http://hdl.handle.net/10037/130 2012-02-12T06:31:55Z http://hdl.handle.net/10037/3624 Grønnbakk, Heidi Beate<br /> Denne oppgaven er skrevet som en del av masterutdanningen i erfaringsbasert ledelse på Institutt for sosiologi, statsvitenskap og planlegging ved Universitetet i Tromsø. Jeg har valgt å skrive min oppgave om ledelse og sykefravær. Dette er et relevant tema i min jobb som avdelingsleder. Slik jeg ser det er lederskap redskapet for å få til et godt arbeidsmiljø, og det er derfor viktig at lederskap får den nødvendige oppmerksomheten både på individuelt og kollektivt plan. For min del ble det en utvidet forståelse av temaet etter å ha hatt veiledning med en student i gjennom to år. Denne personen følte seg oversett av sin leder, fikk manglende støtte og oppfølging. Hun følte seg mobbet ut av organisasjonen. Det som kom fram i min beretning var uttalelser av henne som følgende; ”men hadde han bare sagt at han(lederen) brydde seg og støttet henne… og at han ønsket henne i stillingen….. Det var utsagn som gikk igjen i veiledningsprosessen. Dette dannet grunnlaget for at denne historien er blitt skrevet med fokus på ledelse, lederteorier og sykefravær. Er det lederstil eller evne med å tilpasse stil til situasjon som gjør at forholdet blir konfliktfylt for henne, har jeg belyst i oppgaven.<br /> 2011-05-31T22:00:00Z Grønnbakk, Heidi Beate http://hdl.handle.net/10037/3623 Aasland, Tormod<br /> Sammendrag av masteravhandlingen Coaching – nyttig for organisasjonen eller kun en hyggelig samtale? Denne masteravhandlingen handler om implementering av coaching som et lederutviklingsverktøy i et regionalt helseforetak med 12000 ansatte. Det regionale helseforetaket er paraplyorganisasjon for 4 helseforetak med fra 15oo til 6000 ansatte, med andre ord en stor organisasjon. De fire helseforetakene er helt selvstendige organisasjoner som det regionale helseforetaket ikke har styringsrett over. Implementeringen, innskrivingen, av coaching som et lederutviklingsverktøy som har som siktemål at lederne skal få en coachende lederstil, er et ambisiøst prosjekt. Planen for innskrivingen og oversettelsene av hva coaching skulle være, var fra det regionale foretaket avklart før prosjektet ble satt i gang. Det var interne coacher som skulle benyttes, og det måtte derfor settes i gang opplæringsprogram for disse interne coachene, tanken var med eksterne coacher. Dette ble etter to kurs så omskrevet slik at opplæring ble gjort med interne coacher. I tillegg til det den planlagte opplæringen ble det gitt tre andre opplæringer, for at målet med prosjektet skulle nås. For å dempe en eventuell konflikt mellom veiledning og coaching, ble det igangsatt eget kurs i coaching for de som var utdannet veiledere. Implementeringen ble også ulikt fulgt opp av lederne ved de ulike helseforetakene, slik at ved to av de fire foretakene ble oppslutningen god og suksesskriteriene for prosjektet nådd. For de to andre foretakene var oppslutningen mindre og der kan lite resultat ses i dag. Ledernes engasjement var tydelig utslagsgivende for å lykkes med implementeringen, noe som er en viktig lærdom. En annen viktig lærdom, er at hva hensikten med coachingen er, må også være klargjort tydelig. Prosjektet viste seg at nytten av coaching var i stor grad avhengig av settingen coachingen ble gitt i og valg av coachingoversettelse. De ulike settingene krevde ulike coachingtilnærminger, ulike coachingoversettelser. Det er viktig å ha med seg ved implementering av coaching i organisasjoner. Coaching er ikke alltid