I arrangementskomitèen fant vi ut at vi kunne være interessant, som en kontrast til presentasjonen fra Tilburg, å vise hvor vi står her i landet, med hensyn til å utvikle det digitale biblioteket. Og da tenkte vi ikke først og fremst å trekke frem nok et foregangseksempel, men å vise hvor et "tilfeldig" valgt norsk universitetsbibliotek befinner seg. Derfor tok vi like godt UB-Tromsø som, om ikke tilfeldig så i alle fall nærliggende eksempel.

Internett er et nytt medium som har gitt oss nye muligheter. Hva gjør vi ut av dette? Hva bruker vi nettet til?

 Der vi befinner oss er nok et resultat av vi har dansa "hit eit steg og dit eit steg", heller enn et resultat av en klar strategisk plan. Men mangel på en strategisk plan gir jo frihet, noe som kan virke stimulerende i seg selv. Blandt fagreferentene er det en smule varierende i hvilken grad man har benyttet seg av friheten. Noen har gjort ingenting. Noen har gjort litt, og noen har gjort litt mer.

 Vi kan vel skille mellom to ulike måter å bruke nettet:

 1: Som annonsemedium: Vi forteller hvilke tilbud og tjenester biblioteket har å tilby.

 2: Vi bringer bibliotektjenester ut via nettet.

 - Eks. diskusjonsmøtet på mandag ("Biblioteket og digitale tjenester - en strategi for

Universitetet i Tromsø")

- Nye bøker

- Nye tidsskriftshefter

- Endring i tidsskriftshold

- Nye fullteksttilbud

- Kurstilbud m.m.

Nye bøker: Vi lager en nyhetshylle på veven. Nyhetshyller hører hjemme i et bibliotek. Slike er viktige for at nyheter ikke skal drukne i de ordinære hyllene. Generelt sett så tror jeg det er viktig at vi prøver å henlede oppmerksomheten på lokale anskaffelser og lokal bestand. Med alle tilgjengelige søkeredskaper har fjernlånsønskene gått rett til værs. Ved å fokusere på lokalt tilgjengelig materiale kunne man kanskje redusert omfanget av fjernlånsønsker.

 Hvordan organiserer vi arbeidet med å lage vevsider?

 Ved UB i Tromsø har vi nettopp fullført arbeidet med å lage ny struktur og nytt utseende på våre vevsider. Utseendemessig har vi nå tatt i bruk malen som benyttes av universitetet forøvrig. Strukturelt har vi skilt ut noen hovedområder som er klikkbare overskrifter på UBs hjemmeside. En av disse overskriftene heter "Fagene", og ved å klikke på den får man opp en liste over alle fagene hvor det gis hovedsundervisning. De enkelte fagreferenter er så ansvarlig for å fylle sine vevsider med innhold.

 Hvordan lager man slike sider? Er det mye arbeid?

Eksempel: Jus

 Jus-fagreferenten bruker, i likhet med enkelte andre, programmet filemaker: Det kopieres fra Bibsys inn i en filemaker-fil. Ett felt for hver interessant informasjon: Tittel - forfatter - klassifisering - objektid ...

 I filemaker lager man så, en gang for alle, en formel som setter de rette html-kodene foran og bak de ulike feltene; tittel, forfatter o.a., avhengig av hvordan man ønsker at vevsiden skal se ut. Denne formelen lager man altså en gang for alle. Arbeidsmengden med kontinuerlig å oppdatere ei slik informasjonsside blir derfor begrenset. En liste kan så kjøres ut fra filemaker med passende intervaller; en gang pr uke, en gang pr dag el.lign.

 Filemaker gjør det enkelt å lage lister med den informasjonen man ønsker. I tillegg kan man jo bruke filemaker til å holde en smule kontroll med sitt eget fagreferentansvar. Blir alle fag og undergrupper av fagene ivaretatt som de bør?

 Hvordan presenterer man slike sider?

