Den norske stat har valgt varierende domstolsordninger for å avklare rettsforhold i utmark og høyfjell. Disse har vært så vidt forskjellige at det ikke kan utelukkes at dette kan ha hatt innflytelse på resultatet. Finnmarksloven inneholder det siste eksemplet på en slik ordning hvor rettsforhold, herunder det samiske urfolkets «rett til land og vann», skal avklares etter modell av tidligere dømmende ...

Gjennom finnmarksloven vedtok det norske Storting å overføre eiendomsretten til om lag 95 % av landarealet i Norges nordligste fylke fra staten til Finnmarkseiendommen. Landarealet er samtidig et samisk kjerneområde. Artikkelen drøfter om den norske stat gjennom vedtakelsen av finnmarksloven kan rette opp følgene av den langvarige manglende anerkjennelsen av samers landrettigheter i Finnmark. Sentralt ...

Den har vært antatt at det i Finnmark i eldre tid ikke eksisterte jordfellesskap eller teigblanding, da all jord tilhørte staten eller Kongen. Dermed var det heller ikke behov for utskiftning. Finnmark ble eksempelvis utelatt da Utskiftningsvæsenet ble opprettet i Norge i 1859, samtidig som historien forteller at den første utskiftningsformannen ble tilsatt i Finnmark i 1938. Det finnes imidlertid ...

Rettsutgreiing og bruksordning etter jordskifteloven har lenge vært nyttet for å skape tjenlig beitebruk i den sørnorske fjellheimen. De samiske reinbeiteområdene har ikke vært omfattet av slike ordninger. I stortingsmeldingen En bærekraftig reindrift fra 1992 ble det foreslått å utvide jordskifteloven til å omfatte slike områder. Dette ble en realitet i 1996. I artikkelen,som er basert på ...

"[...] I likhet med Sametinget har også Domstolkommisjonen satt fokus på samenes situasjon i domstolene (i NOU 2019: 17 og NOU 2020: 11) og etterlyst innsikt og kunnskap hos dommere og den enkelte domstol på samerettens område. Det gjenstår å se hvordan domstolene – og særlig vår høyeste rett – vil besvare bestillingene fra Sametinget og Domstolkommisjonen."

Eiendomshistorien og konstitusjonelle tilknytning for Finnmark, Norges nordligste fylke, skiller seg vesentlig fra resten av landet, for så vidt som en dominerende oppfatning frem til i dag har vært at staten har vært eier av Finnmark «fra Tidligste tider». Til tross for betydelige studier det siste halve tiåret, er den rådende oppfatning fortsatt at private eiendommer i Finnmark oppsto etter en ...

I 1993 fremla Samerettsutvalgets rettsgruppe sin utredning om retten til land og vann i Finnmark. I utredningen, som var et viktig bakgrunnsmateriale for utvalget, ble det konkludert med at staten ikke bare eide all usolgt jord i Finnmark, men at det hadde vært en sammenhengende oppfatning om det i om lag 300 år. Sentralt for rettsgruppas standpunkt var historieutredningen til professor Gudmund ...

Internasjonal rett innehar regler om tilbakeføring av landområder som urfolk har mistet råde-retten over, ofte omtalt som reglene om restitusjon. Det hersker imidlertid uklarhet om reglenes innhold, både internasjonalt og nasjonalt. I denne artikkelen drøftes tilbakeføringsreglenes inn-hold og rekkevidde. Det synliggjøres at reglene kan ha betydning der majoritetssamfunnets myndighetsutøvelse og ...

I artikkelen blir det undersøkt hvordan rettsutviklingen har påvirket reindriftssamenes adgang til å være part i jordskifte. I forarbeidet til lov nr. 8/1996 om endringer i reindriftsloven, jordskifteloven og viltloven, ble det uttalt at reindriftssamenes bruksrettigheter var av ”en slik karakter at de må ansees å falle utenfor jordskiftelovens bruksrettsbegrep.” Således kunne ikke slike bruksrettigheter ...

Mange urfolk har over tid blitt fratatt betydelige deler av sine tradisjonelle landområder som følge av kolonisering, tvungen landavståelse, industrialisering og annen samfunnsutvikling. Retten til restitusjon eller gjenoppretting er i rettslig sammenheng det internasjonale rettssamfunnets regel for å reparere den urett folkegrupper er blitt utsatt for ved urettmessige beslag av landområder. I denne ...