coaching, og coaching hva er det? 25.05.11. Tormod Aasland<br /> 2011-05-31T22:00:00Z Aasland, Tormod http://hdl.handle.net/10037/3621 Elle, Per Jarl<br /> Organisasjonsledere trenger sosiale nettverk som skaffer lederne handlingsrom, informasjon og ressurser. Masteravhandlingen har undersøkt lederarbeidet og sosiale relasjoner hos 107 ledere i private, offentlige og halvoffentlige organisasjoner. Utgangspunktet for undersøkelsen er at det er publisert relativt få akademiske undersøkelser om organisasjonsledere og deres sosiale nettverk. Masteravhandlingen påviser at det er sammenhenger mellom lederens sosiale nettverk og ulike sider ved lederens arbeid, og at organisasjonsledere skiller (til en viss grad) mellom sine ulike sosiale nettverk og ulike sider ved lederarbeidet. Undersøkelsen er gjennomført i mai 2010.<br /> 2011-05-29T22:00:00Z Elle, Per Jarl http://hdl.handle.net/10037/2709 Rasmussen, Evy Ann<br /> Masteroppgaven ”Kan en pluss en bli en?” er en studie av forsøket med regionskolemodellen i Troms fylke i perioden 2006-2009. Studieobjektene er fem videregående skoler i Indre Troms og Sør-Troms som ble slått sammen til to enheter. Oppgaven tar utgangspunkt i tre forskningsspørsmål: Hvorfor ble beslutninga om å slå sammen skoler gjort? Hvilke aktører deltok i implementeringsprosessen, og hvilke saksområder har vært i fokus? Hvilke effekter er det mulig å se? Bakgrunnsfase, forløpsfase og utfallsfase er analysert og forsøkt forklart ut fra noen utvalgte teoretiske perspektiver: to varianter av det instrumentelle perspektivet: det hierarkiske og forhandlingsvarianten, samt kulturperspektivet og myteperspektivet. Det er brukt en kvalitativ metode med dokumentstudier og intervjuer. Analysen viser at de teoretiske perspektivene har ulik forklaringskraft i forhold til faser, aktører, begivenheter, problemdefinisjoner, målformuleringer, løsningsforslag, virkemiddelbruk, planlegging, organisering og styring. Regionskolemodellen ble ingen suksess, og politikerne i Troms forlot modellen i desember 2009. Forsøk med ytterligere strukturendringer foregår fortsatt, og alle skoleregioner i Troms omfattes nå av endringene.<br /> 2010-05-31T22:00:00Z Rasmussen, Evy Ann http://hdl.handle.net/10037/1950 Hegghammer, Tone Lokkertsen<br /> Studiet av fjernledelse i en geografisk spredt statlig organisasjon viste at lederadferd og fysisk avstand har signifikant betydning for medarbeideres opplevelse av rolleklarhet, rollekonflikt, affektiv forpliktelse, bemyndigelse og samspill mellom ledere og de som ledes. Det ble også samlet påvist en større betydning av lederadferd enn fysisk avstand for disse faktorene. Bruk av samarbeidsteknologi for informasjon, kommunikasjon og samarbeid i organisasjonen viste ingen betydning for faktorene. Samtlige faktorer som kunne forklares av avstand, økte med økende geografisk spredning av medarbeidere, med unntak av rollekonflikt som avtok jo mer spredt medarbeidere var. Det å vise interesse for resultater blant de som ledes og verdsette disse, var den lederadferd som hadde størst og positiv forklaringskraft for utfallsvariablene. I den kombinerte kvalitative og kvantitative undersøkelsen blant ledere og de som ledes på ulike nivå i organisasjonen ble det undersøkt hvilken betydning ulike former for lederadferd, kategorisert som motivering, støtte, kontroll og å vise resultatinteresse, har for medarbeideres opplevelse av utfallsfaktorene. Det ble kontrollert for demografiske forhold som alder, utdanning, ansettelsestid og rolle i organisasjonen. I tillegg ble to generelle avstandsvariabler benyttet som kontroller ut fra at også andre former for avstand enn fysisk avstand kan ha betydning for de undersøkte faktorene.