http://hdl.handle.net/10037/159 2012-02-12T06:31:36Z http://hdl.handle.net/10037/3513 Claussen, Solveig Marie<br /> Denne masteroppgaven tar for seg temaet spontan språkbruk i fremmedspråksundervisninga. Utgangspunktet er kompetansemålet i læreplanen som går ut på at elevene skal kunne "delta i enkle, spontane samtalesituasjoner" på Nivå I og "delta i samtaler om ulike temaer og aktuelle emner" (Nivå II). Følgende spørsmål tas opp: - Hvilke tanker gjør tysklærere seg om dette kompetansemålet i forhold til egen undervisning? - Er målet oppnåelig? - Hvilke faktorer har innvirkning på hvorvidt målet kan realiseres gjennom fremmedspråksundervisninga? Gjennom kvalitative intervju med tysklærere har jeg lokalisert hvilke utfordringer lærerne opplever i forhold til det å skulle fokusere på spontan interaksjon i tysktimene. Det viste seg at både de lærerne som målretta integrerte kompetansemålet i undervisninga og de som i mindre grad gjorde det, underviser under lignende forhold og møter lignende utfordringer. Alle de intervjuede lærerne var også godt kvalifiserte og muntlig kompetente. Det som likevel skilte dem, var deres holdninger til kompetansemålet og hvorvidt de trodde det var et realistisk mål. I denne oppgaven vil jeg derfor argumentere for at "problemet" ikke ligger i kompetansemålet selv eller i rammeforholdene lærerne underviser under, men i lærernes syn på hvorvidt målet er oppnåelig.<br /> 2011-04-30T22:00:00Z Claussen, Solveig Marie http://hdl.handle.net/10037/3490 Sletbakk, Bjørn-Terje<br /> Kolonitden er en historisk epoke som er mye omdiskutert. Var det en negativ eller positiv epoke for Afrika å ha Europa som koloniherrer? I historieskrivningen er det flere ulike syn på hvordan kolonitiden har vært for både Afrika og Europa. I akadmenia så man i tiden rundt 1950 på kolonitden som en storhetstid for europeerne. Med oppløsningen av kolonitiden forventet man at det afrikanske kontinentet skulle utvikle seg på lik linje som Europa. Da denne utviklingen uteble startet man å se på kolonitiden på en ny måte. Man så på epoken som en tid preget av overgrep begått av Europeerne. I dagens historieskrivning er man mer nyansert i sin framstilling. Man legger ikke skjul på at epoken var preget av grove overgrep og voldeligheter fra europeernes side, men man trekker også fram det positive som epoken førte med seg. I denne oppgaven ser jeg på hvordan fremstillingen av kolonitiden i Afrika i tidsperiden 1870-1960 har vært i lærebøker for gymnas og videregående skole.<br /> 2011-05-22T22:00:00Z Sletbakk, Bjørn-Terje http://hdl.handle.net/10037/3489 Bjerke-Hagen, Marius<br /> Denne masteroppgaven handler om bruk av kontrafaktisk historie i undervisning. Kontrafaktisk historie er en omdiskutert arbeidsmetode fra fagdisiplinen historie. Her tar utøveren for seg historie som ikke skjedde, men kunne ha skjedd, om deler av hendelsesforløpet ble endret. Denne arbeidsmetoden kan kalles omdiskutert siden det på ingen måte er enighet innen fagmiljøet omkring metodens bruk og nytte. Historikere som argumenterer i mot metoden hevder at det ikke kan komme noe fruktbart ut av arbeid med historie som aldri fant sted, og at den ikke fortjener en plass i en historikers verktøykasse. Positivt innstilte fagutøvere mener derimot at kontrafaktisk historie kan være et nyttig hjelpemiddel til å kaste lys over urealiserte muligheter i historien, noe som kan gi et mindre deterministisk syn på historieutviklingen, altså å motvirke at en hendelse i ettertid blir sett på som forutbestemt. I følge Kunnskapsløftet 2006 skal elever på ungdomstrinnet jobbe kontrafaktisk i samfunnsfag. Mange lærere har trolig stilt spørsmålet “hva om…?” i sin undervisning, for å vise viktigheten av en person eller hendelse. Likevel er mange didaktikere kritiske til innføringen av kontrafaktisk historie som et læreplanmål. Masteroppgaven ser nærmere på om det finnes grunnlag for denne skepsisen, og søker å svare på om kontrafaktisk historie er en nyttig arbeidsmåte i samfunnsfag, eller rent tidsfordriv.