Hjem

---

Oppbevaring og formidling av trykksaker, enten i elektronisk form eller i papirformat, er selvsagt blant universitetsbibliotekenes hovedoppgave. Vi har egne institusjoner som tar seg av andre typer av informasjonsbærende materiale slik som for eksempel arkivinstitusjonene. Arkivinstitusjonene tar vare på de unike dokumentene, mens bibliotekene forvalter de mangfoldiggjorte. Hovedskillet går altså mellom trykte og utrykte kilder. Imidlertid har universitetsbibliotekene alltid hatt en tradisjon for å ta være på utrykt materiale særlig i form av eldre håndskrifter. Både ved UB-ene i Oslo, Trondheim, Bergen og ikke minst ved Nasjonalbiblioteket finner vi egne håndsskriftsamlinger. Disse institusjonene har også tatt vare på privatarkiver med betydning for forskningene. Universitetet i Tromsø er i norsk sammenheng et ungt universitet og har derfor ikke større mengder arkivsaker eller håndskrifter. Allikevel har Universitetsbiblioteket så smått begynte å bygge opp en egen samling av privatarkiver.

 

Privatarkivenes usikre liv etter døden

Alt som ikke er offentlige arkiver kan vi kalle privatarkiver, altså dokumenter fra bedrifter, foreninger og privatpersoner.  Mens offentlige arkiver skal pliktavleveres til arkivverket (Riksarkivet og Statsarkivene), har privatarkivene ingen fast oppbevaringsinstitusjon. De finnes spredt på egne arkivinstitusjoner, ved museer, private samlinger og ved enkelte bibliotek. Et eksempel på privatarkiver som er sikret et liv etter døden, er arkivene fra arbeiderbevegelsens foreninger og organisasjoner. Mye av deres materiale finnes ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Selv om det norske arkivverket har hatt en politikk de siste tiårene om å ta vare på utvalgte privatarkiver, lever denne typen arkivsaker sitt eget liv og går ofte til grunne sammen med arkivskaperen.

 

Forsknings- og kulturarkiver

Det finnes ikke mange privatarkiver ved Universitetsbiblioteket i Tromsø, men noen hyllemeter med verdifulle papirer er det blitt etter hvert. De arkivene vi har tatt inn, ordnet og katalogisert har allerede bevist sin berettigelse gjennom stor brukerinteresse.

Som et bibliotek for Universitetet i Tromsø er det naturlig at UB først og fremst satser på det vi kunne kalle forskningsarkiver og forskningspolitiske arkiver fra ansatte ved institusjonen. I 2003 fikk vi ryddet og listeført etterlatte papirer fra professor Yngvar Løchen (1931–1998). Løchen har hatt stor betydning for utviklingen av Universitetet i Tromsø både fagmessig og politisk. Han ble professor i medisinsk sosiologi allerede i 1971 og var blant annet universitetsrektor i perioden 1977–1981. Løchen-arkivet inneholder et bredt spekter av dokumenter: sakspapirer, brev, foredrag og utkast til bokmanuskripter. Dermed kaster materiale ikke bare lys over virke til en fremragende vitenskapsmann, men også til sentrale trekk ved universitetets utvikling. Det er denne typen privatarkiver UB vil prioritere i framtiden.

I 1999 donerte familien til forfatteren Lars Berg hans privatarkiv til universitetsbiblioteket.  Manuskripter, om lag 750 brev og andre etterlatte papirer er blitt ryddet og fått plass i 69 velfylte arkivbokser. Til tross for at UB ennå ikke har helt ferdigstilt Lars Berg-arkivet har det vært flittig utnyttet av forskere ved universitetet. Arkivet har blant annet vært brukt som grunnlagsmateriale til Jens Harald Eilertsens tobindsverk om nordnorsk teaterhistorie fra 2004 og 2005. Dessuten hadde materialet en sentral plass ved utstillingen Han som gikk først - Lars Berg 100 år som ble åpnet ved universitetsbiblioteket i mai 2001. Flere av bidragene i artikkelsamlingen og bokutgivelsen med samme navn (http://www.ub.uit.no/ub_pres/ravnetrykk/ravn31.htm) fra 2004 var basert på studier i UBs privatarkiv nr. 4: Lars Berg-arkivet. En student på bibliotekkunnskap har levert sin prosjektoppgave omkring ordningen av dette arkivet.

 

Tuberkulose

Mot slutten av 1980-årene tok  den allsidige forfatteren Dag Skogheim til å skrive bredt anlagte om bøker den tabubelagte folkesykdommen tuberkulose. Han skrev om sykdommens som sosialt, kulturelt og medisinsk fenomen og om sine personlige erfaringer som tæringspasient. Disse bøkene var basert på en omfattende innsamling av intervjumateriale blant sykepleiere, leger og pasienter. Blant annet skrev han historien til LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke) i boka Gå foran, vis vei (1993).  Særlig for Sanatorieliv fra 2001 om tuberkulosens kulturelle avleiringer høstet Skogheim stor anerkjennelse. Arkivsakene, billedmaterialet og intervjuene som Skogheim systematisk har samlet inn i forbindelse med dette arbeidet er donert til Universitetsbiblioteket i Tromsø.

Avleveringen fra Skogheim er ikke sluttført, men så langt har UB mottatt nærmere 190 kassetter med helt unikt intervjumateriale – de fleste intervjuene er gjort med tæringspasienter og helsepersonale fra hele Nord-Norge. Samlingen må karakteriseres som meget interessant og verdifull. Fagområder som medisin, helsefag, sykepleievitenskap, sosialpolitikk, historie og litteratur vil kunne dra nytte av samlingen. Universitetsbiblioteket har allerede merket interesse for samlingen. Kassettene vil i nærmeste framtid bli sikret bedre bevaring gjennom overføring til digitalt format.

 

Håndskrifter

Foruten de privatarkivene jeg har nevnt ovenfor, har UB mottatt store mengder materiale fra forfatteren og politikeren Kjell Fjørtoft. Ordningen av disse arkivaliene er i sin sluttfase. Vi kan også nevne Regine Normann-arkivet som er ordnet og katalogført av hennes biograf Liv H. Willumsen.

Universitetsbiblioteket har bare noen få håndskrifter, men vil satse på å få mikrofilmet slike skrifter med nordnorsk relevans. Flere originale håndskrifter med interesse for UB i Tromsø befinner seg ved Det kongelige Bibliotek i København. Her kan nevnes håndsskrifter fra Knud Leem, Hans Paus og Hans H. Lilienskiold. Vi har fått filmet noen av disse og flere står for tur.

 

Bruk

Privatarkivene ved Universitetsbiblioteket i Tromsø er tilgjengelig for bruk på bibliotekets lesesal. Arkivene lånes ikke ut av institusjonen. Flere av arkivene inneholder sensitivt materiale slik at forskere må søke om innsyn og underskrive taushetserklæring før de kan få utlevert relevante arkivsaker.

 

Forespørsler om privatarkivene kan rettes til

---

Utviklet og tilrettelagt av Universitetsbiblioteket i Tromsø © 2008 - Universitetsbiblioteket i Tromsø