<br /> 2009-05-31T22:00:00Z Hegghammer, Tone Lokkertsen http://hdl.handle.net/10037/1752 Pettersen, Carl-Erik; Bjerke, Fred Emil<br /> Tema for oppgaven er hvordan organisasjonsendringen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i perioden mars 2007 til august 2008 kan forstås og aller helst forklares med utgangspunkt i tre organisasjonsteoretiske perspektiver: Et rasjonelt, et institusjonelt og et nyinstitusjonelt perspektiv. Oppgaven har tre problemstillinger knyttet til tre tidsmessig definerte faser i utviklings- og omstillingsarbeidet: En bakgrunnsfase der problemstillingen er hva som var bakgrunnen for at UNN igangsatte arbeidet med ny organisasjonsmodell (P1). En forløpsfase der problemstillingen er hvordan arbeidet med ny organisasjonsmodell har forløpt så langt, og hvordan prosessen har vært lagt opp (P2). Hertil kommer en tredje problemstilling (P3) knyttet til hvordan en kan se for seg mulige utfall med hensyn til resultater. Oppgaven bygger på en dokumentstudie av offentlig tilgjengelige dokumenter fra utviklings- og omstillingsarbeidet. Funnene fra dokumentstudien gjøres til gjenstand for analyse med utgangspunkt i operasjonaliserte forventninger utledet av de tre organisasjonsteoretiske perspektivene. Tilnærmingen til teoretisk fremskrivning av mulige utfall har vært å tegne tre mulige framtidsbilder. Disse har utgangspunkt i operasjonaliserte forventninger om mulige utfall fra de tre perspektivene sammenholdt med empiri fra dokumentstudien. Start- og sluttpunkt for teoretisk fremskrivning har vært henholdsvis august 2008 og desember 2009. Ut fra analysen av funnene fra dokumentstudien innfris samlet sett operasjonaliserte forventninger utledet fra et rasjonelt perspektiv (hierarkisk orientert variant) i betydelig grad. Det er også klare innslag av innfrielse av operasjonaliserte forventninger utledet fra et nyinstitusjonelt perspektiv, mens materialet i beskjeden grad innfrir operasjonaliserte forventninger utledet fra et institusjonelt perspektiv og forhandlingsvarianten av det rasjonelle perspektivet. Det konkluderes med at det er det rasjonelle og nyinstitusjonelle perspektivet som i størst utstrekning bidrar til å forklare organisasjonsendringen både i forhold til bakgrunn og forløp. I forhold til mulig utfall av organisasjonsendringen konkluderes det med at det endelige utfallet trolig ikke vil fremstå som predikert av ett enkelt fremtidsbilde. Det er heller grunn til å tro at det endelige utfallet vil være sammensatt av elementer fra dem alle. Avslutningsvis tematiseres det om det av studien av organisasjonsendringen i UNN fremkommer funn som man kan lære av i forhold til utviklings- og omstillingsarbeid i andre organisasjoner, og om det fremkommer funn som kan gi bidrag til betingelsene for å lykkes med planlagt endring som tilnærming.<br /> 2008-10-31T23:00:00Z Pettersen, Carl-Erik Bjerke, Fred Emil http://hdl.handle.net/10037/1737 Breines, Christian<br /> Omdømmeberedskap var som teoretisk begrep utgangspunktet for at det i forbindelse med denne masteravhandlingen har blitt gjennomført en spørreundersøkelse blant et utvalg av Norges største organisasjoner. Med omdømmeberedskap menes den her definerte beredskap en organisasjon ideelt sett bør ha utarbeidet i forkant av en eventuell krisesituasjon med påfølgende fall i omdømme. Undersøkelsen fokuseres mot å avdekke