst er særlig belyst, diskutert eller forsket på. Jeg konsentrerer meg det mediespesifikke, kjønn og humor i de strikkede kunstverkene. Innenfor det mediespesifikke diskuterer jeg metoden og materialet innen strikket kunst. Deretter diskuterer jeg de refleksjoner over kjønnsroller som strikket kunst kan være med å sette fokus på. Til slutt ser jeg på humor innen strikket kunst – finnes det et humoristisk aspekt og på hvilken måte fremkommer det.

På veg i nord-norsk byggeskikk

Ose, Ole Osborg — 2009-05-13T22:00:00Z

Ose, Ole Osborg
Denne masteroppgaven, levert våren 2009, handler om to boliger i Statens vegvesens eie. Den ene er på Hatteng, Storfjorden kommune i Troms fylke og den andre er på Langvasseid, Sør-Varanger i Finnmark fylke. Begge boligene er midtpipehus av planketømmer fra rundt 1930, og de er begge er fredet av Riksantikvaren i 2007. For Hatteng gjelder både fredningen og oppgaven våningshus, skjå og hønsehus, samt hage/tun og innvendig interiør. Boligen har fullt inventar fra 1945-1980. For Langvasseid gjelder fredningen og oppgaven våningshus, utedo, garasje/snekkerverksted og smie, samt tun. Begge boligene er omtrent uten endringer siden de ble bygd, og den største endringen er at Hatteng fikk montert bad tidlig på 1960 tallet. Alle bygninger er i topp stand, og de er gode eksempel på Nord-Norsk byggeskikk, og de viser til en viktig tid for utviklingen av infrastrukturen og kommunikasjonen i Norge. Områdene er gjort om til museum, de hører til under Norsk vegmuseum, Lillehammer, og de holder åpent ved bestilling. For Hatteng er det som de som bor der bare er ute en tur, og man blir ført 30 år tilbake i tid. For område på Langvasseid er det samlet en del bygninger fra veghistorien i Finnmark. Reiser man forbi disse perlene av noen bygninger, så må man bare stoppe for å se, det er ikke hver dag man ser smårutede vinduer og teglsteinpiper lengre. Skjåen på Hatteng er bygd av lemmer, og er av den typen Vegvesenet brukte rundt om på anleggene på 1920-30 tallet, og i 1927 bodde det en stor familie i denne lille bygningen.

Når det usynlige blir synlig : et møte med Egon Schieles kunstverk

Sørstrøm, Hilde — 2009-05-31T22:00:00Z

Sørstrøm, Hilde
Kunstneren Egon Schiele (1890-1918) er en av Østerrikes viktigste kunstnere som sammen med blant annet Gustav Klimt og Oskar Kokoschka representerer modernismens utvikling i Wien rundt 1900. Til tross for sin korte levetid har han etterlatt seg en imponerende stor produksjon som inneholder både malerier, tegninger grafikk og skulpturer. Han er mest kjent for dristige fremstillinger av menneskekroppen som sjokkerte samtidens betraktere. De siste årene har imidlertid også hans landskapsverk fått mer oppmerksomhet. Schieles kunstneriske virke blir ofte behandlet gjennom et psykologisk-biografisk perspektiv. Jeg ønsker imidlertid å sette fokus på min opplevelse av Schieles verk. Gjennom fire forskjellige eksperimenter vil jeg undersøke om hvorvidt min opplevelse kan bidra med noe nytt til forskningen rundt Egon Schieles kunstnerskap.

Identitet og kultur, seide og skulptur : en undersøkelse av Iver Jåks' skulpturer i et postkolonialistisk perspektiv.

Tingvoll, Tone Kristine Thørring — 2008-11-16T23:00:00Z

Tingvoll, Tone Kristine Thørring
Iver Jåks (1932-2007) har blitt betegnet som ”den største samiske kunstneren”, ”en brobygger”, ”veiviser” og ”den som innførte modernismen i samisk kunst”. Separatutstillingen Iver Jåks retrospektiv i Museet for samtidskunst (1998-99), tildelingen av Ridder av Sankt Olavs Orden og festskriftet Ofelaš – Iver Jåks – Veiviseren (Universitetet i Tromsø 2002) er bare noen eksempler på en usedvanlig posisjonering av en norsk minoritetskunstner. Samisk eldre og nyere kultur synes å ha stått helt sentralt for Iver Jåks. Likeså hans egen identitet som same. Men det er en viktig forskjell mellom å ha en identitet, og å bli identifisert. Dette aktualiseres i andres oppfatninger av verkene og kunstneren. Med Jåks' sentrale posisjon, og med den kulturelle revitaliseringsprosessen som bakgrunn, er det lett å se hans kunst som sannhetsvitner om samisk kunst og kultur. Et kunstverk kan forstås som et tidsvitne, men ikke som å representere virkeligheten, verken til kunstneren, kulturen eller konteksten. I oppgaven anlegges det et postkolonialistisk perspektiv. Målet er å undersøke hvilken betydning spørsmål om identitet og kultur kan ha fått for Iver Jåks' kunst, samt hvilken betydning hans etniske tilhørighet kan ha fått for resepsjonen og formidlingen av den. De fleste verkene som undersøkes kan knyttes til 1990-tallet, og slik også postmodernistisk teori og kunstpraksis.

Flertydige rom : møter med tre malerier av Ida Lorentzen

Lundblad, Stine-Mari — 2008-05-14T22:00:00Z

Lundblad, Stine-Mari
Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i en studie av tre malerier av den norskamerikanske kunstneren Ida Lorentzen. På grunn av Lorentzens motiviske tilknytning til interiørmaleriet har det vært vanlig å tolke verkene hennes i lys av andre kunstverk i samme genre. Samtidig har Lorentzens malerier klangbunn i en indre verden mer enn ytre fakta, og de blir derfor ofte forklart ut fra et historisk-biografisk perspektiv. Et slikt perspektiv er imidlertid bare én måte å nærme seg kunstverkene, som på sin side har flere lag av betydninger og er mer komplekst enn som så. I denne studien av Lorentzens tre malerier har det blitt gjort et forsøk på å ta tolkningen av dem ett skritt videre. Maleriene blir forsøkt belyst ved å sammenstille dem med ett verk hver av kunstnerne Rachel Whiteread og Louise Bourgeois. Dette er kunstverk som ikke har åpenbare likheter i motiv og billedframstilling. Det vil derfor være mer en assosiativ studie enn en genetisk. Kunstnerne og deres påvirkning av hverandre blir på den måten mindre relevant. Det viser seg likevel at de ulike verkene har en ”samhørighet” og skjæringspunkter som er å finne på begrepsplan i resepsjonen av dem. En dialog oppstår, ikke bare mellom betrakter og kunstverk, men også mellom kunstverkene. Utfordringen ligger i å tilnærme seg Lorentzens malerier på en annerledes måte, og dermed, som et resultat av dette, øke forståelsen av dem. Metoden kan dermed sies å være eksperimentell.