<br /> 2011-04-30T22:00:00Z Bjerke-Hagen, Marius http://hdl.handle.net/10037/3488 Abrahamsen, Martin<br /> Oppgaven tar for seg fremstillingen av Stalin og Sovjetunionen under Stalin i en rekke skolebøker fra 1960-tallet, 1980-tallet og det siste tiår. Hvert tiår er representert av to bøker, en fra Cappelen Damm og en fra Aschehoug. Bøkene blir forsøkt sett i lys av hverandre, både i forhold til den andre boken fra samme periode og bøkene fra de andre periodene, og situasjonen innen sovjetforskningen i bøkenes samtid.<br /> 2011-04-30T22:00:00Z Abrahamsen, Martin http://hdl.handle.net/10037/3485 Sæten, Trond<br /> Selv om den andre verdenskrig sluttet for over 66 år siden, er interessen rundt emnet ennå stor. I den senere tid har det oppstått en debatt i nordnorsk media. Debatten går ut på at det er store hull i norsk krigshistorie, og at krigsinnsatsen og krigsårene i Nord-Norge er glemt, nedvurdert og fortiet i skolelitteraturen, norgeshistorien og det norske samfunnet. Er det noe sannhet i disse anklagene? Med utgangspunkt i denne debatten vil denne masteroppgaven ta for seg hvordan andre verdenskrig i Nord-Norge framstilles i historiebøker for gymnas og videregående skole fra 1946 til i dag. Er Nord-Norge under andre verdenskrig virkelig glemt, nedvurdert og fortiet i skolelitteraturen?<br /> 2011-05-22T22:00:00Z Sæten, Trond http://hdl.handle.net/10037/3384 Edvardsen, Edmund<br /> Dette er en hovedfagsoppgave<br /> 1976-12-31T23:00:00Z Edvardsen, Edmund http://hdl.handle.net/10037/3263 Amjad, Danish<br /> I denne oppgaven har jeg undersøkt i hvilken grad kan introduksjonsordning sies å være vellykket – om de politiske og pedagogiske målene oppnås. Oppgaven har benyttet seg av John Goodlads teori om vid læreplansforståelse (curriculum). Materialet er basert på intervju med seks lærere og seks deltagere knyttet til introduksjonsordning og en kategoribasert analyse har blitt tatt i bruk for å systematisere det empiriske materialet. Det er ikke grunnlag for å gi et konkret svar om de politiske og pedagogiske målene oppnås, siden mitt utvalg av lærere og deltakere ikke er stort nok og det trengs en mer omfattende studie for å svare på disse store spørsmål. Likevel mener jeg at mine resultater i sammenheng med tidligere studier kan gi indikasjon på måloppnåelse. Det viser seg at lærere møter en rekke hindringer i å gjennomføre undervisning i henhold til læreplanen. I følge lærere finnes det problemer i måten introduksjonsprogrammet er organisert på. Organiseringen omfatter alt fra gjennomføring av undervisning, gjennomføring av arbeidspraksis og kontaktpersoners rolle som lærere mener kan forbedres. Problemer i organiseringen påvirker hvordan undervisningen blir gjennomført på, siden dårlig organisering kan føre til mindre tid og ikke full utnyttelse av ressurser. Deltakere nevner også noen problemer, men til tross for det sier de seg fornøyde med deltakelse i introduksjonsprogrammet. Det er en fordel at det er krav om obligatorisk deltakelse i introduksjonsprogrammet og at deltakere også får lønn. Det er mulig å anta at uten det ville ikke mange av de nyankomne flyktninger delta i et slikt program. Spesielt kvinner ville ikke hatt mulighet til å delta. Alle nyankomne flyktninger får i hvert fall en start, siden den lange dødtiden nyankomne flyktninger vanligvis møtte etter bosetting i kommunen før introduksjonsordning ble innført, er blitt fjernet nå. Ordningen fører til at nyankomne flyktninger er aktive de første årene og får mulighet til å få et fundament de kan bygge videre på. Det må derimot legges bedre til rette for at flere får muligheten til å utnytte den sjansen de får. Det må legges til rette for at flere får bedre utbytte av introduksjonsordning.