 Dette er ikke uviktig. Vevsidene må være velordnet. De skal ikke nødvendigvis være fancy; kanskje tvert imot. De skal gi et seriøst preg. Fancy sider blir fort mer forvirrende enn informative. Enkle, pene, oversiktlige og informative vevsider er tingen. I eter-mediene, radio og TV, snakker man om lytterne/seernes kanal-lojalitet; som omhandler hvor tilbøyelig disse er til å skifte kanal. Jeg tror vi kan være enige om at lojaliteten overfor en vevside, mao. terskelen for å klikke seg bort fra en vevside er temmelig lav for de fleste av oss. Hvis siden ikke tiltaler oss, hvis den er mer forvirrende enn informativ, da surfer man videre. Og ikke minst, vevsider som aldri oppdateres vil folk raskt bli lei av å surfe innom.

 Økonomifags-vevsider

 Jeg bruker ikke filemaker til å lage mine økonomifaglige vevsider (men jeg tror jeg kommer til å begynne med det). Jeg lager lister ved å klippe og lime fra Bibsys og direkte inn på lista. Og så kopierer jeg de nødvendige html-kodene fra en av de postene som allerede ligger i lista. Det går relativt raskt. Men fleksibibliteten er liten. Hvis jeg f. Eks. har lyst å endre på hvordan lista ser ut, må jeg gå gjennom og gjøre endringer for hver enkelt post.

 Enkelte har laget lister over tidsskriftene på sine fagområder. Slike lister kan man selvsagt lage på samme måte som man lager lister over (nye) bøker, enten som enkle (statiske) lister (med peker til Bibsys-posten), eller men kan ta i bruk filemaker som ovenfor omtalt.

Ved RMH-biblioteket har de laget en filemaker-base som inneholder alle tidsskriftene ved avdelingsbiblioteket.

 Så er det utviklet et program (av Tore Brattli) som søker i denne basen, og genererer vevsider. Hver gang man klikker seg inn i disse tidsskriftssidene, så gjør man egentlig et søk i basen, og resultatet av søket vises så på vevsiden.

Eksempler:

Generell - Realfag - Kjemi - Biokjemi

Generell - Realfag - Informatikk - Med underemner - Bare abonnement - Nye hefter

Generell - søk på "aquacult"

Nye tidsskriftshefter:

Èn gang i uken gås det igjennom hva som er ankommet av nye tidsskriftshefter, og som er å finne på nyhetshylla. Man krysser så av i filemaker, i et angitt felt, for disse tidsskriftene. Det er det hele, og tar 10-15 min, hver gang, ifølge Tore Brattli. Dermed har man altså laget en nyhetshylle på veven, også for tidsskriftene.

E-post er veldig effektivt som annonsemedium. Eksempelvis annonsering av oppsigelser av tidsskrifter; nye fullteksttilbud; kurstilbud. Med e-post når man direkte de det gjelder, uten for mye arbeid. Nyheter som ligger på veven når kun de som aktivt går inn på disse vevsidene. E-postlister over grupper av mottakere er meget effektivt; eks. grupper av vitenskapelig ansatte innenfor et fagområde.

 Dette er "push" mot "pull": Skal vi satse på at våre brukere selv går inn på nettet og trekker ut det de har behov for av informasjon, eller skal vi dytte informasjonen på dem? Det er opplagt at push er mer effektivt.

Eks. - litteratursøking via nettet / veven: Webspirs / Winspirs m.fl.

- innholdsfortegnelser fra tidsskrifter: ISI / peker til hjemmesider fulltekst på nettet

 2.1. Fulltekst på nettet:

Vi har mottatt flere ulike pakketilbud av fulltekstbaser. Alle sammen er av typen "Alt eller intet". Dvs. at vi har null fleksibiblitet utover det å si ja takk eller nei takk. Dette er i strid med det vi er vant med, nemlig at vi velger fritt hvilke titler vi ønsker. Fordelen med slike pakker er at de gir relativt mye igjen for pengene, i hvert fall om vi nøyer oss med å telle antall titler som inngår i pakkene.

Et annet poeng som bør vurderes nøye er hvordan tidsskrifter i fulltekst best presenteres overfor brukerne. Hvordan kan vi legge forholdene til rette for at brukerne får best mulig nytte av fulltekst-abonnementene? Det er ikke nok å få tilgang til en rekke titler i fulltekst. De aktuelle titlene og innholdet må også være lett tilgjengelig.