variasjonen i omdømmeberedskapen blant organisasjonene, og denne variasjonen forsøkes forklart i lys av ulike teoretiske perspektiver. Resultatene viste en svært stor variasjon i beredskapen for omdømmet. Rapporteringen fra de 42 private og de 51 offentlige organisasjonene som deltok i undersøkelsen viser som hovedfunn at private organisasjoner er overrepresenterte blant organisasjonene med definert høy grad av omdømmeberedskap. Det var videre en stor overvekt av offentlige organisasjoner blant organisasjonene med definert lav grad av omdømmeberedskap. I analyser av hva som kan forklare den avdekkede variasjonen i omdømmeberedskap, peker resultatene mot at både et kapasitetsperspektiv og et interessentperspektiv kan ha forklaringskraft. Ut over at resultatene indikerer en positiv sammenheng mellom store organisasjoner og høy grad av omdømmeberedskap, tyder resultatene også på at markedsutsatte organisasjoners bestrebelser for å opprettholde et godt omdømme i hovedsak kan tilskrives interessentenes inflytelse og makt i privat sektor.<br /> 2008-12-01T23:00:00Z Breines, Christian http://hdl.handle.net/10037/1736 Balandin, Inger Lise<br /> Masteroppgaven "Politisk ledelse i et kvinneperspektiv" er en studie av kvinneandelen i politiske lederposisjoner i Alta kommune for perioden 1999-2007. I oppgaven rettes fokuset mot hva som kan forklare den lave kvinneandelen i sentrale politiske lederposisjoner, som omfatter tre kommunevalgperioder. Jeg har valgt å fokusere på både interne og eksterne forhold. Interne forhold er formelle forhold tilknyttet rekruttering og valg, uformelle forhold knyttet til motivasjon, kultur og holdninger på den ene siden og politisk maktkamp på den andre. Når det gjelder eksterne forhold har jeg valgt å fokusere på medias makt og kvinneprofilering. Jeg har benyttet både kvantitativ og kvalitativ metode ved innsamling av data, det vil si både spørreskjema og intervju. Det innsamlede materialet er analysert i forhold til relevant teori og forskning. Undersøkelsen viser at både interne og eksterne forhold påvirker kjønnsbalansen i politiske lederposisjoner på en negativ måte. Hovedforklaringen og den utløsende faktoren synes å være velgernes endring av valglistene, som fører til at kvinneandelen er redusert fra 50 % på valglistene til mellom 32 % og 35 % de tre siste kommunestyreperiodene. Virkningen er som en dominoeffekt. Dersom det skal oppnås kjønnsbalanse i sentrale politisk lederverv må valg av politisk ledelse skje uavhengig av valgresultatet. Det bør iverksettes målrettede tiltak som foreslått i kapittel 5 og det er behov for videre forskning innenfor området. Det bør i tillegg gjennomføres en velgerundersøkelse der fokus rettes mot kjønnsbalanse i kommunestyret og i den politiske ledelsen.<br /> 2008-11-23T23:00:00Z Balandin, Inger Lise http://hdl.handle.net/10037/1525 Skogstad, Svein-Tore<br /> Denne masteroppgaven omhandler Forsvarsbygg utleie som er et av seks forretningsområder i Forsvarsbygg. Utgangspunktet er opprettelsen av Forsvarsbygg (FB) i 2002 og beslutningen som er gjort i Stortingsproposisjon 45 2000-2001 om at FB skal drives etter forretningsmessige prinsipper. Dette er grunnlaget for problemstillingen i studien: Har Forsvarsbygg utleie endret identitet fra forvaltning til foretning. Med utgangspunkt i dette overordnede målet om å endre identitet fra forvaltning til forretning har Forsvarsdepartemenet og FB selv utarbeidet noen konkretiserte mål som skal oppfylles som hjelp på veien med å endre identitet. Disse konkretiserte målene har FB utleie valgt å oppfylle med å sette i gang en del endringstiltak. Jeg har i denne studien valgt ut følgende fire endringstiltak: ny formell struktur, innføring driftsteknikerordningen, innføring service/servicekampanje og balansert målstyring. Med disse konkretiserte mål og endringstiltak har jeg utledet følgende forskningsspørsmål som denne oppgaven skal gi svar på i tillegg til den overordnede problemstillingen: 1) Hvordan har implementeringen av endringstiltakene forløpt så langt? 