<br /> 2009-10-31T23:00:00Z Amjad, Danish http://hdl.handle.net/10037/2954 Kolbeinsen, Elisabeth<br /> The focus of my thesis is on the cultural and historical aspects the short story can offer. Choosing short stories by authors such as Leslie Marmon Silko, Alice Walker and Raymond Carver provides a unique insight into multicultural America. Silko’s stories offer an insight to a part of Native American culture, the Laguna Pueblo. Alice Walker’s short stories portray characters with and African American background, through her stories we are introduced to aspects of American history. Raymond Carver’s stories offer an insight to another part of the American society, we might forget when looking at the multicultural American, the white working class. My thesis further explores the didactic benefits of using short stories as a learning tool when teaching English as a foreign language in Norwegian high schools. In the Norwegian Education plan teachers are encouraged to use literature as a learning tool. The purpose would not only be to expand students’ grammatical skills and vocabulary, but also to expand their cultural understanding. I have offered a variety of short stories in order for students to discover the multicultural America, and in doing so breaking down stereotypical ideas of different cultures within the American society.<br /> 2010-11-14T23:00:00Z Kolbeinsen, Elisabeth http://hdl.handle.net/10037/2951 Molberg, Hans-Kristian Kiil<br /> This thesis discusses which consequences motivation and linguistic self-confidence have on pupils’ oral interaction in the English classroom. I bring up aspects such as the importance of oral interaction and pupils’ willingness to communicate, as well as theory regarding motivation and linguistic self-confidence. In order to investigate this, I used a qualitative approach and conducted a semi-structured interview with six 10th graders and their English teacher. My findings show that motivation and linguistic self-confidence do have an impact on oral interaction, where the pupils’ motivation and linguistic self-confidence is linked to the output they produce. My findings show that the topic and the setting have a crucial impact on pupils’ willingness to interact orally in the classroom. Keywords: oral interaction, willingness to communicate, motivation, linguistic self-confidence, language use anxiety.<br /> 2010-10-31T23:00:00Z Molberg, Hans-Kristian Kiil http://hdl.handle.net/10037/2853 Bergum-Israel, Karina Ariella<br /> This thesis looks at how the Holocaust can be taught about in the subjects Social Studies English and English Literature and Culture in Norwegian Upper Secondary Schools by reading personal narratives of the Holocaust: Maus by Art Spiegelman, Jack and Rochelle: A Holocaust Story of Love and Resistance by Lawrence Sutin, The Shawl by Cynthia Ozick and the poems Never Shall I Forget by Elie Wiesel, Shipment to Maidanek by Ephraim Fogel, Holocaust by Charles Reznikoff, Leaving You and I Keep Forgetting by Lily Brett and Riddle by William Heyen. The thesis deals with how the topic is best studied with the aid of the literature mentioned, thus examining how the students should be organized into groups to each study one book/set of poems, and how the literature should be analyzed from an educational perspective.<br /> 2009-12-14T23:00:00Z Bergum-Israel, Karina Ariella