Hvordan brukes tidsskrifter i den akademiske verden? Til en viss grad har brukerne et sett med titler som de liker å kikke i hver gang det kommer nytt nummer. Da er det nok å vite hvor de finner det aktuelle tidsskriftet og klikke seg frem. I dette tilfellet er pakkeløsningene OK. Den enkelte bruker kan undersøke hvilke interessante titler pakken inneholder, og så gå inn med jevne mellomrom og lese i sine favorittidsskrifter, og ta utskrift av det man ønsker. En "current avareness"-tjeneste (hva heter det på norsk?) er gjerne ønskelig, slik at man blir gjort oppmerksom på når nytt nummer foreligger.

Verre er det i de tilfeller hvor man har fått en eller flere referanser til artikler som man ønsker å se nærmere på. Hvordan skal en bruker da gå frem? I før-fulltekst tid; dersom man har en referanse til en artikkel, må/bør brukeren først sjekke om det aktuelle tidsskriftet og rett årgang og nummer finnes ved sitt lokale bibliotek. Dette kan man gjøre ved hjelp av Bibsys, eventuelt via en lokal tidsskriftsliste. Med andre ord, man har ett register som må sjekkes. I en fulltekst-verden bør vi tilstrebe ikke å gjøre det vanskeligere for brukerne å orientere seg i bibliotekets tilbud.

Men hva blir situasjonen med slike pakker? Hvis man har en referanse som man ønsker å se nærmere på, så må man altså først sjekke fulltekst-basen for å se om artikkelen kan hentes ut derfra. Har man flere slike pakker må hver av disse sjekkes. Og dersom tidsskriftet ikke finnes der, må man se om det finnes i papirformat, ved å sjekke Bibsys eller den lokale tidsskriftsliste. Jeg er redd dette blir mer tungvint enn det brukerne setter pris på. Med andre ord, vi kan få problemer med å få brukerne til å nyttiggjøre seg fullteksttilbudene som vi betaler for. Så selv om slike pakker er prisgunstige i form av kroner pr tittel, kan nytten pr anvendt krone bli relativt liten.

En modell som jeg tror vil være bra, er å ha ett sted på nettet som gir brukerne informasjon om hvilke tidsskrifter biblioteket har tilgang til, enten dette er i papirformat eller i elektronisk format. Denne lista må gjøre det klart hvilke tidsskrifter som finnes i papirformat, og hvilke som er tilgjengelig elektronisk. Og for de sistnevnte må det da være enkelt å klikke seg over til fulltekstversjonen, hva enten denne befinner seg i en pakke eller ikke.

De fleste pakker inneholder en base med bibliografiske referanser, i tillegg til fulltekst-titlene. Jeg har liten tro på nytteverdien av den bibliografiske delen av slike pakker. Så lenge det er andre, gjerne fagspesifikke bibliografiske baser som er bedre, vil og bør de andre brukes først. Og jeg er skeptisk til å ha for mange alternative baser. Dette øker forvirringen blandt brukerne.

En god modell vil være å ha linker fra f. eks. webspirs eller andre gode bibliografiske baser til fulltekstversjon for de artiklene i en treffliste som man har fulltekst tilgang til. Og informasjon om hvilke artikler som biblioteket har i papirutgave. Hvordan kommer vi dit?

3. Veien videre_

Som sagt har vi ved UB Tromsø dansa oss fremover på den digitale veien, uten altfor klare strategier eller planer, og uten for mye prosjektorganisering. Skal vi komme videre tror jeg det er viktig å stake ut veien videre gjennom slike prosjekter. De nye vevsidene våre er resultat av et slikt vellykket prosjekt, under utmerket ledelse av vår IT-leder Stein Høydalsvik. Uten prosjektorganisering (og gjerne en overordnet plan) vil man ha vanskelig for å komme seg videre, og man vil lett bli et offer for alle "omreisende" kremmere som har mer eller mindre gode produkter å selge. Man vil lett bli ledet dit kremmerne vil, og dit man ut fra egne behov bør gå.

Den digitale verden gjør det mulig å desentralisere oppgaver, heter det. Det er mulig, men den medaljen har også to sider. Den samme teknologien gjør det nemlig (minst) like lett å sentralisere. Derfor tror jeg de vitenskapelige bibliotekene i en digital verden i større grad enn nå bør satse på å spesialisere seg på de områder hvor man har forutsetning for å bli ledende.

Mange takk for oppmerksomheten.