ved biblioteksdirektør Hans Geleijnse, Tilburg University Library

(Kort referat v/ L. Longva)

I 1983 ble en plan for videreutdanning av de ansatte ved Tilburg Univ. Library (TUL) iverksatt. De ansatte ble forespeilet en fremtid med store endringer i biblioteket. Dette ville nødvendiggjøre endret kompetanse blant de ansatte, som ble oppfordret til kompetanseheving gjennom kursing. Flertallet av de ansatte fulgte oppfordringen.

I 1989 ble det vedtatt å bygge nytt bibliotek. Hittil hadde biblioteket vært spredd på seks ulike steder på campus. Det ble vedtatt en handlingsplan, som skulle gjøre det nye biblioteket til et senter for dokumentasjon, kommunikasjon og informasjon:

Bibliotekets tjenester skulle bringes ut til ansatte og studenter via den enkeltes PC. PC-ene skulle være integrerte, slik at alle ulike programmer og tjenester som ble gjort tilgjengelig, skulle være tilgjengelig fra enhver PC. "The information cycle": Det er de samme personer som konsumerer og produserer informasjon, og de nødvendige verktøyene må derfor være tilgjengelig fra et og samme arbeidssted.

Handlingsplanen kan skisseres som følger:

1. En visjon som staker ut hvor man vil.
2. Samarbeid mellom biblioteket og universtetets edb-senter (IT-senter).
3. Man måtte få bibliotekets og universitetets styre til å dele visjonen og endringsplanene.
4. Samarbeid med andre er nødvendig: andre bibliotek, agenter og leverandører av tjenester, herunder forlagene.
5. Investering i de ansattes kompetanse.

Målsettingen for det digitale biblioteket er å gi tilgang til informasjon:

• All sekundær informasjon skal være i digital form.
• Sømløs forbindelse mellom den sekundære og den primære informasjonen, hva enten den er i papirformat eller elektronisk.
• Tilgang til informasjon uansett hvor denne befinner seg.

Kritiske momenter for denne målsettingen er:

• Mengden av tilgjengelig materiale i elektronisk format er begrenset.
• Mange ulike brukergrensesnitt gjør det vanskelig for brukerne.
• Brukerne er svært forskjellige mht. hvor fort nye tjenester og ny teknologi adapteres.
• De ansatte er dårlig forberedt på de nødvendige omstillinger i biblioteket.
• Man må gjennom en periode der både papirformatet og elektroniske formater må betjenes.

Tidsskriftskrisen:

• Antall tidsskrifter øker, og bibliotekene kan bare abonnere på et utvalg. Man er følgelig avhengig av å kunne benytte fjernlån.
• Prisene øker raskere enn budsjettene.
• Forlagene vil gjøre hva de kan i kampen om fjernlånene. De vil akseptere fjernlån kun dersom de selv får en kompensasjon.

Erfaringene er at studentene adopterer de nye tjenestene raskt. Tilbudene om Internettadgang blir relativt raskt adoptert av alle. Andre tjenester tar det lenger tid å få innarbeidet; gjerne tre - fem år.

Brukerundersøkelser viser at brukerne er fornøyd med biblioteket sitt. For de vitenskapelig ansatte, er det samlingene som er den viktigste faktoren i biblioteket. For studentene er det bibliotekspersonalet som blir angitt som den viktigste faktoren mht. om biblioteket er bra eller ikke.

- Fokus på bibliotekets egne, interne brukere.

- Beholde den integrerte PC.

- Optimalisere integrasjonen med undervisningen og læringen.

- Beholde en ledende posisjon i Europa.

- Online Contents: Elektronisk (fulltekst) tilgang til tidsskrifter som biblioteket abonnerer på.

- "Pay-per-view"-tilgang til et utvalg av tidsskrifter som biblioteket ikke abonnerer på.

- Arbeidsnotater: nasjonal base innen økonomi gjør alle slike notater tilgjengelig elektronisk.

- Èt felles brukergrensesnitt for flere ulike baser, med mulighet for simultan søking i de ulike

basene.

- I samarbeid med Faculty of Law etableres et reviewed elektronisk tidsskrift: The Electronic

Review of Comparative Law. (Man bør ikke utelukkende sitte og vente på hva forlagene

gjør mht. elektronisk pubilisering; bibliotekene bør gjøre en innsats på dette området selv.)

1. Man må ha en visjon som sier hvor man vil.

2. Samarbeid med andre bibliotek er nødvendig.

3. Edb-infrastrukturen må være up-to-date.

4. Man trenger støtte for sine planer fra universitetets ledelse.

5. Samarbeid / integrasjon mellom bibliotekets ansatte og de vitenskapelig ansatte.

6. Bibliotekspersonalet og dets kompetanse er en kritisk faktor.