2) Hvordan kan resultatet av endringstiltakene forstås sett i forhold til det overordnede målet, forretningsidentitet, og som også er konkretisert i form av en rekke konkrete mål/krav? Studien er lagt opp som en casestudie der jeg har gjennomført en intervjuundersøkelse blant fem informanter. Svar fra informantene utgjør primærdata for de funn jeg gjør i oppgaven. I tillegg har jeg støttet meg på data fra offentlige dokumenter som jeg har hatt tilgang til.<br /> 2008-06-04T22:00:00Z Skogstad, Svein-Tore http://hdl.handle.net/10037/1521 Skallerud, Wenche<br /> Denne oppgaven har til hensikt å kartlegge hva som kjennetegner en skoles omdømme og mulige konsekvenser med hensyn til foreldrenes tilfredshet, lojalitet og positive ”skoleprat”. Dette innebærer spørsmål hvor foreldrene som interessenter til en skole kan vurdere de ulike aspektene ved omdømme, og hvordan foreldrene bedømmer ulike utsagn relatert til skolens omdømme. Det teoretiske utgangspunktet for mitt arbeid er hentet fra markedsføringsteori. Grunnen til dette er at studier av omdømmet til offentlige institusjoner generelt og skoler spesielt er ikke godt representert i litteraturen. Interessentmodellen er en avklarende modell for å vise foreldre som en (av flere) ”interessenter” i hvordan omdømmet av en skole formes. Skolen som organisasjon er en komplisert og mangefasettert virksomhet som er svært annerledes enn en privat bedrift. De empiriske undersøkelsene av denne teorien er utført som en spørreskjemaundersøkelse blant et utvalg foreldre på to skoler i Tromsø kommune, Kaldfjord og Selnes skole. Faktor – og reliabilitetsanalyser ble benyttet til å utføre statistiske undersøkelser av dataene fra undersøkelsen. Jeg viser hvordan en skoles omdømme har konsekvenser for andre viktige holdninger og atferd hos foreldrene. De viktigste konsekvensene har jeg gruppert i tilfredshet, lojalitet og positiv ”skoleprat”. Mine resultater viser at foreldrenes totale tilfredshet med skolen, lojalitet og positivt ”skoleprat” påvirkes av ulike omdømmefaktorer. Faktorene trygghet og arbeidsmiljø til lærere påvirker tilfredsheten. Faktorene trygghet, elevtrivsel, kompetente lærere og arbeidsmiljø for lærerne påvirker lojaliteten, og faktorene trygghet, elevtrivsel og kompetente lærere påvirker positivt ”skoleprat”. Foreldre er først og fremst opptatt av sitt eget barns ve og vel (naturlig nok) for hva som er det viktigste for at de skal føle tilfredshet, være lojale mot skolen og snakke i positive ordelag om den. Deretter føler en gruppe av faktorer som kan relateres til andre aspekter ved skolen (for eksempel fysiske rammer og utstyr). Omdømmeundersøkelser kan brukes for å heve kvaliteten på skole/hjemsamarbeidet og for at skolen i størst mulig grad kan nyttiggjøre seg av de ressursene foreldrene har i forhold til egne barn. Et fokus på omdømme kan også bidra til en bevisstgjøring på kvalitet i lærernes og skoleledelsens arbeid, med tanke på at alle utvikler skolen i samme, positive retning.<br /> 2008-05-14T22:00:00Z Skallerud, Wenche