"Elektroniske tidsskrifter"
Hans Geleijnse
(kort referat v/ Leif Longva)
Tidsskrifskrisen:
- Antall tidsskrifter øker
- Abonementsprisene øker raskere enn budsjettene vokser
- Bibliotekene kan bare abonnere på et (stadig mindre) utvalg av tidsskriftsfloraen
- Man er helt avhengig av å gjøre bruk av fjernlån
Når en artikkel publiseres overdrar forfatteren sin copyright til forlaget, vanligvis gratis.
Forfatteren er vanligvis en forsker/professor ved en vitenskapelig institusjon, og leserne er det
samme. Ved hjelp av copyrighten kan forlaget forlange høy pris for de som ønsker å lese artikkelen (abonnere på tidsskriftet). De vitenskapelige institusjonene må altså betale mye for å få tilgang til det som deres egne ansatte produserer
Denne modellen er ikke nødvendigvis en modell for fremtida. Med internett og elektronisk format er det usikkert hvem som skal (kommer til å) gjøre hva. Det er mange spillere på banen, og det foregår mye posisjonering.
Man kan skille mellom to ulike strategier:
1) Det enkelte biblioteket kan gå i forhandlinger på egen hånd om lisensavtaler med de ulike forlagene.
2) Bibliotekene kan gå sammen om fellesavtaler.
Fordeler med 1):
- Man får skreddersydde avtaler.
- Det vil være lett å integrere de elektroniske tidsskriftene med den lokale katalogen, og tilpasse de elektroniske tidsskriftene til den lokale edb-infrastrukturen.
- Man kan fokusere / abonnere kun på de tidsskriftene man egentlig er interessert i.
Ulemper med 1):
- En dyr løsning
- De nødvendige forhandlingene er vanskelige og tidkrevende; man må forholde seg til mange ulike forlag.
Fordeler med 2):
- Man får tilgang til langt flere titler.
- Bibliotekene får en sterkere posisjon enn om de står alene.
- Bibliotekene kan dele sin samlede ekspertise med hverandre.
- Man oppnår relativt sett lavere priser enn ved modell 1).
Ulemper med 2):
- Tidkrevende. Man må forholde seg til de andre bibliotekene, i tillegg til forlagene
- Man må abonnere på titler som man egentlig ikke har behov for.
Hans Geleijnses anbefalinger er:
- Fokuser på lisensavtaler for et begrenset antall titler.
- I tillegg kan man inngå "pay-per-view"-avtaler for en del andre tidsskrifter.
- Man må fortsatt holde fast på mulighetene for fjernlån.
- Man må få til en modell med gode referansedatabaser, som har pekere til tilgjengelige fulltekst i elektronisk format.
- Man må sikre seg adgang til å få ut god statistikk over bruken.
- Det er en dårlig modell å ha ulike innganger (og ulike brukergrensesnitt) til de ulike forlagenes/agentenes baser eller pakker.
- Ved behov for oppsigelser av tidsskrift bør man vurdere å beskytte utgivelser fra vitenskapelige institusjoner fra oppsigelser.
Prinsipper for lisensavtaler:
Nederlandske og tyske (m.fl.) universitetsbibliotek har blitt enige om et sett av prinsipper som
utgangspunkt for lisensforhandlinger med forlagene. Tanken er at bibliotekene skal stå sterkere ved å stå sammen om slike prinsipper. Prinsippene kan sammenfattes slik:
- Bibliotekene vil opptre som et konsortium (eller stå sammen ved å holde seg til de angitte prisnipper).
- Bibliotekene vil ikke aksepter klausuler om at abonnementer ikke kan sies opp.
- Lisensene skal gi adgang til ikke-kommersiell "fair use", inkludert ubegrenset adgang til å lese på skjermen og til å laste ned dokumentene.
- Ikke-kommersielt fjernlån skal være tillatt. Spesielle betingelser for fjernlånene kan diskuteres.
- Bibliotekene må ha tillatelse til å arkivere materialet for ettertiden.
- Man er villig til å betale ekstra for den elektroniske versjonen kun i en overgangsperiode.
- En rimelig pris for kun elektronisk versjon er om lag 80% av papirutgavens pris.
- Bibliotekene må ha adgang til å hente ut detaljert statistikk over bruken av de elektroniske tidsskriftene
Disse prinsippene har blitt møtt med stor interesse i en rekke land. Man finner mer om dette initiativet på følgende url: http://cwis.kub.nl/~dbi/cwis_eng/license.htm
Konklusjoner:
Det er nødvendig med en balanse mellom rettighetene til forfatterne, rettighetene til forlagene og interessene til almenheten. Bibliotekene bør ta vare på almenhetens interesser. Ingen av de andre aktørene gjør det.
Anbefalinger: