http://hdl.handle.net/10037/124 2012-02-12T06:28:03Z http://hdl.handle.net/10037/3788 Andersen, Haldis<br /> Oppgaven tar for seg hvordan en kan komme fram til en rettferdig fordeling av ressurser i helsesektoren. Aristoteles ' rettferdighetssyn blir brukt som et utgangspunkt for en mulig tilnærming til hva rettferdighet er. Teksten har et kritisk blikk på utilitarisme som en egnet teori for fordeling av helsetjenester. Argumentasjonen går ut på at Rawls teori om rettferdighet som rimelighet egner seg bedre til dette formål. Videre blir det bemerket hvilke utfordringer liberalismen, inklusiv Rawls' rettferdighetsteori og utilitarismen, må forsvare i forhold til ansvar for egen helse og rett til helsehjelp.<br /> 2011-05-31T22:00:00Z Andersen, Haldis http://hdl.handle.net/10037/3423 Breivik, Jens<br /> Dette er en hovedfagsoppgave<br /> 2003-03-31T22:00:00Z Breivik, Jens http://hdl.handle.net/10037/2502 Andersen, Fredrik<br /> The concepts of time and space as they are treated in the realist interpretation of Einstein's theory of Special Relativity are investigated and found wanting in coherence. The theoretical basis of what constitutes a valid scientific explanation is considered from the viewpoint of Kant and Kepler, and on this basis there is no proper scientific explanation provided by realist SRT for clock dilation and length contraction.<br /> 2010-05-31T22:00:00Z Andersen, Fredrik http://hdl.handle.net/10037/2410 Nilsen, Fredrik<br /> Som tittelen tilsier, dreier denne avhandlingen seg om viljesbegrepet i Kants etikk, samtidig som den representerer en kritikk av den gjengse bestemmelsen av Kants etikk som handlingsorientert. Etter min mening er det mer adekvat å karakterisere Kants etikk som viljesorientert, da den i første rekke dreier seg om bestemmelsesgrunnene for handlingen, ikke selve handlingen. Kants etikk er riktignok aktørorientert, slik Marcia Baron fastslår, men samtidig vil jeg framheve at den er aktørorientert på en noe annen måte enn Aristoteles´ etiske teori, ettersom den orienterer seg mot den menneskelige viljen. Avhandlingen er derfor også gjennomgående en diskusjon av viljesbegrepet i Kants etikk. I særdeleshet står distinksjonen mellom Wille og Willkür sentralt i drøftelsen. Denne distinksjonen representerer etter min mening et skille mellom to nivåer eller instanser i viljen, henholdsvis viljens lovgivende og viljens utøvende instans. Wille gir viljen loven, som for en menneskelig vilje har karakter av et imperativ, mens Willkür tar opp i seg maksimer og velger å handle på bakgrunn av disse. Følgelig er Det Kategoriske Imperativs pliktfordring å forstå som en fordring som går fra ett nivå i viljen, Wille, til ett annet nivå, Willkür. Viljesbegrepet står dermed i selve hjertet av den kantianske etikken. En rød tråd gjennom hele avhandlingen er dessuten en interpretasjon av den kantianske etikkens forhold til den aristoteliske. Hovedtesen i denne sammenheng er at disse to etiske retningene er svært like, men at Kant skiller seg fra Aristoteles ved at han opererer med et moderne viljesbegrep i sin etiske teori.<br /> 2009-12-10T23:00:00Z Nilsen, Fredrik http://hdl.handle.net/10037/2347 Bergli, Kjærsti Løkholm<br /> Målet med denne oppgaven er å undersøke hva forholdet mellom mennesket og naturen er. Først og fremst i et eksistensielt perspektiv. Jeg tar utgangspunkt i Tromsøværingen og filosofen Peter Wessel Zapffe og utfordrer hans konklusjoner med støtte av den franske filosofen Michel Serres. Zapffe ønsker å finne svar på hva det vil si å være menneske. Mennesket er overutrustet i forhold til livet. Våre interesser blir ikke realisert på en tilfredsstillende måte. Naturen er fremmed for oss og menneskelivets skjebne tragisk. Serres og introduksjonen av naturpakten gir et helt annet bilde av menneskets forhold til naturen. Han mener dette forholdet må basere seg på gjensidighet og at vi må fokusere på de båndene som knytter oss til naturen slik at vi kan få en bærekraftig utvikling sammen med den. Mennesket har i dag en så sterk innvirkning på planeten jorden at vi ser tydelige negative konsekvenser av våre handlinger som klimaendringer, arter som dør ut, forurensing, samt at jordens mangfold, dens estetikk og fenomenologiske verdi trues. Denne situasjonen gjør at fokuset på forholdet mellom mennesket og naturen er høyst aktuelt. Hvis menneskeheten skal overleve, og være berettiget til å leve på denne livgivende planeten, så må det en holdningsendring til. Den må ta sitt utgangspunkt i grunnlaget for at vi i det hele tatt lever, vi må finne tilbake til naturen.<br /> 2009-05-28T22:00:00Z Bergli, Kjærsti Løkholm http://hdl.handle.net/10037/1608 Viggaklev, Jens<br /> Oppgaven dreier seg først og fremst om det jeg tror er Wittgensteins forsøk i Philosophische Untersuchungen (PU) på en terapeutisk behandling av behaviouristene og sinnsfilosofene for øvrig. Jeg prøver først og fremst å forstå hva denne terapien går ut på, men diskuterer også hvorvidt den kan sies å være vellykket (dvs. berettiget og – hvis berettiget – overbevisende). En del av denne diskusjonen dreier seg om Wittgensteins dialog i PU med en tenkt interlocutor som tolker Wittgenstein som en behaviourist. Jeg ser bl.a. også på en beskyldning om behaviourisme rettet mot Wittgenstein fra to virkelige filosofer, nemlig Smart og Fogelin. Før jeg går i gang med denne diskusjonen, gjennomfører jeg en diskusjon om hva reduksjonistisk materialistisk monisme går ut på. Dette for å kunne si presist hva eliminativ materialistisk monisme går ut på, sånn at jeg ikke risikerer å snakke om en stråmann når jeg diskuterer Wittgensteins forhold til den behaviouristiske greina av eliminativismen. I denne diskusjonen om red. mat. mon. er det innbakt en generell diskusjon om Wittgensteins terapeutiske behandling av filosofien. Denne foranlediger og forbereder den avsluttende diskusjonen om Wittgenstein, sinnsfilosofien og behaviourismen.<br /> 2008-05-14T22:00:00Z Viggaklev, Jens http://hdl.handle.net/10037/1514 Paulsen, Geir Arne<br /> Har du noen gang opplevd å tenke på noen, og like etterpå tilfeldigvis møtt den samme personen? Eller har du midt i en samtale oppdaget at den du snakker med står og forteller deg akkurat det du selv tenkte på for et øyeblikk siden, uten at du fortalte det på forhånd? Man kan undres over hvordan slike hendelser henger sammen. Ofte oppleves disse hendelsene som påfallende og uforklarlige, til forskjell fra hendelser der vi kan se en klar sammenheng. De klare sammenhengene er årsaksbestemte og kan kalles kausale sammenhenger, mens de merkelige, påfallende hendelsene er akausale. Den sistnevnte typen sammenhenger krever en annen måte å oppfatte virkeligheten på enn det som er alminnelig i dag for å kunne forklares. I denne oppgaven presenterer jeg alternative måter å forklare virkeligheten på, som f.eks. tanken om det holografiske universet, der hver enkelt ting i verden inneholder informasjon om resten av universet. Jeg tar også for meg klassisk gresk elementlære som alternativ til forståelse av virkelighetens struktur for å kunne forklare akausale sammenhenger. Mot slutten av oppgaven reflekterer jeg over Sung-dynastiets kinesiske filosofi for ca. 1000 år siden og funderer over muligheten for at alle forbindelser mellom alle ting og hendelser i universet henger sammen i det jeg kaller for det udifferensierte, enten disse sammenhengene er årsaksbestemte (kausale) eller ikke (akausale). Til sist ser jeg på hvordan mangfoldigheten av ting i universet gjenspeiler en enhet - en ytterste sammenheng - mellom de værende ting. Slik fullfører jeg i denne oppgaven min refleksjon over muligheten for det udifferensierte som de værende tings bindeledd og mangfoldighetens enhet.<br /> 2008-05-13T22:00:00Z Paulsen, Geir Arne http://hdl.handle.net/10037/1344 Hansen, Per-Bjørn<br /> Hvordan oppstår originale ideer - uten paradoksale eller mystiske forutsetninger? Er det mulig å forklare kreativitet uten ontologiske "støtteanordninger"? Jeg forsøker i denne oppgaven å forklare kreativitet i lys av metaforisk interaksjon; som "original bruk av gamle(kjente)ideer". Et illustrativt eksempel: Hvordan kan originale matretter oppstå? De fleste av oss tenker ikke videre over dette. Pizza, taco og buknafisk har "alltid" vært der. Vi antar at de ble oppdaget en gang for lenge siden. I vitenskapene snakkes det om 'discovery' av nye teorier. Direkte oversatt betyr det oppdagelse. Oppdagelse indikerer at det oppdagede "alltid" har vært der. Denne typiske oppfatningen er ikke gunstig i forbindelse med en seriøs undersøkelse av kreativitet. Jeg tar avstand fra ontologiske "støtteanordninger", og forsøker å forklare kreativitet utfra praktiske hensyn; i forbindelse med mat- som original bruk av kjente ingredienser og tilberedningsmetoder. På idé-nivå blir kreativitet noe vanskeligere å beskjeftige seg med...<br /> 2007-11-14T23:00:00Z Hansen, Per-Bjørn http://hdl.handle.net/10037/293 Stormo, Elisabeth<br /> Frihet er et tema som går igjen i Kants kritiske filosofi. Jeg har vært engasjert i dette temaet, samtidig som jeg har vært interessert i en helt annen filosofi, nemlig Levinas’. Under lesningen av Levinas’ filosofi, kom jeg over et lite avsnitt hvor Levinas tar et oppgjør med Kants transcendentale frihetsbegrep. De få linjene som Levinas skriver direkte om dette, uttrykker en skepsis mot Kants begrunnelse for friheten. Jeg fant ut at det var noe som ikke stemte i Levinas’ kritikk og fikk umiddelbart lyst til å undersøke nærmere både Levinas’ kritikk og Kants begrunnelse for friheten. Det er dette som danner utgangspunktet for min hovedfagsoppgave. Levinas henviser til Kants teoretiske beskrivelse av friheten. Det er etter mitt syn problematisk at Levinas ikke inkluderer Kants praktiske tilnærming til frihet. Den teoretiske og praktiske friheten forstås i sammenheng med hverandre. Min sentrale problemstilling er knyttet til å besvare Levinas’ kritikk av Kant. Måten jeg gjør det på, er å tolke Kants frihetsbegrep ut fra tre tilnærminger; den teoretiske, praktiske og den sublime. Jeg tolker Kants frihetsbegrep som følger: Frihet befinner seg mellom tenkning og handling. Ved å inkludere den sublime erfaringen, blir friheten mangedimensjonal. Friheten får dermed en teoretisk, praktisk og estetisk side som uttrykkes gjennom henholdsvis tenkning, handling og følelser.<br /> 2002-06-11T22:00:00Z Stormo, Elisabeth