Referat : Digitale dokumenter: utfordringer og muligheter. Hvilken rolle ønsker BIBSYS?

ved Ole Husby, BIBSYS

Ole Husby åpnet foredraget med å beskrive det digitale biblioteket, der samlingene er digitaliserte/kan leveres på digital form og som regel finnes i distribuert form. Det digitale bibliotek gir også tilgang til ikke-digitaliserte samlinger via referansedatabaser. Tilgang skjer via internett ( vesentlig world wide web). Enhetlige og funksjonelle grensesnitt samt mulighet for systemsamvirke er viktig for å sikre tilgjengelighet. Dette oppnås gjennom bruk av standardiserte systemer for metadata, søkeprotokoller og presentasjonsformater.

Et digitalt objekt defineres som et objekt som er lagret på et data-medium. Her anvendes gjerne begrepet DLO - DokumentLignende Objekt, mens begrepet dokument gjerne reserveres for objekter som har likhetstrekk med tradisjonelle dokumenter, der hovedinnholdet er tekst..

Et nettdokument befinner seg "på nettet", og kan være både dynamisk og flyktig (vekk i morgen). Dermed vil et dokument som er lagret på en diskett eller CD-ROM som befinner seg fysisk i bibliotekets samlinger, ikke være et nettdokument.

Dokumentlokatorer ("hyllesignatur") for elektroniske objekter er et viktig begrep. I øyeblikket er URL (Uniform Resource Locator) er den vanligste lokatoren, men problematiseres av at det er en fysisk lokator. Dersom et dokument skal flyttes, må URL endres. Dette skaper store problemer; det antydes at Alta Vista inneholder ca. 15% døde lenker. En bedre lokator vil være URN (Uniform Resource Name), som er en symbolsk (logisk) lokator som ikke peker til URL, like lite som ISBN peker til hyllesignatur. Her vil det være behov for en søketjeneste, der det slås opp på en logisk adresse og får en eller flere fysisek adresser. Dette vil være implementert i Netscape slik at browser finner ønsket dokument. Her i Norge tar NBR seg av administrative løsninger for dette. Tilsvarende systemer som URN er Handles og DOI (Digital Object Identifier).

Gjenfinning av dokumenter kan skje på ulike måter, ved å bla i lister og andre oversikter (browse), søk i automatisk genererte søkeindekser (search) eller å følge hypertekst-lenker usystematisk (surf). Ved browsing er problemet at listene (f. eks. Yahoo) bare dekker en liten brøkdel av nettdokumentene. Det mangler et standardisert emnehierarki, og klassifikasjon og eventuell katalogisering er ofte utført av "amatører". Et annet problem er manglende vedlikehold av lenkene. En search-strategi problematiseres av at søkemekanismene er nokså enkle, og at robotene har mangelfullt datagrunnlag. Dette gir som resultat at søket får dårlig presisjon og mangelfulle dokumentbeskrivelser.

Metadata er et viktig begrep. Nettdokumenter stiller nye krav til metadata, og det er økte krav til standardiserte beskrivelsesformater og regelverk. Katalogiseringprosessen må distribueres, men først må den forenkles. Innholdsrelaterte metadata er fortsatt viktige, men det er et stort og nytt behov for metadata for lokaliseringsinfo, adgangsrett/opphavsrett/bruksrett, pris- og betalingsmekanismer. Dublin Core er et viktig metadatasystem, men det vil sannsynligvis ikke bli enerådende.

Systemsamvirke er et sentralt begrep. Brukerne ønsker å forholde seg til et fåtall tjenesteleverandører/passord/betalingsavtaler. Det digitale biblioteket samler adgang til nettverksressurser og tilbyr enhetlige søke- og tilgangsmekanismer.

BIBSYS Digitalt Bibliotek er et BIBSYS-prosjekt som går fra 1998 til 2000, der målet er å etablere interne digitale samlinger, med samordnet tilgang til eksterne digitale samlinger og kobling til BIBSYS-databasen. Det planlegges samarbeide med utgiver om akvisisjon, digitalisering, lagring, katalogisering og indeksering. Som et prøveprosjekt har man scannet inn en del av DKNVS Skrifter, en av verdens eldste løpende skriftserier. Disse er nå katalogisert og søkbare via BIBSYS web-søk. Dette er det første forsøket på å håndtere alle delene i prosessen. Eksterne samlinger vil tilgjengeliggjøres på en måte som er tilpasset brukerne til BIBSYS. Det skal være full teknisk kontroll med innkjøpte/innleide data, og andre viktige tema er ulike tilfgangsmekanismer( søkergrensesnitt, søkeprotokoller, adgangskontroll, betalingsformidling). Andre løsninger er at BIBSYS oppretter lenkemuligheter fra artikkeldatabaser til elektroniske fullteksttidsskrifter. Dette medfører en del tekniske utfordringer. Videre ser BIBSYS for seg nasjonale fellesavtaler, der BIBSYS ønsker å delta i forhandlingsprosessen for å kunne vurdere tekniske løsninger: abonnementsordninger (samarbeidsavtaler, ISI-modellen), tilgangsmekanismer.

I dag skjer det en begrenset katalogisering av webdokumenter i BIBSYS. I forbindelse med Dublin Core metadatasystem er BIBSYS engasjert i prosessen via Nordisk Metadataprosjekt. Nordisk web-indeks er etablert med søkedatabase i hvert av de nordiske land, og målet for prosjektet er at systemet skal perfeksjoneres når det gjelder katalogisering/gjenfinning. Det er stort behov for utvikling på emnehierarkier. Her markerer SBIG (Subject-Based Information Gateway) seg som et høykvalitetsverktøy. Dette burde være en naturlig oppgave innen BIBSYS-samarbeidet, og fagreferentene utgjør en viktig ressursgruppe her. Samarbeidsavtaler er viktige, likeledes stadardisering av formater. Det mangler for øvrig en norsk Dublin Core-instans som kan koordinere!

Samarbeid er viktig, både når det gjelder avtaler (abonnementer, rettigheter, betalingsordninger), standardisering (lagringsformater,metadatasystemer, emneord/klassifikasjonssystemer, søkeprotokoller, attributt-sett) og fellesoppgaver (emnehierarkier, metaressurser, URN (eller andre lokatorer), norsk URN-koordinering).

Eksempel på elektroniske nettdokumenter i BIBSYS ble til slutt presentert, der man kan velge ulike formater (MARC, Dublin Core, ProCite osv).